Integrering og integreringspolitikk

Frihet og velferd, det er islam, det

Vår velferdsstat og vår frihet er islam i praksis. Dette påstår unge norske muslimer i en studie utført av Norsk senter for menneskerettigheter. Derfor fremmer islam integrering, påstås det. Ved å ta et fugleperspektiv på den muslimske verdenen, må man således kunne konstatere at islam har mislykkes noe voldsomt med sitt velferds- og frihetsprosjekt. Hva kan det skyldes, mon tro? Og er det nå slik at mer islam fører til bedre integrering?

Hege Storhaug, HRS

Det var i Islamabad i 1993 jeg hørte denne setningen første gang: ”You people are much better muslims than we are.” Dere henspeiler altså på oss i vesten. Setningen ble den gang formulert av en kvinnelig kunstner, som hadde plukket ut godbitene fra Muhammeds liv, altså når Muhammed oppførte seg etter vår standard humant. Når han var barmhjertig, rettferdig, ydmyk, og så videre – altså i tidlige perioder i Mekka før han hadde noen som helst makt. Fortsettelsen på hans liv som profet ble dessverre forferdelse. At vi i vesten er så ”gode muslimer” har leseren antakelig forstått at jeg har hørt mange ganger i årenes løp. I 1993 trodde jeg på islams barmhjertige og ydmyke ansikt. Masken ble imidlertid revet bort etter hvert som kunnskapen økte.

Norsk senter for menneskerettigheter er ikke kjent for progressiv tenkning, noe som gjenspeiler seg i deres undersøkelser og rapporter. Kritisk fornuft har sjeldent forrang for drømmeverdenen. For det er unektelig spesielt at forskerne ved instituttet på ramme alvor mener at aktive religiøse (muslimske) ungdommerm kan fremme integrering. Det er en påstand som går på tvers av en rekke internasjonale studier, som en dog viser at muslimske studenter ved universitetene radikaliseres og at muslimsk ungdom generelt er betydelig mer konservative og shariatro enn foreldregenerasjonen. Som Karen Jespersen og Ralf Pittelkow skriver i den rykende ferske boken Islams magt. Europas nye virkelighed, der de fremlegger et vell av dokumentasjon på radikaliseringen av muslimsk ungdom i Europa: ”

«Samlet sett er avstanden mellom muslimene og den øvrige befolkningen stor i Europa. Det gjelder de sosiale relasjonene. Det gjelder hvilket fellesskap man identifiserer seg med. Og det gjelder de verdier man har. Verdiforskjellene viser tydeligere enn noe en utvikling som går i retning av at de unge generasjoner blir mer religiøse og radikale” (s.61).

Jeg skal illustrere Jespersen og Pittelkows påstand med to eksempler: Mens 37 prosent av britiske muslimer i alderen 16 – 24 år ønsker at sharia står over britisk lovgivning, mener 17 prosent av muslimer over 55 år det samme. På universitetsnivå i Storbritannia mener 40 prosent et det er sterkt eller rimelig meget ønsket at sharia blir en del av britisk lov. Kun 37 prosent er imot. Hver tredje muslimske student mener religion kan rettferdiggjøre drap. Som Jespersen og Pittelkow kommenterer dette:

”Levende illustrasjoner av at utdannelse i seg selv ikke sikrer integrering. I en rekke vestlige land er muslimske studentorganisasjoner da også sterkt radikalisert.”

Leser man Dagsavisen i dag kan man forledes til å tro at religiøs vekkelse blant unge muslimer i Norge vil styrke integreringen. Man kan også forledes til å tro at vår velferdsstat er islam i praksis. Uten kritiske motspørsmål fremfører unge norske muslimer at ”Norge er mer islamsk enn Pakistan”, mens forsker Tore Lindholm siteres på dette: ”En mann som opplevde å bli alvorlig syk, fikk hjelp på sykehuset med en gang. Han fortalte at et godt utbygd system som tar vare på mennesker, er helt i tråd med islamske verdier.”

Den siste uttalelsen står ganske grelt i kontrast til virkelighetens verden, kanskje mest aktuelt i disse tider illustrert med at ahmadiyyamuslimer, hinduer og kristne flomofre nektes nødhjelp i Pakistan. Men dette er feil utgave av islam, at ikke-muslimer diskrimineres og behandles som annenrangs borgere?

Dagsavisen har snakket med studenter som er aktive i Muslimsk studentsamfunn, organisasjonen som notorisk inviterer renhårige islamister som foredragsholder. Medisinstudenten og leder av MSS Sofyan Iqbal sier:

– Jeg tror det er lettere å være muslim i Norge enn i mange muslimske land. Religion handler ikke bare om å tro, men også om handling, sier Raja.

Han viser til at Norge har religionsfrihet, demokrati og et velferdssystem i verdensklasse.

– Alt dette samsvarer med islam, men praktiseres ikke i mange muslimske land, sier Raja.

Hvorfor praktiseres ikke dette i ett eneste land i den muslimske verdenen? Se det spurte ikke journalisten om.

Det fremkommer også at det skjer en vekkelse blant unge norske muslimer, der man samles som ummah, ikke som muslimsk pakistaner, eller muslimsk iraker. En kvinnelig norskpakistansk student sier følgende: ”Tidligere snakket jeg alltid urdu med mine norskpakistanske venninner, i mitt nye religiøse miljø snakker vi alltid norsk.” Dette tolker Lindholm langt på vei som tegn på integrering!

– Det som går igjen i svarene er at islam danner fellesskap på tvers av etnisitet, klasse, kjønn og kulturell bakgrunn og at det bidrar til integrasjon, sier Lindholm.

Man må spørre seg: har Lindholm spurt intervjuobjektene om deres forhold til sharia? Har han spurt om likestilling, likeverd? Som det fremkommer i en studie i Storbritannia, mener et flertall av muslimer at muslimske kvinner ikke kan gifte seg med en ikke-muslim. Et stort flertall vil forby homofili. Rundt halvparten mener en kvinne må ha en verge for å kunne gifte seg. I underkant av halvparten mener at en muslimsk mann kan ekte fire koner. En tredjedel mener at det er forbudt å forlate islam og at straffen skal være døden.

Leder av MSS får avrunde artikkelen med at islam er integreringsfremmende. Rosinen i pølsa er ”Ramadansk”. Man mer enn hører inspirasjonen fra Tariq Ramadan som mener at unge muslimer må engasjere seg i de europeiske samfunnene for slik å kunne påvirke blant annet den juridiske utviklingen…

– Jeg mener man blir mer engasjert og får et større behov for å fortelle omverdenen om «hvem jeg er» og hvorfor. Det bidrar til høy samfunnsdeltakelse. Integrering handler jo nettopp om å delta i samfunnet, men samtidig kunne beholde egne verdier og eget tankesett, sier Raja.

Hvilke verdier og tanksett Raja beholder som integrert muslim i Norge, ble vi snytt for å vite.

Det hadde eksempelvis vært uhyre interessant om Raja kunne utdypet sine tanker rundt OICs «menneskerettighetserklæring».

Min tolkning av rapporten og presentasjonen er at islam er på fremmarsj – på tvers av etnisitet, og mot et økende ummah-fellesskap i de yngre rekkene, ikke minst ved universitet og høyskoler i landet.

Norge mer islamsk enn Pakistan