Bari Weiss bannet i egen menighet, og «opprøret» forløste seg under forrige valgkamp i USA. Hun tordnet mot amerikanske mainstream media (MSM) som hun mente befant seg i et ekkokammer. Et MSM fullstendig ute av kontakt med vanlige folk, der alt som foregikk i USA ble tolket gjennom briller som så rase, kjønn og identitet.
Selv da seieren til Joe Biden i 2020 var et faktum, lot ikke MSM seg affisere av at Trump hadde fått den største velgeroppslutningen fra minoriteter siden 1960. Trump gjorde det nemlig rimelig godt blant latinamerikanske velgere, noe som ble prøvd bortforklart. Narrativet fra MSM var nemlig spikret: Det «hvite overherredømme» i USA var sterkere enn noen gang.
Kjetteren Weiss
I 2017 ble Weiss headhuntet til New York Times, som gjerne omtales som verdens mest berømte dagsavis og det absolutte fyrtårnet i den liberale pressen. Allerede da hadde den 33-årige Weiss bygget seg opp et rykte som en fryktløs og hardtslående spaltist i det konservative Wall Street Journal. Ikke minst rettet hun blikket mot «en selvopptatt generasjon hypersensitive unge amerikanere» som setter egne følelser foran sentrale, grunnleggende amerikanske verdier, slik som ytringsfrihet.
Da var ennå ikke sjokket over Trumps seier over Hillary Clinton året før lagt seg. MSM ble mildt sagt tatt på senga over denne «utenkelige seieren», og i Norge er det vanskelig å glemme det sjokkerte uttrykket til NRKs USA-korrespondent Tove Bjørgaas da Trump vant Florida. Den overraskelsesfella skulle ikke New York Times gå i en gang til, og da gjaldt det å finne skribenter utenfor den venstreorienterte bobla. Da passet den kontrære Weiss godt inn.
Weiss skred til verket og fyrte løs på det hun mener er venstresidens identitetspolitiske dumskap, og det slik at kolleger, spesielt de unge, ble skremt. Da Weiss’ sjef, debattredaktør James Bennet, tre år senere ble utsatt for en svertekampanje av avisens egen ansatte fordi han hadde publisert en kronikk av en republikansk senator som ble beskyldt for å være fascistisk. Senatoren var nemlig «freidig nok» til å mene at militæret måtte settes inn mot opprørere under Black Lives Matter-demonstrasjonene. Da gikk Weiss på barrikadene for sjefen sin. Hun anklaget Bennets angripere for å være woke, der journalistisk integritet ble satt til side for politisk aktivisme.
Men det endte med at Bennett måtte forlate «det liberale fyrtårnet» New York Times.
Var ikke Weiss forbannet fra før, så sprakk hun nå. Hun tok like godt følge med sjefen, der hun – i et åpent brev til avisens utgiver – forklarte sin avgang med en «ny konsensus som har oppstått i mediene, men kanskje spesielt hos denne avisen: At sannheten ikke er en prosess som avdekkes kollektivt, men er en ortodoksi som allerede er kjent for en snever krets av opplyste individer som har til oppgave å informere andre».
Dermed var Bari Weiss persona non grata hos New York Times, eller kanskje enda mer presist: I (amerikansk) MSM. Man snakker bare ikke imot menigheta, noe Weiss i samme brev uttrykte slik: «I et miljø bestående av sanne troende, var det kanskje uunngåelig at en kjetter som meg ikke kunne holde ut.»
Brutal intoleranse
Å ha meninger som avviker fra etablerte og offisielle dogmer, krever sterk ryggrad. Det er bare å lytte til gårsdagens Politisk kvarter på NRK der Subjekt-redaktør Danby Choi ble angrepet av Magnus Marsdal i Manifest, der Marsdal for øvrig ble godt hjulpet av programleder Lilla Sølhusvik. Chois er kjetteren som ikke tar uforbeholdent avstand fra (den drepte) «fascisten» Charlie Kirk (med millioner av følgere), som ifølge Marsdal var en sterk representant for «mobbekulturen til MAGA, med sjefsmobber Donald Trump i spissen». NRK byr på «bevis» i form av videoklipp av Kirk.
Det er den «samme historien» som gjentar seg. Slik sett kan man mistenke Choi for å ha Bari Weiss som forbilde. Tilbake i 2020 forklarte Weiss det med at den utbredte politiske korrektheten i offentligheten utgir seg for å være krav om sosial rettferdighet og beskyttelse av demokratiet, men manifesterer seg i en brutal intoleranse overfor avvikende meninger.
Akkurat derfor valgte Weiss dette året å signere et åpent brev i Harper’s Magazine sammen med 157 intellektuelle, blant annet Steven Pinker, Francis Fukuyama og Salman Rushdie, der det ble oppfordret til motstand mot venstresidens udemokratiske krav om boikott av ideologiske motstandere. «Måten å bekjempe dårlige ideer på er gjennom avsløring, argumentasjon og overtalelse, ikke ved å prøve å bringe dem til taushet eller ønske dem bort», het det blant annet.
Weiss mente amerikansk kultur sto overfor grunnleggende endringer, som heller ikke noen valgseier for Joe Biden ville reversere. For Weiss var det «utrolig mange mennesker» som blir sett ned på eller ignorert av MSM. Hun mente det var behov for medier som verken er woke-venstreorienterte eller Trump-høyreorienterte. «Hvor er disse mediene? Jeg kan ikke se dem. De finnes i nyhetsbrev og podkaster, men de har ingen felles adresse», påpekte hun.
