#kvinner

Ved kommunestyrevalget i 2023 var Frp og Høyre populære blant førstegangsvelgerne, mens hele 41 prosent av dem som stemte i 2019 byttet parti, viser nye tall fra SSB. I tillegg mister Ap innvandrerstemmer, mens Høyre vinner dem.

Den nå avgåtte og tidligere Høyretoppen, Torbjørn Røe Isaksen, gir folket rett og eliten stryk i spørsmålet om innvandringen og dens konsekvenser. Det er et ramsalt oppgjør Røe Isaksen leverer, og for alle innvandringsrealister blant oss vanlige folk er det en form for lettelse at dette oppgjøret endelig tas. Det vi nå venter på er de praktiske konsekvensene et innvandringsivrig Høyre vil ta som følger av Røe Isaksens erkjennelse og Unge Høyre leders ønske om en innvandringsstopp. Vil Erna begynne å lytte til dem - i alle fall i det stille?

"Islamistene er på feil side av historien. De vil tape til slutt", skriver Aftenposten-kommentator. Vi får (selvsagt) ingen velbegrunnede argument for at så vil skje. Det er med undring man nå i 2023 kan registrere ledende innen norske medier som ikke forstår sin samtid, og som åpenbart ikke har forstått noe særlig av hvilken islamisering som pågår både i Vesten og den islamdominerte verden.

Verden har vært vitne til de verst tenkelige overgrepene mot jødiske jentebarn og kvinner den 7. oktober. Samtidig lever palestinske jenter og kvinner under det islamske åket på Vestbredden og Gaza. Men ingen påstått feministisk organisasjon roper ut. Ingen selverklærte feminister går på barrikaden. Det er dørgende stille fra dem alle. Skal vi tolke dette til at stillhet er det samme som samtykke?

En slags fred har lagt seg over deler av landet - men håpet er erstattet av et håpløst Afghanistan. Den prisen betaler først og fremst afghanske kvinner og menn som setter friheten foran Taliban.

Spørsmålet stilles av Yasaman Aryani (26) som fortsatt kjemper for kvinners frihet i Iran. Hun mener Irans øverste leder, Ali Khamenei, er desperat etter opptøyene i landet etter at Mahsa Amini (22) døde i moralpolitiets varetekt. Iranske myndigheter har den siste tiden trappet opp jakten på kvinner som ikke er "riktig kledd" og straffene er skjerpet betydelig. Men skuffelsene må være stor hos iranske kvinner - som kjemper med livet som innsats - over de land som seriøst vurderer å forby koranbrenning ved å bøye seg for muslimske regimer.  

Tre imamer, henholdsvis fra Norge, Danmark og Tyskland, er nylig returnert fra en vennlig visitt hos talibanstyret i Afghanistan. Hva forventer man å få ut av et slikt besøk?

14. mai vil det være et skjebnesvangert valg for den tyrkiske befolkningen, og det vil merkes både i Europa, NATO og deler av resten av verden. Recep Erdogan kan være ferdig, etter å ha islamisert landet - stikk i strid med landsfaderen Atatürk - sentralisert makta, innskrenket domstolenes myndighetsutøvelse og presse- og ytringsfriheten, bedrevet egenrådig økonomisk politikk som har gitt skyhøy inflasjon, skapt enorm ungdomsarbeidsledighet og bedrevet nepotisme i stor stil.

Oslo-byråd Usman Mushtaq mener at belastede bydeler i Oslo øst lider under forskjellsbehandling, da de etter hans tolkning ikke får samme drahjelp som andre kommuner som opplever krise. Men det Mushtaq - og Aftenposten - overser er at det er vel ingen kommuner som har fått så mye økonomisk støtte som nettopp de innvandrertette bydelene. Men "innvandring" nevnes ikke med ett ord, vi skal tilsynelatende tro at innvandrere kjemper for å få seg arbeid, og at samfunnet snur dem ryggen. I tillegg skjønner åpenbart ingen hvorfor mange kvinner holder seg bak hjemmets fire vegger.

Det er minst 20 år siden 8. mars ga oss noen som helst mening. Siden den gang har nemlig antall jenter og kvinner i Norge som lever i et undertrykkende mørke kun økt. Dette mørket vil ikke de organiserte feministene rette lyskasterne mot. Da måtte de jo faktisk ta islam på alvor og denne religionens massive kvinneundertrykking. Vi som har gjort jobben med å avdekke denne undertrykkelsen lever nær sagt i samme mørke som muslimske jenter og kvinner.

Expressen avslører at moskeer i Sverige krever at kvinner som vil gifte seg har en mannlig formynder under seremonien. Kravet gjelder også hos moskeer som har offentlig vigselsrett. "Det skal være en pappa, onkel eller bror eller noen fra slekten", sier en av imamene. Moskeene opererer altså i henhold til islams tekster og påbud. Det er med andre ord ingen grunn til å la seg overraske. Det islamske mørket er kommet for å bli.

