Hege Storhaug, HRS
Jeg er ikke en strateg av særlig høy rang, for å si det pent. Det er derimot Støre. Til gangs. Nå våkner utenriksministeren debatten om søskenbarnekteskap til live igjen. Debatten om et slikt forbud tror jeg at det var meg som dro i gang i 1998 da boken min Hellig tvang. Unge norske muslimer om ekteskap og kjærlighet (Aschehoug), ble lansert. Jeg foreslo i daværende Arbeiderbladet et forbud. Jeg hadde møtt titalls skjebner for praksisen, særlig blant pakistanere. Det var åpenbart for meg at ingen andre henteekteskapskonstellasjoner var mer befengt med ufrihet. Å si nei til nær slektning er eksempelvis mye vanskeligere enn å avvise utenforstående. Et forbud kan selvsagt enkelt unngås mellom to norske borgere, da det ikke er forbudt å leve sammen. Men å hente en ny ektefelle fra land utenfor EU-området kan reguleres og det kan fungere hvis forbudet følges av DNA-test med mer. Dette har vært HRS sin policy fra vi startet opp i 2001.
At Støre tar opp dette temaet nå som integreringsutvalget han leder i Ap skal starte opp arbeidet, tolker jeg til at sentrale krefter i Ap ønsker et forbud. Om dette skulle bli offisiell Ap-politikk tror jeg ikke før jeg ser det. For Støre og co vet at det vil vekke oppstand i sentrale ikke-vestlige/muslimske grupper. Ikke minst i ”pakistanerlobbyen” – på tvers av partigrensene. Jeg holder en knapp på at Støres uttalelser i dagens VG blir med nettopp ordene.
Uansett; Støre vil ha samtaler om det meste innen integreringen i tiden som kommer. Samtaler. Her er temalisten:
* Bør muslimske jenter få karakter i gym, dersom de ikke vil delta i svømmeundervisningen?* Hvem sitt ansvar er det å lære alle andre som kommer til Norge, utenom flyktninger, norsk?* Skal det være lov å gifte seg med sin fetter?* Bør det være lov å bruke hijab i grunnskolen?* Er det akseptabelt at det i enkelte innvandrermiljø er status at kona er hjemmeværende?* Er det akseptabelt at store deler av kontantstøtten går til innvandrerfamilier?* Er det greit at innvandrere ikke deltar på dugnader i borettslaget?* Er det greit at på enkelte grunnskoler i Oslo har over halvparten av elevene innvandrerbakgrunn?* Er det greit at skoleklasser ikke kan ha tradisjonell juleavslutning for ikke å støte elever som ikke feirer jul?
Vi skal også snakke sammen om frykt en 80 år gammel kvinne måtet ha for å gå ut døren hjemme, og hvis en 30 år gammel somalisk kvinne føler seg diskriminert i arbeidslivet. Dialogkongen tar kun ett standpunkt – utenom all snakkingen vi skal foreta i tiden som kommer: han er mot forbud mot hijab i skolen. Men også den debatten ønsker han velkommen.
Bakgrunnen for oppmerksomheten Støre får i dag, er nettopp ”bomben” om at Ap ”forbereder” oss på en dobling av innvandrerbefolkningen i løpet av 15 – 20 år. Verken Gud eller andre makter kan forhindre en slik utvikling, skal vi tro Støre og Ap.
Jeg ser også – til min forskrekkelse – at Støre mener jeg og likesinnede er martyrer. Og at det er ”helt legitimt”! Måtte Gud forby…
– Innen 15-20 år kommer en million innbyggere i Norge til å ha innvandrerbakgrunn. Det må vi leve med. Det gir Norge muligheter. Men da må vi våge å ta tak i tabuene rundt det, sier Støre til VG.Utenriksministeren leder Aps integreringsutvalg, som nå starter arbeidet med å vurdere om det skal lages et bedre regelverk for blant annet ekteskap, klær i skolen og hjemmeværende koner.- Er det akseptabelt å gifte seg med sin fetter?- Der jeg kommer fra er ikke det greit. Det tenker jeg er et tema som går på frihet for andre- og tredje generasjons innvandrere, dersom de systematisk må gifte seg med slektninger, sier Støre.StatusHan liker heller ikke at det i enkelte innvandrermiljøer er status å ha en hjemmeværende kone.- At kvinner velger å gå hjemme, er noe vi åpenbart ikke kan regulere oss bort fra. Men dette kan være i grenseland for hva som er frihet og hva som er tvang, sier Støre og understreker:- Kvinners stilling vil være helt sentralt i arbeidet. Vi må ha et regelverk som gjør det forbudt å gjøre noe som holder kvinner nede. Men også normer og verdier teller. Det må diskusjonen og debattene ta fatt i.På flere skoler i Oslo, har over halvparten av elevene minoritetsbakgrunn.- Jeg skal være varsom med å si at høy minoritetsandel i en skole er et problem i seg selv. Men balanse er klokt og jeg mener vi i noen sammenhenger må være åpne også for å se på skolegrensene.- Er det greit dersom skoler vegrer seg for å opprettholde norske tradisjoner knyttet til julefeiringen, i klasser hvor etnisk norske er i mindretall?- Det er ikke greit at det som er en rotfestet tradisjon i Norge settes til side. Men vi må jo tilpasse tradisjonene etter oppslutningen om dem fra dem som deltar.Støre vedgår at det på integreringsfeltet finnes grenser for hva samfunnet kan regulere. Men han understreker at det ikke skal hindre en debatt om også frykt blant nordmenn.- Dersom en 80 år gammel kvinne føler at det utrygt å gå ut i sitt eget borettslag, så skal vi snakke om det.Og dersom en 30 år gammel somalisk kvinne ikke føler seg velkommen i det norske arbeidslivet, så skal vi snakke om det og, sier Støre.Ifølge en rektorundersøkelse VG har gjort i grunnskolen, brukes hijab helt ned i første klasse på ti skoler i Oslo.Støre sier han er mot et forbud mot hijab i grunnskolen.- For meg er hijab fremmed. Men det blir noe martyraktig over å forby plagget. Men det er ikke tabu å mene at man bør forby det, det er helt legitimt, og jeg ønsker en slik debatt velkommen, sier Støre.