Demografi

I strupen på muslimsk voldskultur som sprer seg til resten av samfunnet

Den muslimske voldskulturen starter i hjemmet med vold mot barna. Deretter sprer den seg ut i samfunnet og rammer helt ordinære borgere. Pernille Vermund i Nye Borgerlige tok et voldsomt oppgjør med den politiske tafattheten i Folketinget i går. Vermund sa rett ut: Ingenting er viktigere enn å få løst de dystre konsekvensene av innvandring fra den islamdominerte verden. Det hele handler nå om å redde vår fremtid, fastlo hun.

I går åpnet Folketinget etter sommerferien. Leder av Nye Borgerlige, Pernille Vermund, hadde 10 minutter til rådighet for å legge frem hva som er Nye Borgerliges satsningsområde for å gjøre den danske fremtiden lysere. Hele Vermunds fokus ble på innvandringens dystre konsekvenser.

Volden mot barna

Vermund åpnet med å fortelle om sitt nylige møte med en ung mann med ikke-vestlig bakgrunn. Han er tidligere gjengmedlem som nå får det offentliges hjelp til å etablere seg som ikke-kriminell, såkalt exit-program. Vermund spurte ham og fikk bekreftende svar: Jo, han hadde gått gjennom en voldelig barndom i hjemmet. Han fikk juling av både foreldrene sine og eldre søsken.

«Ingen hadde grepet inn. Ingen reagerte på skolen. Man så bort. Lot det passere. Det gjør meg sint – både at volden florerer, men også at samfunnet, staten og kommunene aksepterer det. For det er slik det er.»

– Alt for mange innvandrere fra de muslimske landene oppdrar barna sine med vold. Vi kjenner tallene. Vi kan se konsekvensene i samfunnet. Og likevel vender alt for mange blikket bort, fortsatte Vermund, og pekte på den litterære danske sensasjonen i 2013, da Yahya Hassan debuterte med en avslørende diktsamling som i sterke, burleske ordelag beskrev oppdragervolden (og hykleriet, trygdemisbruket og avvisningen av Danmark hos foreldregenerasjonen). Boken slo ned som en bombe den gang.

– Men har Yahya Hassans barske dikt fått politikerne til å løse problemet? har politikerne gått konsekvent inn med straff og utvisning overfor de utlendingene som mishandler barna sine for å forhindre at volden slår røtter?

– Har de stoppet tilstrømningen av mennesker fra den volsparate kulturen som sprer seg i parallellsamfunnene?

Nei, konstaterer Vermund.

Volden sprer seg til danskene

Volden gjennomsyrer de muslimske parallellsamfunnene, og når barna oppdras med vold tar de volden videre ut i samfunnet, og dermed rammer volden oss alle, er hennes slutning.  «Grove overfall på unge på nattelivet. Sakesløse dansker som slås ned av innvandrere i flokk. Og skudd i gatene fra mørke BMW-er som er leaset for svarte penger kruser gjennom gettoen.»

Vermund peker på sosialrådgivere, pedagoger, kommunalt ansatte på grasrota «og alle de andre menige i velferdsstatens hær» som toer sine hender og ikke aner hva de skal gjøre. Samtidig pøses det milliarder av kroner inn i mislykkede integreringsprosjekt – i Danmark som i Norge. For venstresiden er det alltid penger som skal børe på problemene, sier hun. «For venstrefløyen er svaret alltid mer penger. Ikke et ord om kultur, verdier og personlig ansvar.»

Samtidig fylles fengslene opp av innvandrere, som ofte er barn av voldelige foreldre.

«Er det bildet jeg beskriver sant?» spør Vermund. Hun peker på at da Anders Fogh Rasmussen (V) overtok makten i 2001 etter årtier med feilslått sosialistisk politikk på feltet, var målet hans å rydde opp. Men forholdene har blitt verre med årene. Man valgte «lappeløsninger», som ikke har gjort annet enn å forsinke «de svenske tilstandene», mener hun.

«Det sitter mange benektere her i salen, som helt i tråd med deres sedvane vil fastholde at ‘das schaffen wir’. Men kikk på tallene. Ikke vestlige innvandrere og etterkommere utgjør samlet knapt 9 prosent av befolkningen.»

