Rita Karlsen, HRS
Jeg er ikke så glad i å kommentere enkeltmennesker. En kan raskt havne ned i noe som til forveksling ligner psykoterapi, men i dag fraviker jeg prinsippet og tar sjansen. Rett og slett fordi Erling Lae er en mann som nyter stor respekt i vårt samfunn, og det er etter min mening også ærlig fortjent. Men det betyr ikke at jeg er enig med han, i alle fall ikke hva gjelder hans holdninger til integrering, hvilket i seg selv er utfordrende. Fordi det er nettopp ved uenighet man har mulighet til å bevege seg, og derfor lytter jeg til Laes integreringsprosjekt med stor interesse.
Det er mange som lytter til Erling Lae, kanskje spesielt i hans parti Høyre. Men jeg tror Høyre, og Norge, vil tjene på å være (mer) kritisk til Laes integreringsprosjekt. Rett og slett fordi ikke alle er så velmenende som Lae.
Lae er sterkt imot kontroll av enkeltindivider, i alle fall hva gjelder religion og religionsutøvelse. Mye, og etter min mening alt for mye, av Laes integrering handler om religion, eller mer konkret: om islam. Spørsmålet jeg sitter igjen med er om Laes holdninger er så preget av ham selv som person, som kristen, homofil mann, dertil kjæreste med en prest, at han ikke klarer å se virkeligheten som annet enn et prosjekt der annerledeshet gir et hav av muligheter. Der den som er annerledes må ta ”kampen”, og utføres «kampen» i respekt og kjærlighet, vil man nettopp oppnå respekt og kjærlighet. Åpenhet og tillit, er viktige stikkord. Litt sånn the big happy family.
Hadde verden vært slik som Lae tydelig ønsker den skal være, ville Laes prosjekt vært en innertier. Dessverre er ikke verden slik. Ikke er den befolket med Laer heller.
Høyre hadde nylig landsmøte. Her ble det lagt frem et resolusjonsforslag om integrering, basert på et utvalgsarbeid som nettopp Erling Lae har ledet. På landsmøtet innledet han debatten om integrering med et hovedinnlegg, som jeg i det følgende vil se nærmere på:
På et av møtene i utvalget som har arbeidet med denne resolusjonen, deltok den norske forskeren Whyn Lam. Hun kom til Norge som 5-åring. Hun kunne fortelle at hennes familie nå har reist til Australia. De kom hit for å bli norske. Det ble de aldri. Hva er grunnen til at man er australier etter 5 år i Australia, mens vi i Norge snakker om 3. generasjons pakistanere?
Jeg kjenner ikke til forskeren Whyn Lam eller hennes familie, men forstår at de har reist videre til Australia – og blitt australiere etter fem år der. Her ble de altså aldri norske, på samme måte som tydeligvis de med pakistanske røtter heller aldri blir norske, jf. at vi (Norge) snakker om 3.generasjons pakistanere. Men kjære Lae: Hvem er det egentlig som bestemmer hvem som er hva? For det første er det i vårt samfunn, sikkert velmenende nok, skapt stor usikkerhet om hva som er ”norsk”. Vi blir til stadighet påminnet om at det norske knapt nok eksisterer, og skulle det eksistere noe norsk så er det i konstant endring. Det nye vi. Hvordan skal vi da kunne definere noe begrenset i kategorien norsk? Alt er jo således norsk, også de nå ”nyfødte” australierne som altså selv ikke opplevde seg som norsk. Men det finnes en definisjon av norsk, den er rent statistisk. Der heter det at en norsk er en som er norskfødt med norskfødte foreldre og norskfødte besteforeldre. Den statistiske definisjonen kan vi like eller ikke, det er i seg selv uvesentlig, den er til for å kunne avgrense, klassifisere og sammenligne på ulike områder. Derfor kan vi snakke om 3.generasjon pakistaner, som også kan være vesentlig. La meg illustrere ut fra Laes illusoriske spørsmål: Jeg antar at når Lae sier 3.generasjon pakistaner tenker han på en person med pakistanske røtter som har pakistanskfødte besteforeldre, men som er norskfødt av norskfødte foreldre. Statistisk sett er det også riktig, men i praksis er de knapt eksisterende. Hvorfor? Jo, fordi norskfødte pakistanere (2.generasjon) henter ektefelle i Pakistan. Jeg antar du skjønner poenget mitt, og spørsmålet til deg er: Hva tror du dette gjør med integreringen? Hvilken betydning tror du dette har for Norge?
