Fundamentalisme

Svenske kvinner og menn skiller vei i valget

Svenske kvinnelige velgere går til rød blokk, menn til blå. Samtidig er den svenske valgkampen blitt så politisk betent, at velgere frykter at ekteskap kan bryte sammen og familier splittes hvis man forteller at man stemmer på noen i blå blokk. Lyder ikke dette kjent? Og hva førte det til?

Ifølge en ny sammenstillingen fra SvD/Sifo oppnår Sverigedemokraterna (SD) de siste tre ukene 25,8 prosent hos mannlige velgere. Tilsvarende tall for Socialdemokraterna (S) er 25,0 prosent, melder Expressen. Med andre ord er SD og S like store (eller små, alt ettersom) hos mannlige velgerne.

Hos kvinnene har derimot SD ingen sjanse. 12,6 prosent av kvinnelige svenske velgere ønsker å stemme på SD. Kvinnene satser på S, og gir dem 36 prosent.

Tilsvarende når det gjelder om Sverige neste statsminister skal komme fra blå eller rød blokk. Mennene peker på Moderaternas Ulf Kristersson med 56,5 prosent, mens 41,2 prosent ønsker Magdalena Andersson (S).

Kvinnene motsatt: 58,6 prosent til Magdalena, 39,8 prosent til Ulf.

I en kronikk i Svenska Dagbladet (bak betaling) forteller Ivar Arpi at han kjenner flere menn som ikke forteller til sin kone at de stemmer på Moderaterna, Kristdemokraterna eller Sverigedemokraterna, fordi de ikke vil risikere ekteskapet eller sette familielivet i spill.

Har vi hørt det før?

Splittelse

Akkurat slik var opptakten til den stadige mer konfronterende splittelsen i USA der Donald Trump, uansett politiske sympatier eller antipatier, ble Fanden sjøl. For heller enn å ta den politiske kampen opp mot Trump, gikk man personlig til verks. Det gjaldt – og gjelder – både politiske motstandere og mediene. Nylig holdt president Joe Biden en tale der han frisker opp denne taktikken, ved splitt og hersk – og for å skape frykt. Biden advarer om at Trump-republikanerne er en trussel mot demokratiet.

Det er det samme som utspiller seg i Sverige, og som har tatt fullstendig av i valgkampen.

Allerede i februar 2021, med stormingen av kongressen i USA 6. januar dette året som bakteppe, rykket sosialdemokrater i Sverige ut og hevdet at akkurat det samme kunne skje i Sverige med adresse til SD. Avsenderen var blant annet partisekretær Lena Rådström Baastad, justisminister Morgan Johansson,  forsvarsminister Peter Hultqvist og daværende statsminister Stefan Löfven. Sistnevnte henviste til SDs «ekstreme politikk» og hvordan «de grunnleggende demokratiske prinsipper» – som frie medier – kan bli truet i Sverige. Altså svært likt det Joe Biden nylig hevdet om republikanere.

De svenske sosialdemokratene fortsetter derimot å finpusse på det som mest av alt ligner på hatprat. For et par dager siden avholdt de en avsindig pressekonferanse som ene og alene handlet om at SD er en sikkerhetstrussel for Sverige.

Og så lurer noen på hvorfor politikken og partipreferanser fører til splittelse i familier, på arbeidsplasser og blant venner? Det som burde være en nødvendighet i politikken, nemlig uenighet, er blitt til følelser – der hatet rår.

Personifisert hat

Den svenske politiske debatten har endret seg for alltid, ettersom SD gjør det stadig bedre på meningsmålingene. Panikken er til å ta og føle på hos sosserna med bare dager igjen til valget. Sosialdemokraterna, inkludert statsminister Magdalena Andersson, prøver desperat å hente inn velgere som går til SD. Så nå høres hun ut som en SD-er når hun snakker om å unngå «somalia-town» i Sverige, lover flere politifolk, strengere straffer og strengere innvandringspolitikk. Det samme gjør Ulf Kristersson (M). Det er altså SD som beveger så og si hele det politiske landskapet i Sverige.

Heller enn å gi SD rett på det de har hatt rett på, så stjeler de SDs klær og sprer hat som personifiseres. Hos den delen av befolkningen som først og fremst lar seg styre av de feminine verdier, være seg mann eller kvinne, så er det ikke hvem som sitter på de nødvendige politiske tiltak for å rydde opp i problemene som avgjør valget. Der vil man aller helst slippe å bli kjent med problemene, slik at dagene kan fortsette i fordragelighet.

Men i USA snakker nå flere om en forventet borgerkrig, bør ikke det være et kraftig varselsignal til svenskene?