Den 29. november markerer FNs internasjonale dag for «solidaritet med det palestinske folket». Datoen er valgt fordi FNs generalforsamling den 29. november 1947 vedtok resolusjon 181, kjent som delingsplanen for det arabiske området Palestina. I 1977 vedtok FN at dagen skulle markeres årlig.
Og når FN sier noe, logrer (i alle fall) de rødgrønne partiene.
Kamp, kamp!
NRK påpeker at Arbeiderpartiet mener denne flaggingen er ekstra relevant i år på grunn av Nobels fredspris. Prisen i år går til den tidligere lederen for FNs såkalte uavhengige granskingskommisjon for det som omtales som det «okkuperte palestinske området» og Israel. Fredsprisvinneren er den omstridte Navanethem «Navi» Pillay. Hun var tidlig ute med å slå fast at Israel begikk folkemord mot palestinere på Gaza-stripen.
Hennes støttespillere mener hun sender et viktig og nødvendig signal om å beskytte de internasjonale spillereglene og folkeretten i en tid der de globale rettsprinsippene er under sterkt press. Les det én gang til – og ha i bakhodet hva som skjedde 7. oktober 2023. Det er ikke rart at Israel reagerer sterkt på denne prisen og begrunnelsen.
Men de rødgrønne partiene svermer både for prisvinneren og det palestinske flagget. Kanskje ikke underlig, gitt at det palestinske flagget har forvandlet seg til et symbol på kampen mot imperialisme, kapitalisme og det såkalte blenda-hvite, begrunnet med påstander om at Vestens rikdom utelukkende er basert på kolonialisme og utnyttelse, og at Israel begår folkemord i Gaza – og at Vesten bevisst lukker øynene for det.
Gang på gang, nå sist i de voldelige opptøyene i Frankrike, blir det palestinske flagget benyttet som en av de mektigste markørene. Men kan spørre seg; hva i all verden har konfliktene i Midtøsten med konfliktene i Frankrike å gjøre? Eller i klimademonstrasjoner, demonstrasjoner mot rasisme, demonstrasjoner for LHBT-rettigheter? Spesielt sistnevnte viser paradokset og selvbedraget blant disse demonstrantene; et palestinaflagg og et prideflagg side om side? Hva er det egentlig de ikke skjønner?
Det er som kommunestyremedlem Nikolaj Bøgh (K) i Danmark sier: «Det store paradokset er selvsagt at det palestinske flagget ikke kan skilles fra sin opprinnelse og fra de svært problematiske verdiene som trives i de palestinske områdene, og som i stor grad er det stikk motsatte av de som selverklærte progressive vestlige bevegelser ellers står for.»
Allahs nyttige idioter
Når det palestinske flagget vaier på Oslo rådhus 29. november bør det grøsse nedover ryggen på oss alle. Det er et varsel om at den vestlige verden er på vei mot en fremtid med flere konflikter, mindre tillit mellom mennesker og et mindre åpent samfunn. Ja, et Midtøsten.
Venstresiden i Vest-Europa er rett og slitt blitt Allahs nyttige idioter. For islamiseringen av det offentlige rom skyter stadig mer fart.
Det er redaktør Ferdinand Knauß som i det konservative tyske mediet Cicero hevder de venstreorienterte partiene er blitt Allahs nyttige idioter.
«Hvert av disse fenomenene kan virke harmløse i seg selv. Men samlet sett tegner det seg et bilde av en snikende, stort sett ikke-voldelig, men kontinuerlig og konsekvent islamisering av den offentlige sfæren i Vest-Europa. Islams fremvekst til en dominerende sosial kraft har for lengst opphørt å være et hypotetisk, dystopisk fremtidsscenario; snarere er det en av de mest innflytelsesrike trendene i vår tid. Og det er ikke en skjult prosess – den finner sted i full offentlighet og rett foran øynene våre.»
Alliansen mellom islamistiske krefter og den ytre venstresiden er et voksende europeisk problem, ifølge den tysk-jødiske historikeren Michael Wolffsohn. I den sveitsiske avisen Neue Zürcher Zeitung peker han spesielt på vestlige universiteter som alliansens primære arnested.
«De er frontløperne. Massene følger med og følger etter. Høylydt og tildels voldelig hevder de at bare det å nevne – og spesielt det å bekjempe – muslimers generelle og antijødiske overgrep og vold rett og slett er ‘islamofobi’. Denne verbale atombomben skremmer mange kritikere. Og raskt slutter de engstelige tilhengerne seg til de islamske fanatikerne og deres venstreorienterte allierte.»
De rødgrønne partiene vil ikke Vesten vel.