SSB påpeker at ved de siste kommune- og stortingvalgene har de sett store endringer i velgeroppslutningene til partiene på nasjonalt nivå. I kommunestyrevalget i 2023 gikk Høyre og FrP mest frem, Høyre frem med 5,8 prosentpoeng, mens FrP gikk frem med 3,1 prosentpoeng. Sp gikk derimot tilbake 6,2 prosentpoeng, Ap tilbake 3,2 prosentpoeng og MDG tilbake 2,6 prosentpoeng. Mens det nye partiet INP fikk 3 prosent av stemmene.
Hjemmesittere og førstegangsvelgere
Analysene fra SSB viser at Høyre og FrP mobiliserte en relativt stor andel av hjemmesitterne i 2019, noe de også gjorde i fjorårets valg.
Blant førstegangsvelgerne oppga mange at de stemte FrP eller Høyre, som også var en økning sammenlignet med 2019, deretter SV, MDG eller Venstre. Verken Ap eller Sp fikk noen stor gjenklang hos disse velgerne. FrP økte spesielt hos unge menn, slik vi ser at unge menn over hele Europa trekkes mer mot høyresiden i politikken.
58 prosent av de som hadde stemmerett både i 2019 og 2023 byttet parti eller gikk ut eller inn av hjemmesittergruppen, men blant dem som stemte i 2019 byttet 41 prosent parti i 2023. Dette omtaler SSB som «historisk høyt».
Velgerlojalitet
Det er stor forskjell i velgerlojalitet, de som holdt fast på samme parti 2019 og 2023, mellom partiene. På topp ligger Høyre med 63 prosent, deretter følger KrF (62 %), Ap (56 %) og FrP (49 %). I motsatt ende markerer MDG seg med bare 26 prosent, deretter følger Sp og Venstre (begge 40 %), Rødt (41 %) og SV (42 %).
SSB viser til at Sp, som er det partiet som gikk mest tilbake i velgeroppslutning, beholdt 40 prosent av velgerne sine fra 2019, men samtidig henter de ikke tilstrekkelig mange velgere fra andre partier for å veie opp for den lave partilojaliteten. I tillegg gjør partiet det også dårligere blant hjemmesitterne og førstegangsvelgerne, som kan si noe om Sps samlede tilbakegang.
De andre partiene med lav lojalitet tar relativt sett flere velgere fra andre partier, heter det fra SSB.
Venstre, som fikk en oppslutning på 5 prosent ved valget i høst, beholdte også 40 prosent av velgerne fra fire år tidligere. For SV gjaldt dette 42 prosent av velgerne fra 2019. Totalt sett gikk både V og SV allikevel litt frem i velgeroppslutning i 2023 siden de også tar velgere fra andre partier og gjør det relativt godt blant førstegangsvelgerne. Det samme gjelder MDG. Selv om velgerlojaliteten er lav for MDG (26%), tar partiet relativt mange velgere fra Ap, SV og Venstre, og gjør det bra blant førstegangsvelgerne. Dermed blir tilbakegangen for MDG mer beskjeden sammenliknet med Sp og Ap.
De mest lojale velgere finner vi hos Høyre og Krf som er de som i størst grad oppgir å ha stemt samme parti to ganger, henholdsvis 63 og 62 prosent. Rundt 7 prosent av Høyres velgere i 2023 stemte Ap i 2019. Til sammenlikning var det 3 prosent av Ap sine velgere som stemte Høyre i 2019. Blant de velgere som satte seg på gjerdet og ikke stemte i 2023 ser vi større andel som stemte Sp eller Ap sammenlignet med andre partier i 2019.
INPs velgere
Det nye Industri- og næringspartiet (INP) skal bli interessant å følge med på, da de på kort tid har markert seg. Åpenbart er ikke de etablerte mediene så begeistret for INP, da det stadig kommer påstander om krangel og splittelse i ledelsen, sist i dag fra NRK.
Da er det jo interessant å se hvor velgerne til INP kommer fra.
Ifølge SSB hentet INP velgere fra alle de andre partiene, flest fra Sp og de som ikke stemte i 2019 (tidligere hjemmesittere). Men de klarte i liten grad å begeistre førstegangsvelgerne. Partiet gjør det bedre blant menn enn blant kvinner. SSB finner at de velgerne Sp mistet til INP utelukkende var menn.
INP gjør det best blant velgere mellom 35 og 70 år og blant dem med videregående utdanning, mens oppslutningen er lavere blant dem med universitet og høyskole.
Ungdom og miljø
At Høyre og FrP mobiliserte stort blant unge velgere fikk likevel partiene med miljøprofil (SV, MDG og Venstre) til å beholde samme ungdomsprofil, da dette er partier som gjør det godt blant de yngste velgerne.
Ap har derimot relativt lav oppslutning blant velgere under 35 år.
Høyre var likevel det største partiet blant de unge i 2023, som gikk betydelig frem sammenliknet med 2019. De yngste, spesielt unge menn, tiltrekkes også av FrP. Når det gjelder oppslutning blant velgere under 35 år samlet sett, er FrP på samme nivå som SV, men ikke uventet er det langt flere unge kvinner som velger SV.
Kvinner og menn, offentlig og privat sektor
Kvinner og ansatte i offentlig sektor stemmer i større grad på venstresiden sammenliknet med menn og ansatte i privat sektor. Partiene i rød blokk, Rødt, SV, Ap og Sp, gikk samlet sett tilbake med 9 prosentpoeng ved kommunestyrevalget i 2023, og det er først og fremst mannlige velgere som forlater dem.
Velgeroppslutningen for blå blokk, H, KrF, V, og FrP, er større blant kvinner sysselsatt i privat sektor sammenliknet med kvinner i offentlig sektor. Det samme gjør seg gjeldende for mennene, men der er forskjellen er enda tydeligere. Den største forskjellen mellom blokkene finner vi nå blant menn i privat sektor, hvor kun 30 prosent stemte på rød blokk, mens 57 prosent stemte på blå blokk.
Ifølge SSB er Høyre det klart største partiet blant mennene, 28 prosent av de mannlige velgerne stemte Høyre i 2023, mens 19 prosent stemte Ap. Blant kvinnene er Høyre og Ap omtrent jevnstore, 23 prosent stemte Høyre og 24 prosent stemte Ap.
Ap taper terreng hos innvandrere
Ap har tradisjonelt vært det største partiet blant velgere med innvandrerbakgrunn. Det er særlig innvandrere fra land i Afrika og Asia som har stemt Ap.
I 2023 er bildet imidlertid langt mer sammensatt, sier SSB. Sammenlignet med 2019 falt oppslutningen om Ap falt med omtrent 10 prosentpoeng, fra 44 til 33 prosent, blant velgere med bakgrunn fra Afrika eller Asia.
Høyre på sin side frem blant velgere med bakgrunn fra Afrika eller Asia, fra 9 til 23 prosent.
Det hadde vært interessant å fått en nærmere analyse av velgervandringen for afrikanske og asiatiske stemmer. Hvorfor fravelger så mange Ap, og hvorfor velger de Høyre?