Så vil Lae synliggjøre sine egne ”fordommer”, som (selvsagt) med bevissthet ikke er ”farlig”:
Med innvandrer tenker jeg muslim, arbeidsledig og svak gruppe. Med muslim tenker jeg trangsynt. Med rumener tenker jeg tigger og sigøyner.
At du med innvandrer først og fremst tenker muslim synes jeg er fullt forståelig. Det sørger muslimer i aller høyeste grad for selv. Med i underkant av 3 % muslimer i Norge er det ufattelig hvor mye offentlig plass de tar – og får. Det er knapt noe integreringsprosjekt, uansett nivå og type, som ikke handler om muslimer på en eller annen måte. Se gjennom mediekommentarer og debattene på nett. Se på alle avisinnleggene (og da gjerne av personer med en eller annen innvandrerbakgrunn) som starter med innvandrere og ender med muslimer. Se på hvem som er representert i hvilke integreringsprosjekt eller –program. Se hvilke forslag som fremmes på Stortinget. Se hvilke kommentarer som knytter seg (særlig) til Stortingsvalg. Selv ”blendahvitt” synes synonymt med fraværet av muslimer. Og se på hvilke grupper som gjør krav på en eller annen form for særbehandling eller ”sine rettigheter”; hvor mange eksempler kan du finne hvor dette ikke handler om muslimer? Men hvordan du kom fra muslim til ”arbeidsledig og svak gruppe”, vet jeg ikke. Jeg har derimot en idé om hvorfor: Du mener at muslimer krenkes og dermed gjør du dem til offer. Krenkelsesideen din utkrystalliserer seg når du tenker trangsynt om muslimer. Jeg leser deg derimot som den religiøse vingesprederen: islam og kristendom, to religioner, vår tro, vårt håp, vår fremtid. Herfra og til evighet. Slik sett er ”sneverheten” et uttrykk for religiøst valg, der vi forstår at du mener at også ditt kristne valg er snevert. Men dette er valg du både respekterer og utøver i respekt.
Og rumener som tigger og sigøyner – ja, hvem er så de synlige rumenerne i gatebildet i Oslo? Tror du at du ville hatt samme kobling i Romania?
Dette fører til at Lae gjør det han beskylder andre for å gjøre, nemlig å gruppere innvandrere, i særdeleshet muslimer, etter egne fordommer/holdninger.
Maria Ibadea som vi nettopp hørte, passer ikke i skjemaet. De fleste ikke-vestlige innvandrere i denne byen er polske. Det viser hvor tilslørende selve begrepsbruken kan være. Men går jeg i butikkene på utsiden av SAS-hoteller, lurer jeg på om det er noen svensker igjen i Sverige.
(Men kjære deg Lae: Når ble polakker ikke-vestlige innvandrere? Tilslørende begrepsbruk, jammen sa jeg smør! Og PS: svensker blir det i rekordfart flere av.)
Aga Sladowska holdt et ideologisk innlegg om kapitalisme og sosialisme i går. Hun har mer omfattende kjennskap til det siste begrepet enn de fleste andre her. Hun bør delta i flere politiske debatter om marked og styring. Det var for øvrig Kofi Annan som – etter hukommelsen – uttalte da han mottok fredsprisen, at frihet forutsetter markedsøkonomi og at markedsøkonomi forutsetter frihet. En åpen og fri økonomi bygger på like muligheter, frihet til å velge og fravær av privilegier.
Og siden integrering dreier seg om å slippe frem enkeltmennesker, åpne opp og tilby muligheter for alle som er i stand til det, så er det mer enn en tilfeldighet at etniske gruppemotsetninger ble vedlikeholdt under lokket i Øst-Europa, mens de i større grad ble brutt ned i land med en fri økonomi. Men det er selvfølgelig noe mer komplisert enn dette, for det dreier seg også om et behov vi alle har for å gruppere og generalisere. Det er derfor en understrekning av at individuelle rettigheter og plikter er det viktige.
