Integrering og integreringspolitikk

Svenskene er negative til religion generelt og svært negative til muslimsk tildekking spesielt. De tror heller ikke at alle innvandrergrupper lar seg integrere på grunn av kulturell avstand. Det avdekkes i årets ”Mångfoldsbarometern”.

Ved å styrke undervisning i islam i den tyske skolen vil integreringen bli bedre, mener Tysklands undervisningsminister Annette Schavan. Ved å vise frem islam for alle elever, vil dette minske fordommer hos de tyske elevene, mener Schavan. Hvilke fordommer de tyske elevene måtte ha, defineres ikke. Ei heller sies det noe om hvilken islam som det skal undervises i. Alt er med andre ord som før.

Strammere lovgivning, og derav mer vellykket integrering, fremmes som hovedforklaringen på at ikke-vestlige kvinner i løpet av 17 år har gått fra å få dobbelt så mange barn som danske kvinner, til å få færre.

Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann, Per-Willy Amundsen, ønsker at kontantstøtten skal kobles til statsborgerskap. Samtidig ønsker Amundsen å stille flere krav for å oppnå norsk statsborgerskap. Dette vil få fart på integreringen mener Amundsen, men forslaget får ingen støtte hos Høyre og KrF.

På Aftenpostens forside 25.juni 2010 kunne vi lese: ”Innvandrerne har nå gått forbi resten av befolkningen innen høyere utdanning.” Sitatet er hentet fra Kristin Clemets signertspalte. For ifølge Clemet går integreringen så det suser. Når noen kritiserer hennes argumenter, er det kritikerne som ikke har skjønt så mye. Men Clemets ”faktaorienterte” debatt bygger i stor grad på myter som er på vei til å befeste seg.

Kulturforsker Kasper Støvrings bok ”Sammenhængskraft” er blitt møtt med stor og positiv interesse. Men i boken fremfører Støvring kvass kritikk av multikulturalismen, og foreslår at innvandrere skal assimileres. Kultursosiolog Jean Fischer påpeker at begge deler er ”voldsomt politisk ukorrekt”. Derfor forventet Fischer at kritikerne ville kaste seg over Støvrings bok. Men nei, så skjedde ikke. Hvorfor?

Necla Kelek, født i Tyrkia vokst opp i Tyskland, er berømt og beryktet for sitt krav om frigjøring av muslimske kvinner og for å kjempe mot at kvinner utsettes for vold i islams navn. I sin nye bok, ”Himmelreisen”, skriver hun at islam er en kollektivistisk religion, og at moskeene som muslimske foreninger bygger i Tyskland (og andre land) ikke fungerer som gudshus, men som ”politiske instrument”. Ny undersøkelse i Tyskland støtter oppunder Keleks kritikk av islam og integreringspolitikken. Ikke-muslimer er bedre integrert enn muslimer, halvparten av unge muslimer har vært voldsutsatt i hjemmet, og dess mer religiøse unge muslimer er, dess mer isolerer de seg fra omverdenen, samtidig som villigheten til å bruke vold øker i takt med religiøsitet. Islam passiviserer individet, sier Kelek. Overholder man islams regler og ber de fem daglige bønnene, trenger man ikke gjøre noe mer. Man belønnes med paradis.

Berøringsangst. Dette begrepet fikk føtter å gå på i Danmark da Anders Fogh Rasmussen overtog regjeringsskuta i 2001. Berøringsangsten for all ukultur som særlig muslimske innvandrere brakte med seg i koffertene, særlig kvinneundertrykkingen. Nå ni år senere, ser vi hansken endelig tas opp av Ap-ledelsen. Jonas Gahr Støre har aldri formulert seg tydeligere i spørsmål om integrering. Han advarer mot berøringsangst; alt av problemer knyttet til innvandringen skal på bordet. Den norske ”bunnplanken” skal ikke røres, og i denne ”bunnplanken” spikrer Støre fast det samme verdigrunnlaget som HRS har messet om siden vi startet opp for ni år siden: ”ytringsfrihet, religionsfrihet, likestilling og likeverd”, sier Støre. Det bygger seg opp til en intens valgkamp i 2013, der innvandringen vil være det mest sentrale spørsmålet.

Med toppkarakter i 17 av 18 fag synes det å være lite pakistanskfødte Fizza Kanwal Arain (19) ikke kan få til. Selv i norsk fikk Fizza en sekser, og det bare etter ni år i Norge. Men selv hevder hun at hun sliter med dårlig hukommelse. Hemmeligheten er å følge med i undervisningen, sier Fizza.

