Denne gangen kommer opplysningene om forsøk på utnyttelse av ukrainske flyktninger i Fædrelandsvennen (bak betaling) som er på mottaket i Sarons Dal i Kvinesdal. I løpet av de siste dagene er det innlosjert om lag 90 ukrainske flyktninger her, og av disse er det rundt 60 kvinner. De har med seg mange barn, som også kan være mål for personer med uredelige hensikter.
Livsledsager, billig arbeidskraft eller prostitusjon
Mottaket opplever at det kommer menn fra hele Østlandet som ønsker kontakt med de ukrainske kvinnene.
– De ønsker rett og slett å utnytte sårbare, traumatiserte mennesker. Det er skremmende, sier mottaksleder Liv Ellen Omdal til Fædrelandsvennen.
Ifølge kontakter vi har i området, er det ikke bygdas menn dette er snakk om. Omdal sier til Fædrelandsvennen at hun registrerer alle uønskede personer, og anmelder dem. I tillegg ønsker hun å skjerme flyktningene fra mediene.
– Det sitter folk med uredelige hensikter der ute. De følger med i media og noterer navn på kvinnene. Så oppsøker de dem her, eller tar kontakt på andre måter. En av kvinnene her var skikkelig redd etter en episode denne uka. Det er forferdelig at folk kan opptre så skremmende, dette er traumatiserte mennesker som har sett og opplevd forferdelige ting. Mange av dem har sine menn i krigen, og sitter i alarmberedskap for å motta dødsbudskap fra hjemlandet. Nå fokuserer vi på trygghet og ro, sier Omdal.
Etter bare noen dager på mottaket har ledelsen satt i verk tiltak for å skjerme flyktningene mot uønsket oppmerksomhet. Det samme har politiet, blant annet med patruljering på kvelds- og nattestid ved mottakene i Agder, melder avisen.
Lensmann i Flekkefjord og Kvinesdal, Asbjørn Skåland, har også hatt møte med flyktningene på mottaket for å advare dem om å stole for mye på folk.
– Jeg oppfordret flyktningene til å være forsiktige, det kan dukke opp folk med uredelige hensikter. Noen kommer kanskje for å skaffe seg en livsledsager, mens andre vil utnytte dem som billig arbeidskraft eller til prostitusjon. De må være forsiktige, og heller ikke la barna gå alene, sier Skåland.
Flyktningene har fått beskjed av politiet om at de må si fra straks de opplever ubehageligheter, enten til ansatte ved mottaket eller ved å ta direkte kontakt med politiet.
Administrativ leder i Sarons Dal, Glenn Tønnesen, er på sin side «rystet over at menn oppsøker mottaket med uredelige hensikter».
– Vi har drevet flyktningmottak i Sarons Dal før, men da besto sammensetningen av enslige menn. Nå er det flest kvinner som er flyktninger her, og vi må huske at mange av dem har sine menn i krigen. De er sårbare og redde, og de må beskyttes, sier Tønnessen som berømmer lokalbefolkningen.
Nettopp at gruppen ukrainere har en annen demografisk sammensetning enn tidligere grupper, tilsier at vi står overfor nye problemstillinger. Mottak av stort sett enslige unge menn, gjerne i sin beste arbeidsføre alder, skaper helt andre konflikter, både interne og i nærmiljøet, og da stiller heller ikke nærmiljøet opp. Tvert om, mange prøver heller å beskytte seg. Men selv når det er mange menn som kommer som asylsøkere, så er det ikke legitimt å formidle hvilke konflikter som kan oppstå. Og vi ser det samme nå: for hvem er disse uønskede mennene? Er det halvgamle etniske norske gubber? Har de ulik opprinnelse? Er de unge? All den tid «vi alle» skal bidra til beskyttelse av de ukrainske flyktningene har det vært en fordel om en vet hva de skal beskyttes mot, rett og slett hvem vi skal være forsiktige med å stole på.
Hvorfor går ikke mediene ulike aktører på klingen for å avklare dette? UDI bekrefter da også overfor Fædrelandsvennen at de kjent med at personer som ønsker å utnytte asylsøkere kan oppsøke mottak.
