#fellesskap

Det er ingen annen religiøse grupper som er dyktigere til å markedsføre seg som samfunnets frelsere enn de som organiserer seg i islam. Vi ser det tydeligst når fastemåneden ramadan inntreffer årlig. En av dem som mer enn de aller fleste - og uten blygsel - går i bresjen for å fremme i slam, er den angivelige konservative ordføreren i Oslo, Anne Lindboe. En fremstående debattant på den andre siden av Skagerak har fått nok av hykleriet. Han sier rett ut at politikerne med sin deltakelse i ramadan er med på å gjøre ekstreme krefter "stuerene". Selvsagt har han helt rett.

En ledende dansk politiker og sosialdemokrat fikk bakoversveis i møte med ungdom på en skole. Tre gutter nektet å håndhilse på henne, mens ei jente i hijab fortalte henne rett ut om den nye danske tilstanden: Hennes foreldre håndhilser på motsatt kjønn - i motsetning til henne - og moren bruker ikke hijab. Så legger hun til: «men de er også altfor integrerte!»

Nylig har det blitt publisert to kronikker, henholdsvis i VG og Aftenposten, som mest av alt fortjener å bli oversett. Når meningsbærende aviser likevel har valgt å publisere dem, må man kunne spørre seg om hvorfor. Kronikkene har de selvforklarende titlene "Norge trenger innvandrerne" og "Nei, det er ikke innvandringen som truer velferden", og er - skremmende nok i seg selv - signert henholdsvis en jurist og en samfunnsøkonom.

Overskriften er et ordtak som er en metafor for å illustrere hvordan økonomisk kapital kan brukes til å påvirke og manipulere politiske og sosiale prosesser. Skal våre politikere fremheve egne politiske poenger der løsningen (ofte er) er (mer) penger - vel og merke ikke sine egne penger, men felleskapets - så blir det ekstra betydningsfullt å operere med relative begreper, slik som for eksempel "fattigdom". Så lenge vi ikke helt eksakt vet hva som legges i fattige, kan vi vanskelig gjøres oss opp en mening om hva som er de beste politiske tiltakene. Da kan velgerne lett både påvirkes og manipuleres.

Danmark har hatt det lenge og Sverige har begynt å utarbeide sin, men i Norge er det fortsatt kontroversielt å ivareta vår egen kulturarv. FrP foreslo en kulturkanon i 2006, mens Høyre foreslo det samme i 2017. Nå relanserer Høyres programkomité ideen - og motstanden er straks på plass.

Innvandringen har endret Vesten for bestandig, og ikke til det bedre. Det nekter de fleste politikerne fortsatt å innse, derfor får vi til stadighet servert luftige argumenter om god inkludering og sterkt fellesskap. Kanskje det er på tide at vi ser nærmere på hva dette fellesskapet faktisk består av? Vi kan jo for eksempel ta utgangspunkt i den lille - men ikke ubetydelige - hendelsen der en elev nektet å ta rektor i hånden under utdeling av vitnemålet, eller vi kan se på det faktum at det i 2023 ble helt alminnelig å snakke om borgerkrig både i USA og Frankrike.

"Er det norske 'vi' et bedrag? Er det norske vi i oppløsning i kjølvannet av krigen i Midtøsten?" spør kommentator Shazia Majid i VG. Vitnemålene hun gjengir fra innvandrere om forståelsen av begrepet "vi" synliggjør et stort, innvandret fellesskapskrav der premisset er ensidig omstillingsevne fra etniske nordmenns side. Det er et helt urimelig krav, men ingen bør la seg overraske av at det framsettes. Selv statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) bøyer av og kaller krigen mellom Israel og Hamas "krigen mot palestinerne". 

Store deler av svenske medier, den politiske venstresiden og kulturlivet er mildt sagt opprørt over at den nye regjeringen ønsker at landet skal ha en kollektiv nasjonal identitet. Det vil de gjøre via en kulturkanon. Men svensk kultur er død, hevder noen, mens andre hevder en kulturkanon er en trussel mot demokratiet og svekkelse av ytringsfriheten. Og bakom lurer innvandringsspørsmålet.

En ung kvinne født i Sverige, men som aldri opplevde annet enn en ulykkelig identitet i et land hun ikke hørte hjemme i, har nå flyttet til Egypt. Den somaliske kvinnen beretter om å ha kommet til et lykkeland der hun nå skal styrke den islamske identiteten ved å studere koranen og arabisk på universitet i Kairo. Vi snakker altså om frivillig repatriering til muslimsk kultur. Den hijabkledde Khadra kan få andre unge kvinner i Sverige til å følge i hennes fotspor. Kanskje best for både våre land og de muslimske kvinnenes mulighet til å kunne leve døgnet rundt i islam, omgitt av bønnerop og alt hva en muslimsk kultur bærer med seg. Hva med en aktiv politisk styrt repatriering?

