Frem til nå har det lykkes politikerne å pakke det inn i glanset papir og sette merkelappen «nærområde» på pakken. Ingen tør å si det som det er: Det er fordi ukrainere ligner mer på oss og fordi de primært er kristne.
Min egen vilje til å hjelpe strømmen av ukrainske flyktninger er meget stor. Den er mye større enn hva gjelder å mange andre flyktninger og migranter, og det er fordi at jeg opplever en større sammenhørighet med ukrainere enn f.eks palestinere og somaliere.
Ukraina er ikke vårt nærområde
Jeg er tydeligvis ikke den eneste som har det slik, for svært mange dansker står villig klar til å hjelpe. Det samme gjør politikere fra alle fløyene i Folketinget. Men det blir uærlig når parlamentsmedlemmer begrunner sin velvilje med at Ukraina er et nærområde.
Det er en tilsnikelse rent geografisk å kalle Ukraina et nærområde. Vi bor mer presist i et nærområde til nærområdet for krigen i Ukraina. Det høres bare hyggeligere ut å begrunne det med at vi snakker om et nærområde enn å gi den egentlige forklaringen: At ukrainerne er mer som oss, og at vi derfor både føler en større forpliktelse til å hjelpe dem, og samtidig at vi har et større ønske om å hjelpe.
Vi bør si det som det er:
Vi har ikke bare et markant større fellesskap med, og er mer trygge på, ukrainere enn f.eks palestinere og somaliere. Ukraina er et demokrati og vi kan alle se hvordan de kjemper hardt for sin frihet. Demokrati er en relativt ny størrelse i Ukraina, men ukrainerne er for tiden villige til å gi livet sitt for det.
For det andre er de fleste ukrainere kristne. Det gjør en forskjell om vi slipper inn 20 000 muslimer i Danmark eller om vi tar inn 20 000 kristne. Det er rett og slett ikke samme mas og evige diskusjoner om det er dem eller vi som må tilpasse oss.
Mennene kjemper heroisk og sender sine kvinner og barn i sikkerhet
For det tredje så gjør det er stort inntrykk at mennene blir igjen og kjemper kampen, mens de sender deres kvinner og barn i sikkerhet. Det er hjerteskjærende å se hvordan familie i dyp fortvilelse skilles på togstasjoner og ved grensen til Polen. Å se hvordan mennene heroisk blir for å kjempe for deres lands frihet går rett i hjertet vårt.
Flyktningstrømmene som vi har opplevd så langt fra Midtøsten og Afrika er nettopp karakterisert på stikk motsatt måte. Her er det mennene som først reiser til Danmark og resten av Europa, mens kvinner og barn blir etterlatt i flyktningleirer, hvor de i mange tilfeller lever et elendig liv.
For det fjerde jobber flertallet av ukrainere som allerede er i Danmark. De forsørger seg selv. For det femte har mange av dem som allerede er i Danmark lært seg dansk. De viser stor vilje til å tilpasse seg. For det sjette kan vi allerede nå se at mange av kvinnene som nå kommer til Danmark umiddelbart søker arbeid og ønsker å forsørge seg selv.
Til syvende og sist vil mange av ukrainerne som kommer til Danmark nå reise hjem og bygge opp landet som mennene deres kjemper så hardt for. Det er forskjellen mellom de som kommer fra Midtøsten og Afrika og de som kommer fra Ukraina. Og forskjellen er enorm.
Extrabladet. Gjengitt med Støjbergs tillatelse. Oversettelse av Hege Storhaug