Integrering og integreringspolitikk

Ikke religion og all kultur

Svenskene er negative til religion generelt og svært negative til muslimsk tildekking spesielt. De tror heller ikke at alle innvandrergrupper lar seg integrere på grunn av kulturell avstand. Det avdekkes i årets ”Mångfoldsbarometern”.

Rita Karlsen, HRS

Sociologiska institutionen ved Uppsala universitet begynte for noen år siden med den såkalte ”Mångfoldsbarometern” som årlig skal fange opp det svenske folkets innstilling til etnisk mangfold i samfunnet. Årets undersøkelse er den sjette.

Det er særskilt fire områder undersøkelsen konsentrerer seg om; arbeid, bosted, religion og kultur. Mångfaldsbarometern 2010 bygger på svar fra 1.083 personer i alderspennet 18 – 75 år. 12,3 prosent av utvalget er født i utlandet.

Undersøkelsen avdekker at mange svensker har god erfaring med nær kontakt og samarbeid med personer med innvandrerbakgrunn. I 2006 svarte 65,3 prosent at de hadde ”mycket eller ganska goda erfarenheter”, mens denne andelen i 2010 var økt til 67 prosent. Kvinner har i større utstrekning enn menn slike erfaringer, men den har derimot sunket noe siste år. For mens 71 prosent av kvinnene uttrykte slike positive erfaringer i 2009, var andelen i 2010 på 67,2 prosent.

Hva gjelder yngre svenske sine erfaringer, er det de negative erfaringene som øker. I 2009 svarte 11,4 prosent at de hadde negative erfaringer, mens denne andelen var økt til hele 20,3 prosent i 2010.

Undersøkelsen viser at svenskene stort sett er enige om at alle innvandrere skal ha de samme sosiale rettigheter som landets egen befolkning. Den har siden 2005 ligget på rundt 72 prosent, med 71,4 prosent i 2010. Derimot er ikke svenskene så fornøyd med å gi opphold til kriminelle innvandrere. Påstanden ”Alla utländingar som har begått brott i Sverige bör tvingas att lämna landet” har siden 2005 hatt støtte blant omkring 62 prosent, med 60,2 prosent i 2010. Forskerne mener dette kan forklares med en forventing blant svenskene om at innvandrere følger landets lover, hvis så ikke skjer, er de ikke velkommen.

Samtidig viser undersøkelsen at selv om de fleste svensker er positive til innvandringen er det også en økende gruppe med ”extrema, negative attityder” (det fremkommer ikke hva dette er). I 2005 ble disse anslått til 4,1 prosent, mens den ligger på 5,7 prosent i 2010. Hovedandelen av disse er å finne hos personer med lav utdanning (grunnutdanning), som er økt til 10,3 prosent i 2010, men den øker også blant dem med videregående utdanning, som endte på 7,8 prosent.

Det fremkommer videre at svenskene forventer at innvandrere anpasser seg ”vårt lands vanor”. 80,1 prosent mente dette i 2005, og i 2010 svarte 83,8 prosent det samme.

Men det fremkommer også en annen interessant faktor, nemlig at når man sammenligner holdningene knyttet til fødeland så viser det seg at de som er født i et annet land i Europa har mindre positive holdninger enn om man er født i Sverige.

Hva gjelder forholdet til religion viser det seg at hovedtyngden av svenskene er negative. På den negative siden lå 40,7 prosent i 2005, mens denne var steget til 49,2 prosent i 2010. Den andre store kategorien er dem som ikke bryr seg, men den er til gjengjeld minkende, fra 43,8 prosent i 2005 til 36,8 prosent i 2010. Vi ser også av tabellen, jf. under, at andelen som er ”mycket negative” øker; fra 6,8 prosent i 2005 til 11,9 prosent i 2010. Det er også sparsomt med dem som er ”mycket positiva”.

Et annet spørsmål som fulgte i kjølevannet av religion, var holdningen til muslimsk tildekking. Sprøsmålet lød: ”I flera europeiska länder är man kritisk mot att muslimska symboliska slöjor används offentligt. Vad tycker du om att dessa används i skolan eller arbetet? Sätt ett kryss för att markera vid varje typ av slöja”. Svarsalternativen var ”helt acceptabelt”, ”ganska acceptabelt”, ”tveksam”, ”ganska oacceptabelt”, ”helt oacceptabelt”, ”vet inte”. Svarene avdekket at hovedandelen mener det er helt eller ganske uakseptabelt med burka (88,8 %) og niqab (86,2 %). Noe mer aksept er det for chador (37,2 %), mener er hele 19,2 prosent usikker. Mest aksept er det for hijab, der 62,6 prosent finner det helt eller ganske akseptabelt, mens 59,4 prosent mener det samme om shayla. Se illustrasjon under.

Det heter videre at forskerne bak Mangfåldsbarometeren har konstruert en index som måler hvordan folket forholder seg til samtlige typer tildekking, som gir som resultat at 20,3 prosent viser en ekstrem stor motstand mot alle typer muslimsk tildekking. Hvorpå det heter: ” … något som kan anses vara en bra indikator for graden av islamofobi i Sverige.” Men hvordan dette skal kunne være en indikator for såkalt islamofobi sier de samme ingenting om, men jeg betviler at indikatoren vil gjøre noe suksess i en peer review.

Til påstanden om at ”Det finns grupper av invandrare som inte klarar av att integreras i vår kultur” har det siden 2005 vært en nokså stabil oppslutning. Rundt 64 prosent (64,1 % i 2010) mener at noen grupper ikke kan integreres. Studien avdekker at den kulturelle avstanden først og fremst knytter seg til innvandgruppene av iranere, irakere, kurdere, somaliere, kinesere, tyrkere, romfolket, chilenere, thailendere, jøder, russere, kroatere, serbere, bosniere, polakker og grekere. De nasjonaliteter som ikke anses å ha noen kulturell avstand er norske, engelske, finner, tyskere og amerikanere.

Se Mångfoldsbarometern 2010