I disse dager da det er en rekke «eksperter» og forskere som uttaler seg skråsikkert om konfliktene i Midtøsten, bør vi ha i minnet at mye forskning sliter med en rekke bias.
Denne forskningsrapporten skulle belyse hvorvidt danske lærere tør eller ønsker å undervise i emner som er svært kontroversielle, slik som for eksempel Muhammed-karikaturene, Israel-Palestina-konflikten, seksualitet og lignende.
Bakteppet for Kunnskapsdepartements beslutning om å iverksette en undersøkelse av selvsensur i danske skoler, etter flertallets ønske i Folketinget, var en årelang debatt etter drapet på den franske læreren Samuel Paty, som ble brutalt halshugget av en islamist i 2020.
I 2023 gikk forskningsoppdraget til danske VIVE, Det nasjonale forsknings- og analysesenteret for velferd, mens Kunnskapsdepartementet utnevnte 14 fagfolk til å utgjøre en referansegruppe. Den 15. oktober i fjor tikket det imidlertid inn en e-post til departementet som antakelig vakte undring hos mottakeren. For her påpekte fire av referansegruppens medlemmer at de var «sterkt utilfreds» og «bekymret» for måten VIVE løste oppdraget på, melder Berlingske.
Ifølge avsenderne av e-posten var VIVE-forskernes studie på vei til å kjøre hele undersøkelsen i senk. De lyttet ikke til gruppen av rådgivere som ellers var utnevnt til å «gi veiledning og sparring om studiens utforming».
Berlingske er også kjent med standpunktene til en rekke av de andre medlemmene i referansegruppen, der noen er enige i kritikken, men ikke vil stå frem. Andre er enige i deler av kritikken, og noen er uenige. Det er interessant å merke seg – særlig når det nettopp er snakk om en studie i selvsensur – at selv om man er enige i kritikken, så velger man altså å skjule sin identitet.
Pseudoarbeid
De fire kritikerne som skiller seg ut er voldsforsker Sofie Danneskiold-Samsøe, tidligere skolesjef Lise Egholm, satireforsker Dennis Meyhoff Brink og integreringsrådgiver og gründer Henrik Kokborg.
Sofie Danneskiold-Samsøe, førsteamanuensis og forsker ved Københavns Universitet, mener at kritikken kan uttrykkes kort:
– Det kan sies veldig kort. Denne rapporten svarer ikke på spørsmålene den ble satt ut i verden for, fastslår hun.
En lignende konklusjon kommer fra forsker Dennis Meyhoff Brink, som mener at det kan være nødvendig å gjøre undersøkelsen på nytt – hvis man faktisk er interessert i å få en omfattende undersøkelse av selvsensur i grunnskoler og videregående skoler.
Tidligere skoleleder Lise Egholm mener at VIVE har utvist «berøringsangst» i utarbeidelsen av studien.
– De turte ikke å stille de vanskelige spørsmålene, og den konfliktskyheten er svært ødeleggende for at vi får et skikkelig grep om integrering. Det har endt opp som pseudoarbeid, sier Egholm til Berlingske.
Integreringsrådgiver Henrik Kokborg kaller prosessen «merkelig».
– Det har blitt halvsannheter, og det gjør rapporten nærmest ubrukelig, sier han.
Kritikken deres gjelder først og fremst hva VIVE spurte de deltakende lærerne om. Eller kanskje mer presist – og som ofte oppstår i forskningsarbeid der man mer eller mindre frykter for resultatet: Det som det ikke er blitt spurt om.
Utvidelse av kampsonen
Ifølge Berlingske er det først og fremst fem kritiske merknader.
En hovedkritikk er at rapporten ikke avdekker i hvilket omfang lærere faktisk velger å undervise om Muhammed-krisen, men likevel unnlater å vise karikaturene. For i spørreundersøkelsen, som ble besvart av mer enn 721 lærere og 127 ledere, var det ingen spørsmål av en slik karakter.
Kun en mindre andel av de lærerne som har valgt å ikke undervise i kontroversielle temaer – og nevner Muhammed-krisen som et slikt tema – har senere blitt spurt om det har noe med karikaturene å gjøre.
– Derfor avdekker ikke undersøkelsen omfanget av problemet i det hele tatt. Og dermed kan den ikke si noe tilstrekkelig om problemstillingen som var grunnen til at Folketinget bestemte seg for å få undersøkt lærernes selvsensur, sier Danneskiold-Samsøe.