«Din egen fabel»
Vi har stilt spørsmålet tidligere, og da knyttet til en reportasje i Aftenposten. Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) fortalte avisen at myndighetene allerede har kunnskap om menneskehandel med ukrainske kvinner og barn. Vi siterte følgende fra Aftenposten:
– Vi ønsker å øke oppmerksomhet om dette i alle landets kommuner, dit mange ukrainske kvinner og barn nå kommer. Vi må alle være på vakt, sier Toppe.
– Jeg tror de fleste skjønner at vi ikke skal mistenkeliggjøre alle som hjelper, men vi kan ikke være naive. Vi vet at dette skjer i Norge allerede, la hun til.
Vi kritiserte avisen for ikke å stille spørsmål verken om hvem som begår disse handlingene eller hvor de begås. Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl ville heller verken avkrefte eller bekrefte overfor Aftenposten om det har vært avdekket hendelser i Norge, men konstaterte at «det er en grunn til at politi er tilstede ved mottak».
Som artikkelforfatter Julie Dahle påpekte: «Et slikt svar får en til å lure på om nordmenn plutselig er begynt oppfører seg grovt kriminelt overfor kvinner og barn på flukt, noe som ikke ble verken dokumentert eller framsatt påstander om under forrige migrantkrise. Det får så være at Aftenposten ikke stiller spørsmål, men noen bør stille spørsmålene. Det er direkte skammelig at vi som mottakerland av ukrainske flyktninger ikke skal evne å holde dem unna seksuelt misbruk og annen form for menneskehandel.»
Men dette likte Aftenpostens og en av deres journalister på saken dårlig, og sendte oss følgende e-post til oss (vår uthev.)
Hei, ser du referer til en Aftenposten-sak i din tekst: «Statsråden: – Vi vet at menneskehandel med ukrainske flyktninger skjer i Norge allerede. Du misforstår stort her, dessverre. Og du kan ikke konstruere din egen fabel med slik kreativ omskriving av sitater.
Toppe viser til menneskehandel/utnytting når hun sier at dette allerede skjer i Norge. Dette skriver du selv mer korrekt i ingressen. Men i tittel og videre i teksten er du på ville veier. Hadde Toppe sagt at norske myndigheter kjente til hendelser eller overgrep mot ukrainske flyktninger, ville vi naturligvis gått videre på dette. Utrolig nok fortsetter du med at statsrådene ikke vil fortelle hvem som utnytter de ukrainske flyktningene eller antyder at Aftenposten ikke spør om dette.
Du kan ikke helt feilaktig konstruere en påstand om at ukrainske flyktninger er utsatt for overgrep i Norge – og at dette holdes skjult av myndighetene/Aftenposten.
Jeg vet ikke om du synes det er greit å fremstå som lite begavet leser og en fantasifull konspiratoriker, men du kan ikke bruke statsrådene og Aftenposten som en kilde til dette. Og jeg synes du bør være presis og unngå helt feilaktige slutninger når du i tillegg velger å sleivsparke til Aftenposten og journalisten i din tekst.
Fint hvis jeg kan få en bekreftelse på at du retter opp alle disse feilene så raskt du kan.
Den mildt sagt sleivete kritikken fra Aftenposten handlet altså om hvorvidt hendelser eller overgrep mot ukrainske flyktninger skjer i Norge eller ikke, der vi åpenbart var mer realistiske enn Aftenposten. Så hvem som er «lite begavet», en «fantasifull konspiratoriker» og «drar feilaktige slutninger», kan nok diskuteres.
For øvrig endret Aftenposten sin artikkel, der vi valgte følge opp med å dempe ned «i Norge» siden vi brukte dem som kilde. Det kunne vi for øvrig ha spart oss. Det ble noen flere e-poster fra Aftenposten og oss, men så ble det stille. En stabssjef i avisen avsluttet sin kritikk av oss slik:
«I mine øyne redder dere ikke inn den opprinnelige misforståelsen ved å fjerne et og annet ord. Dette fremstår bare som svakt håndverk og halvhjertede endringer. Jeg håper dere gjør et nytt forsøk på å rydde opp.»
Men vi fant ikke noen grunn til å rydde opp, og allerede påfølgende dag var Aftenposten-journalisten med påstander om vår «manglende begavelse» tilbake med en ny sak, der PST bekreftet at vår forståelse av Toppes uttalelse definitivt var korrekt: Kripos: Overgrepsdømte nordmenn «direkte involvert» i transport av ukrainske mindreårige.
Vi gjentar heller vår kritikk: noen bør stille spørsmålene.