7. oktober 2023 stormet Hamas og andre jihadistgrupper inn i musikkfestivalen som ble avholdt nær Gaza-grensen og videre inn i israelske kibbutzer og byer. De myrdet sivile i hjemmene sine, brente familier levende, voldtok og kidnappet. Det var en bevisst massakre på sivile, terroren var planlagt og den ble gjennomført med religiøs begeistring. Filmene Hamas selv tok, viser triumfen. De ropte Allahu akbar mens de drepte.
I Iran, bare over to år etter massakren 7. oktober 2023, gikk vanlige mennesker ut i gatene. De protesterte mot et regime som har undertrykt dem i generasjoner. De var ubevæpnede og de ropte etter frihet. Regimets svar kom 8. og 9. januar i år. Under total internettstenging, med ordre fra øverste nivå, åpnet revolusjonsgarden og Basij ild. Rapporter fra lekkede dokumenter, legers vitnesbyrd og menneskerettighetsorganisasjoner peker på at tusenvis – ifølge noen kilder over 30.000 – ble drept de to dagene.
Den ideologiske kjernen er den samme.
Fellesskapet mellom sunni og sjia
Hamas er en sunni-islamistisk bevegelse med røtter i Det muslimske brorskapet. Charteret er gjennomsyret av jødehat, drømmen om et islamsk styre og overbevisningen om at vold mot sivile er legitimt når det tjener den «hellige» saken. Den iranske regjeringen er et sjia-teokrati som er bygget på ayatollah Khomeinis revolusjon. Den hevder å representere Allahs vilje på jorden, undertrykker kvinner, minoriteter og dissidenter og eksporterer revolusjonen gjennom militser og terrorgrupper.
Når det gjelder vold klarer sunni og sjia å legge forskjellene til side. Begge bygger på en forestilling om at samfunnet skal underordnes en religiøs lovtolkning som ikke tåler motstand. Både sunni- og sjiafundamentalister ser på demokrati, sekularisme og individuell frihet som trusler, begge rettferdiggjør drap på sivile når det skjer i Allahs navn eller for å forsvare «den islamske orden». Det er vold som gjør sunni og sjia i stand til å samle seg.
I Gaza og Sør-Israel ble sivile jøder drept fordi de eksisterte i et område islamistene hevder som sitt. I Iran ble iranere drept fordi de nektet å bøye seg for mullastyrets autoritet. I begge tilfeller er ofrene de som ikke passer inn i det ideologiske prosjektet. Jøder, kvinner som krever frihet, unge som vil leve uten frykt, mennesker som nekter å underkaste seg drepes fordi de eksisterer.
Ikke minst demonstrantene som planlegger Hamas-støtte den 7. oktober bør ta dette innover seg.
Reaksjonær i kjernen
De progressive Palestina-aktivistene bør konfronteres med at de støtter en ideologi som er alt annet enn progressiv. Den er dypt reaksjonær. Den vender seg mot modernitet, mot kvinners rettigheter, mot ytringsfrihet, mot religionsfrihet og mot nasjonalstatens suverenitet når den ikke er underlagt sharia. Den hyller martyrdøden og ser lidelse, både egen og andres, som et redskap. Den forakter kompromiss og lever av fiendebilder.
Når Hamas-ledere snakker om «from the river to the sea», mener de utslettelse. Når iranske mullaer og revolusjonsgarden skyter på demonstranter, gjør de det for å bevare et system der makt er hellig og kritikk er blasfemi. Begge deler troen på at vold ikke bare er tillatt, men påkrevd når den tjener Allahs sak.
Det er derfor Iran støtter Hamas, Hizbollah, houthiene og andre militser. Det er et uttrykk for både geopolitisk paranoia og ideologisk slektskap. Teherans regime ser på den israelske staten som en uakseptabel anomali, akkurat som det ser på sine egne borgere som krever frihet som forrædere.
I Vesten har mange hatt lettere for å fordømme den ene formen for vold enn den andre. Massakren 7. oktober ble i deler av den vestlige venstresiden møtt med relativisering, kontekstualisering og til og med direkte jubel. Drapene i Iran har fått mindre oppmerksomhet, kanskje fordi noen av ofrene er muslimer drept av et muslimsk regime, men mer sannsynlig fordi det ikke passer inn i det enkle fortellingen om undertrykker og undertrykt som venstresiden liker å holde seg med.
Men ideologien som dreper er den samme. Det er to uttrykk for den samme reaksjonære voldsideologien som setter religiøs renhet over menneskeliv, som hater liberal orden, og som alltid finner en hellig begrunnelse for å drepe dem som står i veien.
Samlet for frihet
Minnemarkeringen For the beautiful souls we lost i Oslo lørdag samler både eksiliranere, jøder og nordmenn som verdsetter frihet. Det er en markering til minne om de drepte i Israel og Iran, men også en markering av fellesskap:
Garde Javidan Norway inviterer til en verdig minnemarkering for ofrene for massakren i Israel 7. oktober 2023 og massedrapene i Iran 8. og 9. januar 2026. Disse hendelsene fant sted i ulike land og rammet mennesker med ulik bakgrunn. Likevel har de noe grunnleggende til felles: Uskyldige mennesker ble drept av en reaksjonær og islamistisk voldsideologi som over tid har skapt terror, krig og undertrykkelse langt utenfor landegrensene.
Det er trist og dypt alvorlig å se at reaksjonære grupper i Oslo planlegger en demonstrasjon hvor nettopp kreftene som bærer ansvaret for disse massakrene, skal hylles og forsvares. Hamas, Hizbollah og regimet i Teheran har et direkte ansvar for terror, krig og drap på tusenvis av uskyldige mennesker. De skal ikke få bruke sorgen etter ofrene til å legitimere sin egen ideologi.
Vi i vår del av den iranske diasporaen i Norge står sammen med ofrenes familier, det norsk-jødiske samfunnet og alle som har mistet noen de var glad i. Vi minnes også alle andre uskyldige liv som er gått tapt som følge av de samme kreftene, uansett nasjonalitet, tro eller bakgrunn.
Dette er både en minnemarkering og en politisk markering. Vi skal hedre de døde, men også rette oppmerksomheten mot ideologien og organisasjonene som sto bak. Når terror og religiøs ekstremisme forsvares, bortforklares eller møtes med stillhet, får disse kreftene større plass og større legitimitet.
Never Again må gjelde alle.
Din tilstedeværelse betyr noe. Ved å møte opp viser du støtte til familiene som har mistet sine kjære, til det norsk-jødiske samfunnet og til alle som kjemper mot terror, religiøs ekstremisme og politisk vold.
Sammen er vi sterkere.
(Oppdatering kl. 16:07: Vi kom i skade for å bruke en illustrasjon med henvisning til at markeringen er 4. oktober, men den er i morgen 3. oktober. Takk til observante lesere!)