”Er det greit at?” ”Vi må snakke om det.” Enten det er hijab, svømmenekt, kvinneundertrykking, søskenbarnekteskap, ja, så skal vi ifølge Jonas Gahr Støre snakke om det. Og snakke om det. Mannen er en talemaskin av høyeste rang. Alle skal gjøres til lags. Samtidig; mellom linjene ligger det et lite håp for oss som mener integreringspolitikken krever tiltak av det hardere slaget. Hvorfor skulle ellers Støre eksempelvis nevne forbud mot søskenbarnekteskap?

VG tar i disse dager et prisverdig blikk på det såkalte nye Norge. I en pågående reportasjeserie har avisen publisert en rekke interessante artikler og innlegg knyttet til innvandring og integrering. Hvor lenge VG har tenkt å holde dette fokuset vites ikke, men det er å håpe at avisen graver så lenge at de kommer til kjernen. For det eneste klandreverdige må være at ingen har gjort dette før, til tross for at innvandring og integrering har vært en av de mest sentrale tema de siste tiårene. VG har således brutt en barriere – vi verken kan eller bør tie lengre. For som VG forklarer: ”Et Norge i forandring trenger modige politikere og åpne debatter.”

Naser Khader langer ut mot de unge mennene, dertil danskfødte med innvandrerbakgrunn, som på lørdag kastet egg på sangeren Medina under en konsert i Danmark. Opprøret, som en liten gruppe muslimske unge menn sto for, hang sammen med at de mente at navnet Medina (også en muslimsk hellig by i Saudi-Arabia) ble griset til av sangeren Medina. Hun viser nemlig bar hud (skjelve, skjelve) og synger visstnok erotiske tekster (man kan jo gå i stå av mindre). Send dem til Medina på engangsbillett, tordner Khader, for denne atferden er et bevis på at vi begynner å akseptere mer og mer råtne egg. Dertil: noen verdier mer verdt enn andre. Si det høyt. Gjør noe med det.

En ung kvinne står frem i VG med hijab-valget sitt. Hun ”ønsker å være et bevis på det finnes muslimske kvinner som kan velge selv”. Motivasjonen er ikke minst at vi ”islamofobene” skal få oss en lærepenge. Vel, er det noen som er i tvil om at kvinner velger på alle nivå i livet, enten det er å bli sosialdemokrat, buddhist, kommunist, islamist og endog selvmordsbomber?

Ett av barne-, likestillings- og integreringsminister Audun Lysbakkens (SV) store traumer må være at hans politikk legger seg tettere og tettere opp mot HRS’ forslag. Lysbakken liker som kjent ikke HRS så godt, og han har tidligere annonsert på sin egen blogg at han opplever seg ”i dårlig selskap” når han er enig med oss. Vel, vi registrerer at han går mer og mer inn i det dårlige selskap.

SVs kronprins og nåværende barne-, likestillings- og integreringsminister Audun Lysbakken har et enkelt, men dobbelbunnet budskap: Det finnes negative sider ved innvandringen og integreringen. Men det skal vi ikke snakke så mye om, for det forhindrer integrering og skaper frykt (fremmedfrykt). Politikerne skal derimot fremheve mer av det som går godt, for det fremmer integrering og skaper håp. Kanskje Lysbakken skal overta posten til politimester Bastian?

Hanne Nabintu Herland tar et kraftig oppgjør i dag med snillismen og likegyldigheten som ligger som et kvelende teppe over innvandringsdebatten. Hun mener ”noen” må stoppe Abid Rajas usiviliserte dialogmøter. Og hun takker Håkon Haugli som ble møtt med et ”ukontrollert raseriutbrudd”, da han rettmessig kritiserte Rajas dialogmøter. Dialogmøtene, der det offisielle Norge ”skal stilles til veggs for å lytte til alt fra jødehatende utsagn til usiviliserte ikke-vestliges sjikanerende og nedsettende snakk om norsk kultur, under påskudd av at disse må forstås før de kan integreres”, er ”noe sludder. Den som ikke ønsker å innrette seg etter norsk lov og alminnelig høflighet overfor landet som har gitt både oppholdstillatelse og rause økonomiske stønader, bør forlate Norge når det måtte være. For i Norge er det norsk kultur som gjelder. Noen bør stoppe Raja i hans forsøk på å skape egne spilleregler for ikke-vestlige personer som vanskelig forstår seg på norsk kultur,” mener Nabintu Herland.

