Dekningen i franske medier gjenspeiler et dypt splittet Frankrike, og avisene dekker situasjonen svært ulikt avhengig av politisk ståsted.
Det som allerede er fremkommet er at fransk politi hadde feilvurdert hvor mange som ville trekke ut i gatene. Per se finnes det ingen eksakte tall, men anslaget er et sted mellom 550.000 (myndighetene) til rundt 800.000 (arrangørene) som deltok i demonstrasjonene. Det er mange mennesker, selv i et land med over 69 millioner innbyggere. Men så er spørsmålet hvor mange som tok til gatene som slett ikke hadde til hensikt å delta i noen demonstrasjon.
Nå vet vi også mer om hvem som var voldelige, satte fyr på bygninger og gjenstander og plyndret som gale. Men det vil nok ikke alle ta til seg.
Ifølge radiokanalen France Info sitter minst 2.331 i varetekt. I disse dager vil domstolene ta stilling til deres forbrytelser. Det er herfra fransk presse kan begynne å danne seg et bilde.
To profiler
Bak de lovlig registrerte demonstrasjonene sto (nok en gang) elever på videregående skole (vgs), deretter protestbevegelsen De gule vestene, samt flere franske fagforeninger. Førstnevnte ville uttrykke sin misnøye med kvaliteten på franske vgs, de to sistnevnte deltok på grunn av den svekkede kjøpekraften i Frankrike. Og det er nettopp sistnevnte som gjør at president Emmanuel Macron står til halsen i problemer. Tidligere har nemlig Macron kunne kjøpt seg ut av eventuell misnøye i befolkningen, men nå er ikke bare statskassa tom. Landet har i tillegg en enorm statsgjeld (over 119 prosent av landets BNP, EUs grense er 60 prosent).
Ifølge den høyreorienterte avisen Le Figaro, er nesten 70 prosent av de arresterte over 18 år, så det er neppe vgs-elever som dominerer her. Av de arresterte er ca. 80 prosent menn i alderen 18 til 30 år.
Mange av disse har også allerede et rulleblad.
Mediene har analysert seg frem til to typer profiler:
- Tilhørende den ekstreme venstresiden som søker konfrontasjon.
- Unge menn fra forstedene.
For eksempel har politiet identifisert en av dem som sto bak nedbrenning av det ærverdige rådhuset i Limoges, en 30-årige mann som er venstreekstremist og som allerede sto på franske sikkerhetsmyndigheters S-liste.
Sistnevnte profil er derimot vanskeligere å beskrive mer presist da det (også) i Frankrike er forbudt å føre statistikk over etnisk opprinnelse. Men for eksempel liberal-konservative Le Point har fått innsikt i et dokument fra Paris-politiet, som viser at det sent lørdag ettermiddag ankom en «bølge av unge mennesker», spesielt fra forstedene, «hvorav noen deltok i plyndringen». I Frankrike, som i mange andre land, er «forsteder», «utsatte områder», «fattige nabolag» og «sårbare områder» kodeord for innvandrertette områder.
I Frankrike viser demografiske rapporter fra det franske forskningsinstituttet INED at over 34 prosent av befolkningen har innvandrerbakgrunn, ifølge nettavisen Rabulisten. Blant innvandrere mellom 18 og 59 år kommer 32 prosent fra Nord-Afrika, 20 prosent fra Afrika sør for Sahara, 16 prosent fra Asia og 28 prosent fra andre europeiske land. I Stor-Paris bor 37 prosent av landets innbyggere med innvandrerbakgrunn (ca. 21 prosent er innvandrere), selv om regionen bare huser 18 prosent av landets totale befolkning.
Innvandrerbakgrunn
Sentrum-høyre-orienterte Le Parisien er kommet til samme konklusjon som Le Figaro. Da to av avisens journalister, Jean Michel Décugis og David Charpentier, svarte på spørsmål fra leserne tirsdag, hadde de dette å si om de som plyndret butikkene:
«Alle observatører er enige om at de kom fra de fattige nabolagene.»
Ifølge påtalemyndigheten ble det plyndringen iverksatt rett og slett fordi muligheten bød seg. «Vi så plyndrerne løpe frem og tilbake mellom butikkene og sine hjem», sa en etterforsker til Le Parisien. Alternativt sto biler klare i nærheten slik at tyvene kunne komme seg raskt unna.
Og selv om politiet nå har arrestert flere tusen mennesker, har «profesjonelle», som kanskje er det Jørn Boisen viser til som «casseurs», sannsynligvis kommet seg unna.
«De bruker hetter og hansker. De plyndrer, og så stikker de raskt av. Det er mer følgerne (til de profesjonelle, red.) som har en tendens til å bli tatt fordi de er mindre erfarne med politiets metoder.»
Rettsforfølgelsene vil fortsette i dagene som kommer, og da vil det være mulig å avklare enda mer presist hvem som gjorde hva – og når, slik Berlingske påpeker.
Men det vi neppe får høre så mye om, er alle de muslimske slagordene, for eksempel Bismillah («i Allahs navn»), som lød i de franske gater under opptøyene. Noen påpeker imidlertid tilstedeværelsen av det palestinske flagget, der venstresiden er rask til å forklare at dette flagget har utviklet seg til å bli «et bredere samlingssymbol» for den franske politiske venstresiden. Altså et generelt symbol på systemkritikk og anti-imperialisme. Tro det den som vil.
Da Høyre og SV møttes i dagens Politisk kvarter på NRK, mente imidlertid den upopulære SV-leder Kirsti Bergstø at Høyres Henrik Asheim «flørter med Trumpismen» når han pekte på innvandring og dårlig integrering som del av opptøyene i Frankrike. Virkelighetsfornekterne i SV kommer til å gå ned med egen skute. For uansett om det først og fremst var venstreekstreme eller personer med innvandrerbakgrunn, så er det like dårlig nytt for SV.
Like ille er Høyres tro på at «bedre integrering» er redningen. Hvis Høyre hadde ønsket kunne de jo prøvd å regne på hvor mye den norske stat, altså norske skattebetalere, har brukt på integrering – som slett ikke har fungert etter intensjonen. Hvis ikke Høyre realitetsorienterer seg snarest kan de ende med å konkurrere med velgere på SVs nivå.