The Free Press
I 2021 grunnla Bari Weiss, sammen med søsteren og ektefellen, det nettbaserte medie The Free Press, som på kort tid ble en sensasjonell mediesuksess. På fire år bygget The Free Press opp et lesertall til rundt 1,5 millioner, 170.000 betalende abonnenter og en årlig omsetning på 15 millioner dollar.
Weiss mener selv at suksessen til The Free Press skyldes det faktum at flertallet av patriotiske amerikanere mangler nyanser og prinsippfasthet fra medier og institusjoner som i økende grad beleires av ekstreme krefter på både høyre- og venstresiden.
«På den ene siden er det ytterste venstre, som hater Amerika. På den andre siden er det ytterste høyre, som visker ut historien. Disse ytterpunktene representerer ikke majoriteten av landet, men de får mer og mer makt i vår politikk, vår kultur og i medienes økosystem», konkluderte Weiss, en uttalelse hun kom med da hun annonserte at The Free Press er solgt til mediegiganten Paramount – og at hun går til ny jobb.
Weiss blir ny sjefredaktør for det tradisjonsrike TV-nettverket CBS News, som med legendariske TV-programledere som Dan Rather og Walter Cronkite og kjente programmer som The Late Show og 60 Minutes, er et respektert flaggskip i det amerikanske medielandskapet. CBS News er eid av Paramount.
Trumps ideologiske håndlanger
Dermed var persona non grata til de grader tilbake i manesjen. Nå hagler beskyldninger om at Weiss er en ideologisk håndlanger for Trump-administrasjonen.
Koblingen handler om at bak oppkjøpet av The Free Press står David Ellison, Paramount Globals (etter fusjon mellom Skydance Media og Paramount Global) leder som både styreleder og administrerende direktør. Men bak David Ellison står en pengesterk far, en av verdens rikeste menn, Larry Ellison, som har aksjemajoritet i National Amusements, som igjen kontrollerer Paramount Global. Men det er nå én ting, «verre» er det nok at Larry Ellison skal være en god venn av Donald Trump.
Og slik spekuleres det videre. «Borte» er MSMs intoleranse overfor avvikende meninger, ingenting om ytringsfrihet, woke-slagsiden, identitetspolitikken, blikket er stivt festet på Trump og hans administrasjon.
Det vises blant annet til at Trump i fjor saksøkte Paramount for et intervju med Kamala Harris, som Trumps motstander i valgkampen, på 60 Minutes. Trumps påstand er at intervjuet ble klippet i disfavør for republikanerne og i favør for Harris. Paramount gikk med på å betale Trump 16 millioner dollar i erstatning, men da hadde programmets produsent allerede trukket seg med begrunnelse at søksmålet var «et angrep på hans journalistiske integritet». Rett etterpå gikk programlederen for The Late Show ut og kalte forliket fra egen arbeidsgiver for en «stor, fet bestikkelse» til Trump. Noen dager senere annonserte Paramount at The Late Show vil bli tatt av sendingene i juni 2026.
Jøde og sionist
Når man ser på deler av kritikken mot Weiss får man unektelig følelsen av at på seg selv kjenner en andre. For eksempel mener journalisten David Klion i The Guardian at Weiss som sjefsredaktør i CBS vil fungere som en «ideologisk kommissær» som har fått i oppgave å hjelpe Det hvite hus med å «skape lydighet i miljøene som skapte motstand under Trumps første periode: Medier, akademia og sivilsamfunnet».
Nå er vel ikke akkurat «lydighet» det som slår en først når en forholder seg til Weiss’ prosjekt, og det i motsetning til MSM. Slik sett kan de motsatte spekulasjonene, altså at hun blitt ansatt i CBS som en beskyttelse mot mulig press fra Det hvite hus, være vel så riktige. For uansett høres det ikke ut som så mange lytter til det Weiss selv sier.
Da drypper det inn nye koblinger, som at Weiss er jøde og sionist. For eksempel har en gravd frem at Weiss som student ved Columbia University i New York i 2004, var med på å anklage navngitte universitetsforelesere for å spre anti-israelsk propaganda under forelesninger. Hvor ble det så av Weiss forsvar for ytringsfriheten? spør kritikere. Og var ikke nettopp Columbia University i New York ett av universitetene som Trump har anklaget for å tillate antisemittisme? At det eksisterer rapporter som bekrefter problemet er visstnok uten interesse.
Dessuten, som i alle fall i norsk kontekst fremstår som mer enn latterlig, er det at Weiss hevdes å være uverdig stillingen som sjefredaktør siden hun forsvarer Israel.
– Forestillingen om at en «nøytral» medieorganisasjon bør ledes av noen som har en lang historie som pro-israelsk ideolog, en lang historie som noen som, som universitetsstudent, prøvde å sensurere palestinske stemmer, er […] virkelig urovekkende, sa (sikkert den objektive) journalist og kommentator (og muslimen) Mehdi Hasan i et nylig intervju.
Nå blir det opp til Bari Weiss å vise hva hun er lagd av som sjefredaktør på CBS. Vant hun over MSM og woke, eller er krigen knapt begynt?
(Saken er skrevet ut fra en rekke medier, ikke minst forskjellige artikler i Berlingske over flere år)