Vi kan like godt være ærlige om at vi heller vil hjelpe ukrainske flyktninger enn somaliere og palestinere.

Sylo Taraku i Tankesmien Agenda gjør et forsøk på å forklare hvordan æreskulturen gir grobunn for voldskriminalitet. Den sminkede framstillingen av æresbegrepet fungerer utmerket for ikke å stigmatisere innvandrere, men er dessverre ubrukelig for å utarbeide virkningsfulle, kriminalitetsforebyggende tiltak. 

Den muslimske voldskulturen starter i hjemmet med vold mot barna. Deretter sprer den seg ut i samfunnet og rammer helt ordinære borgere. Pernille Vermund i Nye Borgerlige tok et voldsomt oppgjør med den politiske tafattheten i Folketinget i går. Vermund sa rett ut: Ingenting er viktigere enn å få løst de dystre konsekvensene av innvandring fra den islamdominerte verden. Det hele handler nå om å redde vår fremtid, fastlo hun.

Nå maner myndighetene til korona-dugnad, for dugnadsånden står sterkt i Norge. Men gjør den det hos alle?

SAS' nyeste reklame "What is truly Scandinavian" gir oss i det minste svaret på hva som preger kultureliten: Nemlig selvpisking, antipatriotisme, moralsk posering, overdøvende multikulturalisme og en skandinavisk unik selvpålagt selvforakt.

Verdimangfold, sammen med stor individuell frihet, står i et sterkt motsetningsforhold til fellesskap. Mer av de to første gir mindre av det siste.

Det er en skandale at våre politikere stjeler penger fra fellesskapets sparegris og deler dem ut til ikke-vestlige som ikke bidrar til det samme fellesskapet. Ei heller har de som mål å bidra "i morgen".

Folk som nekter å håndhilse på det motsatte kjønn krever nå at "respekt og folkeskikk" kan uttrykkes på "forskjellig måte". Det er fordi vi er blitt et "flerkulturelt samfunn". Nå må vi enten betale prisen for det vi selv har stelt i stand eller så må vi definere en grense.

For det handler ikke om hudfarge.

Kampen mellom høyre og venstre i politikken er død. Nå er det kamp om identitet, om rase, etnisitet og religion. Dette skiftet er veldig farlig for politikken, sier internasjonalt berømt professor.

Enhver som har innvandret til Europa eller som flytter til et annet land i Europa har blitt møtt av et vell av rettigheter på linje med den opprinnelige befolkningen. Før man har bidratt med noe som helst til fellesskapet, kan hendene føres rett ned i skattebeholdningen vår. Danmarks tøffeste statsminister i nyere tid, Anders Fogh Rasmussen (V), varsler at den tiden må være forbi.

Norge skal være Norge. Det betyr at de som kommer hit skal innordne seg - og ikke omvendt. Gjør man ikke det, kan man ikke forvente å bli akseptert. Det er ikke vi som skal akseptere de nye sine kulturer. Det er dere som skal ta til dere vårt verdisett. Sånn er det, og derfor ser jeg ingen grunn til hylle innvandrere fordi de jobber. Det er en selvfølgelig plikt å bidra, ja, faktisk er det en enda sterkere plikt når man kommer utenfra.

EUs omfordeling av asylsøkere er ulovlig og må derfor annulleres. Det hevder Ungarn og Slovakia som har tatt saken til EU-domstolen. EU-kommisjonen svarer med trusler og krever at alle "tar sin del av byrden".

«Jeg opplever at religion splitter Forsvaret. Religiøse særkrav og religiøse tillempinger til uniformen bidrar til å skape distanse, ikke fellesskap. Jeg ønsker meg et norsk forsvar bestående av likestilte kvinner og menn i like uniformer, der gutter og jenter er sterke team som bor på felles rom, uten religiøs diskriminering, religiøse særkrav og religiøse ritualer i tjenesten. « Ordene tilhører major Tormod Overland, en mann med også bred internasjonal erfaring fra militæret.

Kulturministeren fikk ingen god start på julen. Hun var nemlig freidig nok til å sende en julehilsen som hevdet at det eksisterer noe norsk - og at vi skal være stolt av det norske! Da brøt helvete løs. En kan spørre seg: Vil vi ikke at kongeriket Norge skal være en nasjon mer?