#kritikk

Myndighetene på fastlands-Spania vil så gjerne at "alt skal være normalt igjen" i Ceuta etter invasjonen for snart tre uker siden. Svært mange av de som ankom er returnert, men mange er fortsatt igjen. Og det er fortsatt problemer i den spanske eksklaven. Ifølge politiet har det blitt begått 15 voldtekter og flere andre forbrytelser i denne perioden. Én er arrestert for terrorrelatert lovbrudd. Men vår Ap-regjeringen skryter av den spanske regjeringen.

En analyse fra Fifty5Blue (tidligere Kantar) viser at 43 prosent oppgir at de har høy tillit til norske medier, mens 22 prosent har lav tillit. Siden nordmenn generelt har høy tillit til samfunnsinstitusjoner er tilliten til norske medier kanskje ikke så høy som den først kan fremstå, sier Knut-Arne Futsæter, Research Director. Men hos Medietilsynet er det ingen spor av selvkritikk. 

Kronprinsesse Mette-Marits kontakt med Jeffrey Epstein har selvfølgelig nyhetsinteresse og det samme med rettssaken mot hennes sønn Marius Borg Høiby, og mediene ser ut til å storkose seg. Men interessen oppleves særdeles overdrevet. Kongefamilien har i praksis liten politisk makt i et konstitusjonelt monarki, og Marius er ikke engang del av det formelle kongehuset. På toppen av det hele lar mediene de som virkelig har hatt - eller har - politisk makt slippe for lett unna det som Epstein-filene så langt har avdekket. 

Politisk ledelse i Danmark gjentok og gjentok at syriske flyktninger kun skulle få midlertidig beskyttelse for så å vende tilbake til Syria når krigen var over. Nå har 5.000 av dem fått permanent opphold med rett til familiegjenforening. Dansk Folkeparti raser mot løftebruddet til daværende statsminister Lars Løkke Rasmussen og nåværende statsminister Mette Frederiksen (S).

Ap-regjeringen skryter gjerne av å - igjen - være det eneste landet som bidrar med mer enn 1 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI) til bistand. Og bistandsbudsjettet bare vokser og vokser, inneværende år på 58 milliarder kroner, men har regjeringen kontroll på pengene de gir på vegne av det norske folk? Nei, sier Riksrevisjonen. 

Den amerikanske journalisten og forfatteren Bari Weiss var rasende under forrige valgkamp i USA. Hun mente at blindt hat mot Donald Trump fikk amerikanske medier til å forsømme sitt journalistiske oppdrag. Weiss var overbevist om at en seier for Joe Biden bare ville forsterke den journalistiske elitens vrangforestillinger om et USA gjennomsyret av rasisme og undertrykkelse. Hun tok således opp kampen mot amerikansk MSM og intoleransen overfor meninger utenfor de etablerte og offisielle dogmer. Og hun vant. Eller?

En mye omtalt rapport om selvsensur i danske skoler er «konfliktsky», «nesten ubrukelig» og et uttrykk for den berøringsangsten undersøkelsen skulle avsløre. Det mener flere av ekspertene som var utnevnt av departementet som referansegruppe. Forskerne bak rapporten avviser kritikken.

Det har senket seg en dyster stemning over Europa, og det kan være lett å peke på Donald Trump og hans likesinnede som synderne. Det er som om vi ikke lenger kan diskutere politikk eller annet uten hele tiden å konstant erklære vår moralske posisjon. Alt tolkes inn i et moralsk rammeverk - for eller imot Trump eller Putin? - som kveler nyansert debatt og nytenkning. Det er ikke lenger nok å analysere og kritisere deres handlinger – man må hele tiden gjenta sin moralske avvisning.

Mange raser over Trump-ordren, lagt på bordet timer etter at han satte seg i presidentstolen, hvor han fryser nesten all bistand i 90 dager i påvente av en gjennomgang av effektiviteten og om bistanden samsvar med hans utenrikspolitikk. Det fremstilles egoistisk og hjerterått. Samtidig kommer en tidligere ansatt i bistandsorganisasjonen Care i en kronikk i Aftenposten med knusende kritikk av hvordan bistandsmidler forvaltes - til den vanlige tausheten.

Vest-Europa har i flere tiår prioritert mer velferd fremfor sikkerhet. Vi har tillatt masseinnvandring, selv om mange av velgerne er imot. Vi har fått ekstrem dyr strøm som konsekvens av den mislykkede grønne omstillingen. Vi har latt våre byråkratier ese ut som har gitt regler og reformer som hindrer å skape nye store virksomheter og vekst. Vi, og kanskje i særdeleshet i Norge, har laget skatteregler for "å ta de rike", som bare har gjort oss fattigere og ført til et mindre dynamisk samfunn. Hvorfor? Den liberale eliten tror ikke lenger på de liberale idealene. Og nå sutrer vi fordi USA har valgt en president som gir et kontant tilsvar til det som er Vest-Europas svakheter - og en amerikansk milliardær som "blander seg inn" i europeisk politikk.

Timingen for å lufte Musk-advarsler kunne neppe vært dårligere for Jonas Gahr Støres (Ap) del. Det vil komme en forutsigbar rekyl.