Dette er Høyres bidrag i debatten. Samtidig må vi ha en forståelse for noen enkle sosiale realiteter som bidrar til at startstreken ikke befinner seg samme sted for alle.
Vi hadde en gang besøk av en tante fra indre Agder et sted. Hun tok endelig mot til seg og travet ned til Bislett Lavpris for å kjøpe poteter til kompe. Hver sin smak.
-Det er så mange muhammedanere her, snøftet hun etter å ha blitt ekspedert av innehaveren som var sikh fra India, men akkurat det så hun litt stort på. Et av problemene i norsk integreringsdebatt, er at mange ser seg tjent med å se litt stort på slike ting, og det slynges ut ord som snikislamisering, og forvirrende generaliseringer. Hvorfor? Det fører i alle fall ikke til sterkere felleskapsfølelse. Det mistenkeliggjør.
Akkurat nå er jeg veldig glad jeg ikke var tilstede i salen under din tale. For nå hadde jeg ikke klart å holde kjeft lengre. Tanta fra indre Agder et sted er det fullt mulig å harselere med, verre er det altså med tanta fra indre Pakistan et sted eller denne sikhen fra India, som jeg håper det bare er et fåtall som bryr seg om er sikh. Indre-Agder tanta synes kanskje det er mange muhammedanere på Bislett. Nattesøvnen hadde hun nok ikke mistet før hun handlet på Grønland, for det uttrykker vel hennes møte med annerledesheten. Men si meg Lae, hvorfor tror du indre-Agder tanta betingelsesløst oppfattet muhammedanerne som så negativt? Hvor ble det av din velvilje? Kanskje hun ”snøftet” det ut i angst for ikke å få sine poteter til sine komper? Og kanskje den samme tanta ”snøftet” da du kom hånd i hånd med kjæresten? Var det ikke du som snakket om tilslørende begrepsbruk? Men ”vittige” koblinger fortsetter:
Jeg kan avsløre at det 900 m herfra er det et bønneteppe i et hjørne på Ila bilvask. Islamiseringen har nådd kaffeautomaten. Men bilen blir fortsatt ren. Det er det jeg betaler for.
Jeg var med på en dugnad for en tid siden. Det var med en fyr som var kommet fra Iran, tror jeg. -Er du sånn muslim, eller, spurte en av de andre. Er du sånn kristen, eller? spurte han.
Dette er lavmål, Lae.
Mer interessant er dette:
Vi hadde i vinter et kappløp mellom fremtredende politikere som enten skulle forby ulike muslimske hodeplagg helt, eller litt, eller av og til og på noen steder. Dermed sørget maktens representanter å stemple en befolkningsgruppe og en trosretning i Norge som et problem.
I USA hadde samme debatt motsatt fortegn – den dreide seg om det skulle være straffbart å nekte noen å bære hijab fordi det ville være et inngrep i den personlige frihet og religionsfriheten. Det er den amerikanske debatten som er relevant.
Hvis vi nå hopper over Laes tilslørende begrepsbruk fremstår Laes budskap som et religionsforsvar. Igjen. Men er disse hodeplaggene ”muslimske”? Jeg skal ikke ta denne debatten her, men vil understreke at Laes konklusjon om at forbud av ulik uniformering er ”å stemple en befolkningsgruppe og en trosretning i Norge som et problem” i mine ører er en kortslutning. For det første er det i så fall bare snakk om en ”halv befolkningsgruppe”, da det er kvinner som skal bære denne byrden som dertil er stigmatiserende, og det er ikke ”trosretningen” som er problemet. Det er det politiske budskapet og kvinneundertrykkingen som er problemet, og dets befestning i samfunnet under etiketten religionsfrihet. Derfor er også USA-eksemplet grelt. Det er som om KrF skulle argumentere med religionsfriheten for at skoleelever skulle bære KrF-bottoms.