Danske myndigheter ved det som er Utlendingsnemnda går ut med klar beskjed: Alle jenter og kvinner i Afghanistan som tar seg til landet får asyl uansett grunnlag for søknaden. Å være kvinne i det Taliban-styrte landet er tilstrekkelig for å få beskyttelse i Danmark. I praksis er forholdene de samme i Norge og resten av Europa. Vi står sjakk matt i møte med den nye guden - menneskerettigheter og flyktningkonvensjonen.

Svenske kvinnelige velgere går til rød blokk, menn til blå. Samtidig er den svenske valgkampen blitt så politisk betent, at velgere frykter at ekteskap kan bryte sammen og familier splittes hvis man forteller at man stemmer på noen i blå blokk. Lyder ikke dette kjent? Og hva førte det til?

For å overtale innvandrerkvinner til å få færre barn og komme seg ut på arbeidsmarkedet, åpner den sosialdemokratiske regjeringen for å avskaffe ulike trygdeordninger. Valgflesket blir bare tykkere for hvert valg.

Regjeringen Støre vil nekte muslimske trossamfunn statsstøtte dersom de ikke oppfyller en kvinnekvote på 40 prosent i styrene sine. Denne angivelige kvinnekampen som Ap slik etterlyser, stilles i et dystert lys etter koranvolden gjennom påsken og frem til nå. Steinkastende og hatende kvinner er hva vi har sett fra demonstrasjoner mot politikeren Ramus Paludan og når Sian demonstrerer i Norge. Tror virkelig Ap at kvinner i styrene vil revolusjonere islam og ha en humaniserende effekt?

Igjen hører vi om kvinnelige ukrainske flyktninger på mottak må beskyttes mot menn. Menn som enten prøver å finne seg en kone eller utnytte dem som billig arbeidskraft eller til prostitusjon. Men hvem er disse mennene? Da vi stilte spørsmål rundt dette for noen dager siden, fikk vi Aftenposten på nakken.

Yama Wolasmal er NRKs korrespondent i Midtøsten. På direkten får han spørsmål fra studiovert om "hvorfor Taliban er så redd kvinner". Akkurat som Ap-regjeringen fremstår med null innsikt i islam, gjør Wolasmal nøyaktig det samme. Enten kan han ikke islam, eller han unnlater å peke på at kvinneundertrykking er en forutsetning for islams makt. Dette er altså en reporter ansatt fordi han har rett bakgrunn fra Afghanistan og som skal være muslim. Hva hjelper en slik bakgrunn når man ikke klarer å formidle grunnleggende kunnskap om Taliban og islam?

Vi vet at vi kan se langt etter en del innvandrergrupper på arbeidsmarkedet, men hvor blir det av barna deres - og spesielt jentene? Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) har noen tanker rundt dette, hvor også religion er med på lasset.

Tre kvinner som tilsluttet seg Den islamske staten, er hentet tilbake til Sverige av svenske myndigheter. En av dem er en konvertitt, Lisa Andersson (31). Minst en av de tre kvinnen er mistenkt for krigsforbrytelser.

Sveriges utenriksminister krever at Sverige får en hånd på rattet når Taliban nå skal utforme sitt emirat. - Vi krever menneskerettigheter, demokrati, jenters og kvinners rettigheter, sier statsråd Ann Linde (S). Linde stiller altså krav om at Taliban opptrer like feministisk som den svenske regjeringen. Ja, vi husker bildene fra Iran der samtlige kvinnelige svenske statsråder tok på seg hijab da de paraderte foran ayatollahene.

Taliban har holdt sin aller første pressekonferanse. De gratulerer nasjonen, lover kvinner "likestilling", tilgir alle fiender og gir løfter om en lysende framtid. Samtidig dukker det opp videoopptak av "ufarlige" Taliban-soldater som hopper trampoline og kjører karusell (sic). Men bak sjarmoffensiven er det ikke til å unngå å se at pressekonferansen minner mest om en annen historisk tale. 

Den danske regjeringen har lagt frem et krav om tvangsaktivering på 37 timer i uka for ikke-vestlige innvandrere som lever på offentlige ytelser. Men så enkelt var det nok ikke.

En ny rapport avdekket at mange ikke-vestlige kvinner som gifter seg blir borte fra arbeidsmarkedet eller utdannelse.

Kvinner fra Midtøsten, Nord-Afrika, Pakistan og Tyrkia utgjør 2 prosent av den danske befolkningen. Hver femte av disse kvinnene i alderen 18 til 65 år har vært uavbrutt offentlig forsørget i mer enn ti år. Det er ikke godt nytt på kvinnedagen 2021.