Det er såre enkelt: Man må spørre de riktige instanser. Da blir spørsmålet: Hvorfor spør man ikke? Redaktøren i Sandefjords Blad har over tid interessert seg for ungdomskriminaliteten i byen og omegn, og ikke minst hva den skyldes. Men det har fått en lokalpolitiker fra Ap å ta til tastaturet. For bare å antyde "en kobling mellom ungdom med flerkulturell bakgrunn og vold i Sandefjord" er uhørt, ifølge henne. For det "finnes ingen data som støtter denne påstanden lokalt".

3. desember offentliggjorde Riksrevisjonen (RR) en rapport om norske myndigheters forvaltning av de mange milliarder kroner som årlig går til bistand. I 2023 var de totale bistandsmidlene på hele 58,6 milliarder kroner. RR slår fast at det er "vesentlige mangler i hvordan Utenriksdepartementet og Norad forebygger, avdekker og reagerer på økonomiske misligheter" og at "risikoen for økonomiske misligheter er generelt høy i bistanden".

EU/EØS-landenes problemer med asylsøkere er fortsatt EU-byråkratiets store, uløste problem. For yttergrenseland i Europa har problemene bare tiltatt, og EU-kommisjonens idé om "solidaritet og byrdefordeling" vil på ingen måte begrense asyltilstrømningen. Det fikk Italias statsminister Giorgia Meloni til å ta saken i egne hender og Italia inngikk en avtale med Albania. Nå er åpningen av asylsentrene i Albania rett rundt hjørnet.

"De er få, men de gjør mye ut av seg". "Det er trygt i nabolaget vårt". "Politiet følger nøye med". Dette og lignende har vært kjente fraser over mange år når ungdomskriminaliteten diskuteres i det offentlige rom. Men dette er bare tomme ord for de fleste, ikke minst ofrene og deres familier. For årene går, ungdomskriminaliteten øker, de kriminelle blir yngre og volden råere. Hvorfor klarer ikke politiet å stoppe det? Vi som borgere har i vår samfunnskontrakt gitt politiet voldsmonopol, i bytte mot trygghet. Når vi ikke opplever oss trygge, skal vi da bare forholde oss passive?

Den franske kommissæren som mandag sendte et kritisk brev med tydelig advarsel til Elon Musk, får nå kritikk fra sine egne. Han hadde ikke mandat til å sende et slikt brev, sier EU.

Fra 2015 fulgte et populært BBC-program familien Badreddin fra krig i Syria til de endte opp i det som skulle bli et bedre liv i Newcastle i England. Men her ble de ikke godt mottatt av lokalbefolkningen, ifølge BBC, og en av sønnene, Omar (18), ble anklaget for seksuelle overgrep av en mindreårig jente. Omar ble frikjent, der BBC fulgte saken tett - og med en slagside som de endte med å få i rekyl.

Like før Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité skulle konkludere i habilitetssakene onsdag, fremkom det ny informasjon om saken til Ap-nestleder og statsråd Tonje Brenna (Ap). Da kunne Dagens Næringsliv avsløre at Brenna allerede i mai 2022 - altså over ett år tidligere enn da hun har innrømmet å ha vært inhabil - mottok opplysninger om de koblinger hun er inhabil overfor.

Sophie Matlary har grusomt rett i sin påstand om at NRK gjør det vanskelig for seg selv - grusomt fordi statskanalen, eller folkeopplysningskanalen, klarer ikke å levere troverdige nyhetssendinger. Derfor velger flere og flere rett og slett bort NRK som en troverdig nyhetsaktør. Det er en trussel mot demokratiet, og NRK må tvinges til å skjerpe seg. 

Noen må alltid opptre som overdommer i debatter på Facebook - og du kan banne på at de samme ikke nødvendigvis utviser noe ansvar for en konstruktiv debatt. Det skytes fra hofta overfor dem man ikke liker, fremmes påstander uten fakta og man er totalt immun mot innvendinger av uansett art. Det er svært lite kledelig - spesielt når det kommer fra en kommunikasjonssjef.

Den islamske verdens paraplyorganisasjon, OIC, har vind i seilene som aldri før. En statsviter på Færøyene mener at Vesten er på vei til å tape verdikampen grunnet en allianse mellom OIC og autokratiske land som Russland og Kina. Akkurat derfor advarer han mot å forby koranbrenning, da et forbud vil være å bukke under for presset fra OIC og dets udemokratiske allierte.

Et stort antall svenske moskeer vil ha et forbud ikke bare mot koranbrenning, men mot alle handlinger som skjender, provoserer og fornærmer islams symboler og "helligheter". Dette beviser igjen at dersom man gir etter for ett krav, som nei til koranbrenning, ja, så kommer det en rekke nye krav om å innskrenke ytringsfriheten. Det er denne lærdommen våre politiske ledere i Skandinavia må ta innover seg. Gir man etter for aggressoren, stimuleres aggressorens appetitt. Og den appetitten er bunnløs inntil hele samfunnet er tvunget på knærne for islams dogmer.

Disney har laget en tegnefilm som omhandler USAs historie med raseskille og systemisk rasisme, inspirert av BLM-bevegelsen. Kritikerne hevder Disney bedriver både historieforfalskning, fremsetter konspirasjoner og anti-hvit propaganda. Det spørs hvor lurt en slik film er i et allerede splittet USA.

Overskriften tilhører dagens leder i Drammens Tidende. Der er de åpenbart helt bestyrtet over at Michael Tetzschner (H) tillater seg å kritisere Masud Gharahkhani (Ap) for at hans engasjement overfor opprøret i Iran, ikke er forenelig med rollen stortingspresident.