Tidligere byrådsleder i Oslo, Høyres Erling Lae, er uten tvil en velmenende mann. Et av hans velmenende prosjekter er integrering av innvandrere. Laes holdninger til integrering er tuftet på respekt for enkeltindividet og et åpent, søkende syn hva gjelder annerledeshet. Sine holdninger projiserer han velmenende på andre, og det er nettopp her Lae havner i sin egen felle: Alle er ikke som deg. Ikke like velmenende, heller.

Det er visstnok en forutsetning at man er homo for å vinne en taburett i Høyres fremste ledelse. Som om noen overhodet er så veldig interessert i hvem Bent Høie, Erling Lae, Per Kristian Foss eller André Oktay Dahl deler frokostkaffen med. Fokuset på seksuell legning er påtrengende, og det vitner om at den såkalte ”homokampen” ikke er kommet så langt som antakelig mange mener. Kan noen eksempelvis forestille seg at media setter fokus på at Høyres leder Erna Solberg er heterofil, og hva det betyr for hennes politiske syn? Men det som virkelig bekymrer er at disse homsene tar med seg sin erfaring som undertrykt minoritet og blåkopierer den over på innvandrere. Resultatet er en farlig utopisme. Resultatet er også at Høyre legger forholdene til rette for at jenter som Mari mobbes ut av skolen – fordi hun er blond og jente og dermed mindre verdt som menneske. Hvorfor er eksempelvis Høyre tilsynelatende langt mer opptatt av ”de nyes” menneskeverd enn ”de gamles”?

En kanton i Sveits har med et stort politisk flertall vedtatt at et lovforbud mot burka skal utredes. Målet er et nasjonalt forbud mot ansiktstildekning.

Hvorfor er det så mange utfordringer med integrering av muslimer? Ingen i Vesten har vel markert seg mer med særkrav enn nettopp muslimer. Men selv å si noe slikt høyt, er gjort skammelig – som om å fortie slike utfordringer løser dem. Den danske politikeren Naser Khader har utvist en positiv holdning til at muslimer generelt er åpne for en demokratisk tankegang, og har kritisert Ayaan Hirsi Ali for å være for pessimistisk når det gjelder forenligheten mellom islam og demokrati. Den danske psykologen Nicolai Sennels har sett nærmere på Ayaan Hirsi Ali versus Naser Khader.

Ayaan Hirsi Ali is back in town. Alle store danske aviser bringer intervju med den verdensledende islamkritikeren i anledning hennes nye selvbiografi og turne i Danmark. Som vanlig sier Hirsi Ali tingene ”lige ud”: Bort med muslimske skoler. Ut med innvandrere som bryter verdikontrakten med Danmark. Det muslimske verdisettet er i fullstendig kollisjon med vestens verdier. Muslimene i Europa må derfor kaste verdiene over bord. De virkelige feministene i dagens verden er hvite menn, de andre ”feministene” er opptatt av at mannen må dele på arbeidsoppgavene i hjemmet. Revurder hele innvandringen til Europa. Dette med mer forfekter Hirsi Ali i intervju i dagens Weekendavisen. Man skal lete lenge for å finne slik befriende lesning.

Ilham Hassan mener å legge seg ut med Gunnar ”Kjakan” Sønsteby. For Sønsteby har, i Hassans tolkning, kastet seg inn i islamdebatten (?), ved at han har oppfordret norsk ungdom til å kjempe mot alle trusler demokratiet utsettes for. Og så har Sønsteby tillatt seg å si at nye landsmenn må ”lære hva vårt demokrati er.” Men Hassan viser vrangvilje, og bruker heller Sønsteby som klatrestativ for egen historie.

Innvandringstempoet til Oslo kombinert med nordmenns flyttemønster vil kunne tømme bydeler for nordmenn. Dette viser tall HRS har funnet frem i offentlig statistikk. Gettoutviklingen i Oslo er et uomtvistelig faktum. I 2011 er det kommunevalg. Situasjonen utløser en rekke spørsmål: Vil Oslos politikere våge å ta utfordringen og legge en plan for hvordan situasjonen skal håndteres? Får vi en konsekvensanalyse av utviklingen? Vil lokalpolitikerne våge å legge press på regjeringen og kreve en ny innvandringspolitikk? Eller er det helt greit at den opprinnelige befolkningen skyves i mindretall i landets hovedstad?

Når det gjelder trafikkulykker er tallenes tale klar: Menn fra Midt-Østen og Afrika har dobbelt så høy ulykkesrisiko som norskfødte menn. Vegdirektoratet tar konsekvensen av dette, og ønsker å innføre nye rutiner for godkjenning av utenlandske førerkort. Mange grupper vil ikke lenger få sitt førerkort godkjent, men må starte på nytt i Norge.