Faktum er etter alle solemerker at det ikke finnes en politiker i vår moderne tid som har skapt med splittelse i Europa enn Angela Merkel etter hennes frislepp av migranter inn i Europa i 2015. Like fullt mottok den politiske stjernen til Erna Solberg i går en utmerkelse for «for sine bidrag til Europa» i ånden til den tyske komponisten Felix Mendelssohn (1809 – 1847), en mann som også var kjent for humanisme og sin rolle som brobygger.
Den tyske innvandringskatastrofen
Det er et før og et etter med Angela Merkel ved roret som Europas sterkeste leder. Merkel tok ikke sjansen på at det ville lekke ut bilder fra de tyske grensene av soldater som stoppet kvinner og barn som ville ta seg inn i Tyskland. Det ville gitt en kraftig knekk i bildet Tyskland bygde seg opp etter 2. verdenskrig som en humanitær europeisk stat, fryktet Merkel. Med hennes avgjørelse endret det vesteuropeiske kontinentets ansikt seg dramatisk – ikke minst i storbyene.
Et skjellsettende øyeblikk nok mange husker er nyttårsaften i Köln samme år med massive overgrep mot tyske jenter og kvinner – begått av nylig innvandrede unge menn fra det utvidede Midtøsten. Både politisk ledelse og mediene prøvde imidlertid å glatte over de faktiske forholdene – til ingen nytte. Ikke minst de utallige vitnene blant tyskere sørget for at sannheten kom på bordet.
Og sannheten kom fysisk på bordet i form av en rapport i april 2016:
En rapport fra innenriksministerens kontor i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen bekrefter antagelsene om gjerningsmennene bak masseovergrepene på kvinner på og rundt sentralbanestasjonen i Köln på nyttårsaften.
Den gangen kalte politiet det som skjedde «en helt ny dimensjon av vold», mens flere samfunnsdebattører gikk i fullstendig fornektelsesmodus og mente det var for tidlig å trekke noen konklusjoner. Man viste til en angivelig vestlig voldtektskultur og sammenlignet overgrepene med «hvite menns» – roten til alt vondt og vanskelig her i verden – tafsing på kvinner på puber og festivaler.
Eller som NRK nylig valgte å proklamere: – Like mange tyskere som syrere mistenkt etter Köln-overgrepene! Det manglet bare et «hurra!», for da 73 mistenkte var identifisert, viste det seg heldigvis at tre av dem var etniske tyskere. Snakk om flaks, skrev vi.
En enorm innvandring
Det som skjedde og fortsatt skjer er et resultat av den tidligere kanslerens Merkels ideologi, tankesett og konkrete handling i 2015 etter å ha uttalt «Wir schaffen das».
Og at Tyskland klarer det, klarer å endre demografien sin raskt, viser ikke minst antall utdelte statsborgerskap nå til syrere. Etter 2021 er syrere den gruppen som mottar flest statsborgerskap, som i fjor med 66.000 nye tildelinger. Totalt ble 330.000 personer tildelt tysk statsborgerskap i fjor, viser statistikk fra det tyske statistikkbyrået. Til sammenlikning har en middels stor norsk by rundt 60.000 innbyggere, mens Bergen kommune har 295.000 innbyggere.
Spørsmålet om hvem som regnes som tysker har blitt et omstridt tema i tysk politikk. Representanter for AfD har beskrevet innvandrere som har fått tysk statsborgerskap som «passtyskere», et begrep som kritikere mener er rasistisk. Merkel nevnte ikke AfD i sitt møte med pressen under prisutdelingen, men at hun rettet sine uttalelser mot AfD synes opplagt. Partiet har vokst til å bli en politisk makt i Tyskland, og partileder Alice Weidel taler for at flyktninger bør returnere til hjemlandene sine når krigen er over i deres hjemland.
Merkel mener høyresidens retorikk splitter menneskeverdet etter nasjonal bakgrunn.
«Det er folket, så er det elitene, og så er det de som nylig har blitt borgere, og så er det de som har vært borgere litt lenger, og de prøver å skape splittelser, de prøver å oppfordre til hat, de prøver å differensiere og dermed provosere frem misunnelse», sa Merkel.
– Alle er folket
I Tyskland utgår all makt fra folket – «men folket er alle tyske statsborgere», sa Merkel, og fortsatt slik: «Og ingen spør: ‘Kom du senere fra Øst-Tyskland, eller kom du kanskje som syrer for bare tre år siden?’ Alle tyske statsborgere er folket.»
Ved prisutdelingen etterlyste Merkel også en sterk og selvsikker europeisk union. Et samlet Europa må bli mer besluttsomt og tydeligere i den globaliserte verden, sa hun. Videre må Europa innfri sitt løfte om velstand. Ellers vil nasjonalismen bli styrket, argumenterte hun.
Britiske The Times ga Merkel det glatte lag tidligere denne høsten for hennes åpne-dører-politikk. The Times slo fast at det er Merkel som er ansvarlig for polariseringen av de europeiske samfunnene ved å ha satt sitt moralske ståsted over velgernes interesser. Artikkelen, med tittelen «Angela Merkel var vår tids sanne ekstremist», vakte betydelig oppsikt. Som kommentatoren bak artikkelen skrev:
«Det var ikke bare det at hun åpnet døren i 2015 for nesten en million ukontrollerte, hovedsakelig mannlige asylsøkere, men at hun gjorde det fullt klar over konsekvensene. Vi vet dette fordi hun allerede pekte på mange av disse konsekvensene da hun holdt sin (den gang allment berømte) «Vi kan klare dette»-tale. Hun visste at dette ville belaste det tyske folket med ødeleggende økonomiske kostnader, men handlet likevel og prioriterte å vise frem sitt eget moralske standpunkt fremfor velgernes interesser.»
Videre slo kronikkforfatteren, Matthew Syed, fast dette: «Hvis ekstremisme betyr å handle uforholdsmessig i forhold til kontekst, historie eller offentlig støtte, var Merkels tid i embetet kulminasjonen av europeisk ekstremisme etter krigen.»
Kommentarfeltet under artikkelen om prisutdelingen til Merkel i Die Welt har over 2.000 kommentarer. Her er den som ligger øverst:
Fru Merkel er helt klart ansvarlig for høyresidens dreining og dermed for den truende fragmenteringen av Europa gjennom sin egenrådige og ukoordinerte migrasjonspolitikk. Hvordan noen kan gi henne en slik pris er derfor utenfor min fatteevne!
Hovedbilde: HRS