«Taliban har en veldig ekstrem tolkning av islam som de faktisk nesten er helt alene om. Og i henhold til denne tolkningen, så ønsker de rett og slett at kvinner skal holde seg hjemme. De skal være gode husmødre og oppdra barna til Taliban. Det er enkelt sagt det synet de har på kvinner. Derfor er de ikke interessert i at kvinner skal ta utdanning eller at de skal ta del i samfunnet eller ha ledende stillinger.»
Nøyaktig slik svarte korrespondenten, Yama Wolasmal, på spørsmål fra NRKs studio om «hvorfor er Taliban redd kvinner».
Svaret er i kategorien alt det motsatte av folkeopplysning.
Synet er utbredt over hele den islamske verden, Norge inkludert
At Taliban skal være nesten alene om sitt syn på kvinner, er så langt fra sannheten som overhodet mulig. Dette synet er utbredt i hele den islamdominerte verden, og lever i høyst velgående i et land som jeg kjenner godt, Pakistan. Dette synet lever også i beste velgående i moské-miljøene i Norge. Hvorfor?
Fordi islam i sin grunnkjerne er dypt antifeministisk, og mye verre enn det Wolasmal formidler. En forutsetning for å kunne impelementere islam som en politisk og kulturell maktfaktor i en stat, er å begrense en kvinnes liv på alle plan. Uten denne kvinneundertrykkkingen forsvinner islams forutsetning for å regjere. Settes kvinnene fri, krakelerer det islamske huset. De islamske normene vil oppløses, kvinner er blitt likestilt på linje med menn, og dermed forsvinner menns makt over kvinnene. Hvorfor tror – om han tror – Wolasmal at islamske regimer som Talibans Afghanistan er så opptatt av å ha full kontroll på kvinnene?
En kvinne skal således i henhold til islams tekster og skriftlærde gjennom tidene, verken ses, høres eller kunne luktes. Derfor skal hun gjemmes bort (holde seg innenfor husets fire vegger), aldri bruke sko med hæler hvis hun må ut i et nødvendig ærend, for slike sko lager lokkende lyder, og hun skal heller ikke parfymere seg – også det for ikke å vekke menns begjær. Dette er den klassiske læren etter perseren al-Ghazali på 1100-tallet, som den gang lukket de islamske tekstene for videre tolkning. Det hele koker ned til seksualitet – kontroll over kvinnens seksualitet slik at ektemannen har full kontroll på at hennes barn tilhører ham biologisk. Dette regimet kom med islam for 1.400 år siden. En mann skulle kunne føle seg 100 prosent sikker på at barna som skulle arve han vitterlig var hans egne i biologisk forstand.
Det er dette synet som videreføres verden over der islam slår seg ned. Så at Taliban «har en veldig ekstrem tokning av islam som de nesten er alene om», er en påstand helt uten rot i virkeligheten.
Muhammeds nedsettende utsagn om kvinner
Hvor nedrig islams kvinnesyn er, finner man ikke minst i nedfelte utsagn (hadith) fra Muhammed og koranen. Muhammed parkerte kvinnene for alltid på samfunnets sidelinje, med religiøst begrunnede plikter i hjemmet overfor barn og ektemann, ikke minst plikten om at hun alltid skal stå seksuelt tilgjengelig for ektemannen.
Vi kan se på et par vers som er sentrale i koranen, først om menns ubegrensede råderett over hustruen: «Deres kvinner er en åker for dere, så gå til deres åker som dere ønsker. … » (koranen 2:223). Når man eier en åker, har man således full bestemmelse og herredømme over den. Man dyrker den som man vil, og oppsøker den når behovene er der, derav at kvinner som nekter mannen sex ikke kommer til paradis, men tvert om til helvete.
Det neste sentrale koranverset vi skal se på, bygger naturlig oppunder verset som krever hustruens absolutte lydighet. Det peker på straffen for ulydighet, og mer enn antyder at kvinnens natur er grunnleggende svikefull:
«Menn er kvinners formyndere på grunn av det som Gud har utstyrt dere med fremfor andre, og på grunn av de utgifter de bærer. Derfor skal rettskafne kvinner være lydige og bevare det som er hemmelig, fordi Gud ønsker det bevart. Dem som dere frykter oppsetsighet fra, skal dere formane, gå ikke til sengs med dem og gi dem stryk. Hvis de så er lydige, så forfølg ikke saken.» (4:34).
Muhammed fremmet en mengde negative utsagn om kvinner, som har praktiske konsekvenser i rikt monn i dag. Her er noen som bygger oppunder det avgjørende lydighetsaspektet:
«To bønner som aldri kommer opp til himmelen, er bønnen til en rømt slave og til en motvillig kvinne som skuffer mannen sin om natten.»
«En dydig kvinne er en som er en kilde til glede hver gang mannen hennes ser på henne, som adlyder han så snart han gir henne en ordre, og som tar vare på sin kyskhet og hans eiendeler når han er bortreist.»
«Hadde det stått til meg å beordre noen til å kaste seg til marken for noen andre enn Gud, ville jeg sannelig ha beordret kvinnen til å kaste seg til marken for mennene sine. … En kvinne kan ikke oppfylle sine plikter mot Gud uten først å ha oppfylt dem som hun skylder mannen sin.»
«En kvinne som dør, og som mannen hennes er fornøyd med, kommer til paradis.»
Kvinner er intet annet enn et seksuelt objekt og fødemaskin
Seksualiseringen av kvinnen er i det hele tatt et gjennomgripende tema i islam, noe som blant annet bevitnes av berøringstabuet overfor kvinner som ikke er i aller nærmeste familie. Her er to hadith:
«Det er bedre for en mann at en gris skiter på ham enn at han kommer borti albuen til en kvinne som ikke er tillatt for ham.»
«Den som berører hånden til en kvinne som ikke er lovlig for ham, vil få lagt glødende kull i hånden på dommedag.»
Her er vi ved kjernen i islams kvinnesyn. Kvintessensen fremstår som en fullendt manisk seksuell doktrine. Nettopp derfor var et av de største kulturelle sjokkene for meg som vestlig kvinne å møte dette totale seksuelle fokuset på jenter og kvinner i Pakistan i den offentlige sfæren, enten det handler om noe så naturlig som å le og vise glede, klær, bevegelser, eller vennskapelig omgang mellom kjønnene. Alt som kan tolkes inn i en seksuell kontekst, blir nettopp tolket i den retningen. Kvinner i det offentlige rommet er intet annet enn seksuelle objekt.
Jeg tror at HRS bør tilby både Wolasmal og resten av NRKs journalistkorps et omfattende kurs i hva grunnleggende islam handler om.
Men jeg tviler på at et slikt tilbud vil bli mottatt med varme og glede, det til tross for at dette forferdelige kvinnesynet er særdeles avgjørende for Norges fremtid. For som Poul Henningsen (1894-1967), samfunnsrefser, revyforfatter, filminstruktør og arkitekt har sagt det:
Fremtiden:
Alt hva folk med ubehag nekter å høre noe om, blir avgjørende for våre vilkår årtier senere.
Hovedilustrasjon: Skjermdump, NRK Søndasgrevyen 23. jaunar 2022.