I tillegg rettes det kritikk mot at skolenes elevpopulasjon ikke er en betydelig del av studien. Dermed avdekker ikke studien om det oftere er skoler med en høy andel muslimske elever hvor lærerne ikke tør å undervise i temaer som Muhammed-krisen.
– Det er særlig i skoler med elever i religiøse minoritetssamfunn og æreskulturelle parallellsamfunn vi vil ha utfordringene. Så det faktum at VIVE unnlater å undersøke denne sammenhengen betyr at rapporten vil være halvsannheter. Det gir rett og slett ikke mening, sier Kokborg.
De er også overrasket over at ingen spørsmål handler om hvorvidt lærere har sluttet å vise Muhammed-karikaturene etter at drapet på Paty. Lærerne har kun blitt spurt om de har vist karikaturene i undervisningen. For hvis en lærer viste karikaturene for fem år siden, men i dag ikke tør, vil vedkommende kunne svare «ja» og dermed fremstå som en lærer som ikke praktiserer selvsensur, selv om det motsatte er tilfelle. Paty-saken er viktig, og man burde ha spurt om den har skapt en endring, mener Meyhoff Brink.
– Før drapet på Samuel Paty var trusselen stort sett rettet mot satirikere. Men plutselig handlet det om lærere. Det var en avgjørende utvidelse av kampsonen – spesielt for lærere, fastslår han.
Det virker rett og slett som om VIVE ikke har gjort den bruk av referansegruppen, slike grupper har jeg både hatt og tatt del i selv, som det faktisk er tenkt. For eksempel ble ikke gruppen forelagt forundersøkelsen som ble gjort, og de fikk heller ikke gjennomgå spørsmålene i spørreskjemaet på forhånd, ifølge kritikerne.
Hvilken kunnskap?
Etter at e-posten havnet hos Kunnskapsdepartementet i oktober i fjor, ble utsendingen av spørreskjemaer utsatt og referansegruppen ble invitert til et ekstraordinært møte i departementet. Medlemmene ba da om å få se noen reviderte versjoner av spørreskjemaene før de ble sendt ut. Men de nådde ikke å komme med ytterligere bemerkninger før datainnsamlingen startet.
Ifølge Sofie Danneskiold-Samsøe er dette «utrolig ergerlig». Men ifølge Berlingske foreligger det nå en studie som «gir mer kunnskap enn før», så de etterlyser hva Danneskiold-Samsøe ønsker å oppnå med denne kritikken.
– Jeg vil ut med kritikken fordi jeg ikke vil ha navnet mitt på den undersøkelsen. Vi ble satt på sidelinjen. Vi ble nesten motvillig hørt, og våre viktigste poenger kom ikke med, sier hun i dag.
Det må være utrolig irriterende at en etterlengtet, og nødvendig, undersøkelse ødelegges av forskernes tilbakeholdenhet, men slik tenker selvsagt ikke VIVE som avviser kritikken. Prosjektleder Niels Peter Mortensen er fast bestemt på at undersøkelsen gir ny kunnskap.
Mortensen mener dessuten at møtene med referansegruppen har gitt dem «varierte og verdifulle innspill», men at det var VIVEs rolle å utforme undersøkelsen. Dessuten ville VIVE løfte frem det «bredere perspektivet», selv om det er flere tema en kunne «dukket mer ned i» – som for eksempel om hvorfor de som underviser i Muhammed-krisen ikke viser karikaturene.
Spørsmålet er således om det «bredere perspektivet» faktisk avdekker det som politikerne etterlyste, nemlig om den påståtte selvsensuren i utdanningsinstitusjoner faktisk er tilstede, i hvilket omfang og ikke minst; hvorfor man pålegger seg selv slik sensur.
Så det burde ikke være opp til VIVE å avgjøre hvorvidt rapporten er god eller ikke. Her burde politikerne igjen komme på banen. Ble de klokere? Vet de nå om skoler med høy innvandrertetthet, ikke minst med mange muslimer, utviser større tilbakeholdenhet på kontroversielle temaer enn andre skoler?
Hvis ikke, burde prosjektleder Mortensen spørre seg selv om hvorfor det eventuelt ikke er mulig å gjennomføre slike analyser ut fra de dataene som er samlet inn for denne studien.