Integrering og integreringspolitikk

Støre tar en dansk

Berøringsangst. Dette begrepet fikk føtter å gå på i Danmark da Anders Fogh Rasmussen overtog regjeringsskuta i 2001. Berøringsangsten for all ukultur som særlig muslimske innvandrere brakte med seg i koffertene, særlig kvinneundertrykkingen. Nå ni år senere, ser vi hansken endelig tas opp av Ap-ledelsen. Jonas Gahr Støre har aldri formulert seg tydeligere i spørsmål om integrering. Han advarer mot berøringsangst; alt av problemer knyttet til innvandringen skal på bordet. Den norske ”bunnplanken” skal ikke røres, og i denne ”bunnplanken” spikrer Støre fast det samme verdigrunnlaget som HRS har messet om siden vi startet opp for ni år siden: ”ytringsfrihet, religionsfrihet, likestilling og likeverd”, sier Støre. Det bygger seg opp til en intens valgkamp i 2013, der innvandringen vil være det mest sentrale spørsmålet.

Hege Storhaug, HRS

Ap har våknet. Jeg kan ikke tolke Jonas Gahr Støre annerledes enn at han og partiet nå forstår både hvilke enorme utfordringer den lite gjennomtenkte innvandringen har medført, og at i folkedypet er det en fornuftsbasert bekymring for landets sammenhengskraft – og for bærekraften både verdimessig og økonomisk. I dagens Aftenposten er Støre tydeligere enn noensinne – så vidt jeg har registrert – på at det norske verdigrunnlaget ikke er til forhandling. Støres krystallklare budskap kommer som en reaksjon på at Domstoladministrasjonen (DA), Islamsk Råd og imamer åpent for at Norge kan innføre shariaråd/domstol, der kvinners rettigheter underlegges mannen og juss fra den arabiske halvøya utformet under og etter Muhammed.

At Støre sier et så tydelig nei til en slik grotesk utvikling, kan nok være at han vet at så godt som hele folket ville fortvile og rase hvis slike domstoler i familiespørsmål (vigsel, skilsmisse, arv, barnefordeling) så dagens lys. Det er vel bare partiet Rødt som kunne være fristet til å legalisere sharia i Norge – i stemmefiskets og det totalitæres navn.

Støre snakker her som en ekte HRS-er. Ja, det varmer å se formuleringene, eksempelvis parallell rettsorden. Han sier endog at vårt samfunns viktigste utfordring er integreringen. Det er også nye takter.

Skal vi lykkes med integrering, som jeg mener er vårt samfunns største sosiale utfordring, må vi ha et felles fundament, et verdisett som er forankret i universelle rettsprinsipper. Bunnplanken må være at vi er en rettsstat basert på demokrati, ytringsfrihet, religionsfrihet, likestilling og likeverd. Vi kan ikke ha en parallell rettsorden som dømmer på basis av islamsk lov, sier Jonas Gahr Støre, som leder Aps integreringsutvalg. Utvalget skal presentere en integreringsplattform for Aps landsmøte i 2011.

(…)

– Domstolene har en viktig funksjon i integreringen fordi alle skal være like for loven. Derfor må vi være tydelige på at vi ikke kan ha parallelle strukturer, sier Støre.

Aftenposten spør om sharia og islam ikke respekterer ytringsfrihet, religionsfrihet, likestilling og likeverd. Da setter Støre bremsene på. Antakelig av taktiske hensyn, for han vet nok bedre enn som så, ettersom han fremhever kvinner og likestilling som ”utfordringer” knyttet til sharia. Støre har forstått at kvinners rettigheter i det multikulturelle samfunnet som Ap og andre har skapt, er under press, mildt sagt. Han vet nok godt at sharia og islam et antitesen på likestilling. Han vil imidlertid ikke sette seg i en posisjon der han ”støter” muslimer. Nå er det for øvrig slik at de fleste som har henvendt seg til HRS de siste dagene etter DAs utspill om shariaråd, er nettopp fortvilte, ja nærmest desperate muslimer, som er livredde etter DAs utspill.

– Jeg skal ikke spekulere over hva shariaråd kan føre til, men jeg merker meg at saker som berører kvinner og barn, er nevnt som typiske saksområder for slike råd. Likestilling og kvinners rettigheter er en sentral del av den norske «bunnplanken», og norsk lov setter klart forbud mot for eksempel kulturelle tradisjoner som tvangsgifte og kjønnslemlestelse. Praksis som ikke er en del av det norske samfunnsgrunnlaget, skal ikke kunne hente legitimitet fra alternative domstoler, sier Støre.

Han peker på at norske domstoler og norsk lov har vært viktig for å ivareta kvinners rettigheter, og at dette vil være en enda viktigere funksjon i et samfunn som er mer mangfoldig.

Støre åpner imidlertid for ”lavterskelteknikker”, som ”gatemegling”. Dette kan vel kategoriseres som natteravnere. At sivilsamfunnet bidrar i konfliktløsning, er selvsagt på sin plass. Bare hold moskeene og sharia langt unna.

Han avviser likevel ikke at muslimske miljøer og andre miljøer kan gi råd som kan bidra til å løse for eksempel kulturkonflikter som kan eskalere til større problemer.

– Det følger av økt mangfold at vårt samfunn vil trenge etablerte og nye former for konfliktløsning. Her må ikke minst det sivile samfunn spille en sentral rolle. For eksempel trener Røde Kors opp frivillige i enkle mekanismer for konfliktløsning, såkalt gatemegling. Slike lavterskelteknikker er viktige. Mange innenfor innvandrermiljøene kan bidra til å løse slike konflikter på et lavt nivå. Det hilser jeg velkommen.

Ap vil tydeligvis ta over ledertrøya i integreringsdebatten. Det vil si at FrP skal kjøres i bakgrunnen frem mot valget i 2013. Skal Ap vinne duellen med FrP, ja, så må konkrete tiltak som både monner og som appellerer til den kritiske fornuften, legges på bordet. I 2011 får vi svaret på om dette blir med de første forløsende ord som følges av solid opprydding innen antakelig det mest skakkjørte feltet i norsk samtid.

Vi må ta på alvor, både hos innvandrere og etniske norske, den uroen som en 80 år gammel etnisk norsk kvinne føler som frykter at nærmiljøet endrer seg, eller den frykten som en 30 år gammel somalisk alenemor måtte oppleve i møte med alt det norske. Vi må åpne for at alt kommer på bordet. Vi har nok til nå hatt en berøringsangst for mye av slik frykt. Den må vi utfordre, sier Støre.

Takk, Støre, you made my day!