Laes promotering av islam (som religion, vel og merke) fortsetter, og fortsatt er det ideen om det ukjente, men dog så ”ufarlige”, som står foran oss:
Lite er enklere enn å appellere til frykt for det ukjente. Og det er avgjort ikke vanskelig å appellere til de manges motvilje mot de få, men særlig imponerende er det ikke. All erfaring viser at brå forandringer skaper reaksjoner og at de fleste folkebevegelser har en konserverende grunntone. Dette er det lett å misbruke. Det er derfor vi ikke er med i EU.
Høyre har i hele partiets historie arbeidet for å forlike motsetninger og bidra til en harmonisk samfunnsutvikling. Tidligere gjorde sosiale ulikheter og spenninger at partier valgte å vokse seg store på å appellere til sosiale motsetninger og fordommer. Vi så det som vår oppgave å fjerne grunnlaget for de sosiale spenningene, og vi visste da som nå, at absolutt likhet ikke er et mål fordi vi vet at frihet forutsetter ulikhet. Det er Høyre som står for retten til å være annerledes. Nå gjelder det samme i møtet med voksende kulturelle spenninger og ulikheter.
-Dette var da veldig politisk korrekt, sa en journalist jeg snakket med i går. – Hva så? Er det galt å være korrekt når dette er det riktige? For øvrig er det mer politisk korrekt i dag å komme løpende etter og si: – Jammen er vi da litt mot islam, vi også, dere.
Lae, våkn opp! Det handler ikke om for eller imot islam. Hva er det du har rotet deg inn i?
Selvsagt er det lov å ikke like islam, og islam er så mangt, og kanskje gjør jeg det ikke selv, for å være ærlig. Men det har jeg løst ved ikke å bli muslim. Det var egentlig ikke så vanskelig. Men norske muslimer har krav på å bli møtt med respekt. Det har med anstendighet å gjøre.
Kjære Lae; før jeg går på veggen: Kan du være så snill å sette deg litt mer inn i hva islam er? Islam som religiøst system, islam som lovreligion, islam som politisk system, organisert islam. Kan du ikke gjøre det – i det minste i respekt for muslimer? Din løsning passer ikke for alle; alle kan ikke velge om de vil være muslim eller ikke. Det er egentlig så vanskelig. Alle muslimer har heller ikke krav på å bli møtt med respekt, ei heller alle kristne, sikher, ateister eller hva det måtte være. Respekt er noe man gjør seg fortjent til, ikke noe man kan forlange. Det er det anstendige.
Eller for å ta et ferskt eksempel rett utenfor møtelokalet her. I går overkjørte heldigvis Utdanningsdirektoratet det politiske flertallet av Ap, SV og Frp her i byen. Ut fra George Orwells ord om at alle er like men noen er likere enn andre, ville de nekte muslimer samme rett som kristne til å danne en privatskole i tråd med lovverket. Jeg sier ikke at det er veldig bra med en slik skole, men vi kan ikke ha første og annenrangs religioner og første og annenrangs borgere med ulike rettigheter. Det er når partier lar seg friste av denne formen for prinsippløshet, vi danner grunnlaget for parallellsamfunn. Og derfor er Høyres røst viktig.
Jeg skal unnlate også denne debatten, bare nøye meg med å si at jeg på det sterkeste betviler at siste ord om denne skolen er sagt. Langt derifra. Da vil nok også Høyres tolkning av hva som fører til parallellsamfunn snu.
Men kanskje det mest vesentlige i Laes budskap:
Så skal vi heller ikke bli kulturrelativister. Alt er ikke bra, og alt skal ikke unnskyldes. Bare et banalt hverdagseksempel forrige uke: Tre gutter med nordafrikansk bakgrunn satt på toget til Drammen og hadde ikke løst billett. Den ene nektet å bli irettesatt av en kvinnelig konduktør, fordi hun var kvinne. Det er bare en måte å løse dette på: Fyren må endre atferd.