«Men:

  • 25 prosent av samtlige registrerte gjengmedlemmer i politiets etterretningsdatabase er ikke-vestlige etterkommere.
  • 29 prosent av sakene hos ungdomskriminalitetsrådet handler om barn av innvandrere.
  • Ikke-vestlige innvandrere og etterkommere utgjør 45 prosent av voldtektsdømte.
  • Og hele 94 prosent av dømte gjengmedlemmer har innvandrerbakgrunn.»

Tallene burde jo sjokkere. I tillegg kommer de svindyre kostnadene, påpeker Vermund. Den gjennomsnittlige ikke-vestlige borger «er en voldsom utgift». Nettobidraget står på minus 31.000 kroner i året. Vestlige bidrar med 20.000 kroner i pluss årlig.

Når vi i Nye Borgerlige sier at utlendingspolitikken skal løses fra bunnen, så er det på grunn av disse fakta og en hel masse andre kjennsgjerninger som entydig peker i samme retning. Kjennsgjerninger som tegner et dystert bilde av Danmarks fremtid hvis ikke politikerne tar seg sammen og handler på bakgrunn av den kunnskapen vi har.

Nye Borgerlige er stiftet med et meget eksplisitt formål: Vi vil redde Danmark. Vi vil skifte det dystre bildet av Danmarks fremtid med et lyst og lovende (bilde).

Det er ikke noe annet som er viktigere.

Danmark går ikke under på grunn av endringer i klimaet. Klimaendringene kan vi tilpasse oss.

Danmark går ikke under selv om skattene er for høye og reglene for mange. Det gjør oss fattigere, men det kan rettes opp.

Men løser vi ikke utlendingspolitikken fra bunnen av, så går det frie og trygge Danmark som vi elsker og holder av til grunne. Det er irreversibelt.

Og vi har ikke all tid i denne verden. Det haster.

Den demografiske revolusjonen og vår frihet

Vermund peker på at i perioden 1980 – 2020 stod ikke-vestlige for nesten 70 prosent av den totale befolkningsveksten. Danskene stod for 3 prosent.

Vermund understreker det selvfølgelige: ikke alle ikke-vestlige bidrar negativt, men alt for mange motarbeider aktivt friheten og fellesskapet. Hvis ikke dette stoppes, «vil skadene på det danske samfunnet vokse år for år – og vi ender i en situasjon der det ikke finnes en vei ut av problemene».

Vermund undrer seg høyt: Vil dagens politikere sitte med hendene i fanget og overlate problemene til neste generasjon? Gleder venstrefløyen seg til at

det folkelige fellesskapet basert på danske verdier forsvinner som sand mellom fingrene våre? Jeg kan ikke ignorere at det er en betydelig andel politikere i Folketinget som er villige til å ofre nesten alt for å fastholde drømmen sin om et multikulturelt samfunn der islamske verdier sidestilles med demokratiet, kristendommen og folkestyret.

Det er en naiv drøm. Og de politiske idéer som ligger bak er farlige for vår frihet og fellesskap.

Å redde Danmark er en politisk kamp.

Å redde Danmark er en borgerlig kulturkamp for danske verdier, demokrati og folkestyre …

Det er derfor vi i Nye Borgerlige fastholder vårt krav til en kommende borgerlig statsministerkandidat:

Løs innvandringspolitikken fra bunnen.

– Innfør et nytt asylsystem

– Sørg for at utlendinger som oppholder seg her i landet forsørger seg selv.

– og utvis kriminelle utlendinger konsekvent og etter første dom.

Vi skal ikke akseptere at den islamske voldskulturen slår rot og sprer seg i vårt samfunn. Vi skal redde Danmark. Det er det vi er valgt til.

Å passe på vårt land, danskenes frihet og våre danske verdier er og blir en borgerlig kulturkamp.

Nøyaktig den samme talen kunne vært fremført da det norske Stortinget nylig åpnet. Ja, det er vel ikke ett eneste vesteuropeisk land som ikke hadde trengt disse ordene fremført i sine respektive parlament. Hva vil fremtiden bringe? Hvem vinner, politikere som Vermund, eller de valne på venstrefløyen og den utvidede venstrefløyen inn i parti som Høyre som mer eller mindre allerede har forlatt den verdimessige skuten?

Min tale ved åbningsdebatten i Folketinget 7. oktober 2021.