Dette ”banale” hverdagseksemplet er alt annet enn banalt. Det er kjernen. Det finnes bare én måte å løse grunnleggende forskjeller på – at fyren endrer atferd. Her falt alle dine vakre ord på stengrunn, Lae. Du utelater å konkretisere hvilke grunnleggende verdier du ikke er villig til å gå på akkord med, men la meg anta at du er enig med meg om at likeverd mellom mennesker, likestilling mellom kjønn, ytringsfrihet og religiøs frihet (sistnevnte henger sammen med retten til både å velge og fravelge enhver religion) er sentralt i vårt samfunn. Ta med deg disse verdiene inn i en studie av islam, og se hvilken diskrepans du møter. Spør deg selv hvordan dette skal imøtekommes, eventuelt endres. Kort spurt: Skal samfunnet tilrettelegge for organisert islam eller skal (aktuelle) muslimer endre atferd?
Hva i dette som er et ”problem” eller ikke, kommer an på hvilken tolkning som gjøres av hva, for eksempel hva hijab er for noe. Og vi vet at Lae mener hijab er et muslimsk religiøst uttrykk, så da er det ”vi” som må endre atferd:
Men når visse Oslopolitikere kan konstruere et problem av at en bussjåfør bærer hijab, ja da er det disse politikerne som må endre atferd.
På dette punktet i talen er Lae, heldigvis, ferdig med muslimene (i alle fall nesten). Herfra og ut handler det mest om betydningen av sysselsetting av innvandrere, ikke minst knyttet til at mange innvandrere ikke får utnyttet sin kompetanse. Jeg er enig med Lae at dette kan være et problem, men hvor omfattende det er, er jeg neimen ikke sikker på. Studier fra Sverige viser at det er en myte at innvandrere bare får ukvalifiserte jobber. Noe lignende er sagt fra NHO. Dette har fått støtte fra flere innvandrere i Norge. I Danmark er det etterlyst søknader fra innvandrere.
Men Laes virkelighetsbilde er et annet:
Jeg kjenner en siviløkonom fra Midt-Østen. Etter endt akademisk utdanning, jobbet han i grønnsakhandel i fire år etter å ha giftet seg her. Denne formen for siling av mennesker, er usynlig for den som ikke rammes av den. Det er ikke galt å selge gulrøtter, men heller ikke det norske samfunnet har råd til å sløse med folks kompetanse på denne måten. Dessuten skaper det en mistro til om det virkelig er sant at det er like muligheter for alle og om det nytter å skaffe seg utdanning og kompetanse i dette landet.
Dette er bakgrunnen til forslaget i resolusjonen om å iverksette enkelte forsøk med anonyme jobbsøker noen steder. Ikke fordi det skal bli det normale, men for å avdekke om det skjer en ubevisst siling av søkere med asiatiske eller afrikanske navn.
Definerer vi folk som et problem, har de en lei tendens til å bli det. Definerer vi folk som svake, klientifiserer vi dem. Stiller vi krav, viser vi at vi har forventninger. Det gode spørsmålet til nykommere, er ikke hva de forventer at samfunnet skal stille opp med, men hva de kan bidra med i det samfunnet de nå er en del av; kort sagt:
Velkommen hit, hva kan dere bidra med? Å stille krav, er å bry seg.
Akkurat sistnevnte er i samme båt som han som må endre atferd. Å stille krav – og å forvente – er å bry seg. Det er å utvise uforbeholden respekt. Respekt fordi en forventer at alle har noe å bidra med, og da noe mer enn å finne veien til sosialkontoret eller shoppe på velferdsgoder. Det handler om å gjøre sine plikter, og kreve sine rettigheter.
Og norskkunnskaper er essensielt, og kunne med fordel vært holdt unna hijaben:
Og det er viktig å stille krav om å lære norsk, så viktig at dette må kunne knyttes som vilkår for å få sosialstøtte i en overgangsperiode. Og det er og blir gjennom arbeidslivet vi blir en del av et samfunnsfellesskap. I Norge blir vi ikke kjent med naboen, men med kollegene på jobben. Ser vi en trikkekonduktør med hijab, ja så viser dette at hun er i arbeid og tjener egne penger. Det er bra!
Du urbane Lae – på bygda blir vi kjent med naboen. Men her er jo også pakistanerne norske…
Du kan lese hele Laes tale på Høyres hjemmeside.