-Jeg er bekymret. Ærlig talt så er jeg veldig bekymret. Jeg er bekymret for hvordan det Norge de neste generasjoner skal vokse opp i kommer til å se ut. Eter min mening skal kommende generasjoner leve i et Norge med et verdisett og levevis som vi har i dag. Men det går ikke av seg selv.
-Du og meg, Basim, hånd i hånd for fremtidens Norge. Sharia kommer til et lokale nær deg med Raymond Johansens velsignelse.
-Så lenge jeg har levd har vi ikke våget å stille krav og ha forventninger om at de mennesker som kommer hit tar til seg landet og dets verdisett. Vi har plassert oss i en tiltro til at de som kommer hit reelt sett ønsker å leve et fritt liv som vi gjør. Men det har vist seg ikke å stemme. Alt, alt for mange vil ikke Norge og vårt verdisett.
Parallelle samfunn og direkte motkulturer
Nå bytter vi Norge ut med Danmark, og vi er på rett spor. Inger Støjberg, Danmarks Sylvi Listhaug, er rasende lei, og har skrevet en forrykende blogg hos BT. Den går som en farsott i disse timer, med allerede over 10 000 reaksjoner i sosiale medier.
Støjberg peker på at det har etablert seg sterke parallell samfunn i Danmark, og direkte motkulturer. Dette vil og skal hun til livs.
Så kommer også dette:
-Det må da være en fullstendig berettiget forventning å ha at de som kommer til Danmark innordner seg, forsørger seg selv, snakker språket,tar del i den helt alminnelige danske hverdagen – og ja, utviser takknemlighet og respekt for det landet som yter dem beskyttelse.
-Men i stedet for å ha denne berettigede forventningen og stille krav, så har vi gjennom tiårene pakket de mennesker som har kommet hit inn i bomull. Vi har forsørget dem og nærmest vært imponerte når noen har kommet i jobb.
Når hører vi dette fra Listhaug?
Støjberg sier at hun selvfølgelige kan peke på gode eksempler, men hun går jo eksempelvis ikke inn på en utdannelsesinstitusjon og roser unge dansker fordi de har møtt frem på skolen. Ei heller stopper hun i kassa på Rema og roser Fru Andersen for å ha stått opp om morgenen og tatt bussen til jobben og slik forsørger seg og barna.
-Det ville forekomme en smule underlig om vi ikke hadde den forventningen til hverandre. Men hvorfor gjelder det så ikke flyktninger og innvandrere? Hvorfor er det plutselig noe helt spesielt når de lever opp til en forpliktelse som påhviler oss alle i et samfunn som vårt? Etter min mening så har man tvertimot en helt spesiell forpliktelse til å gjøre en innsats når man er kommet hit.
Hurra, Støjberg! Nå ble alle andre som bidrar til fellesskapet i Norge rasende glade! Og da er det bare å lene seg tilbake og telle timer og dager før Sylvi Listhaug «tar en Støjberg» – for det kommer dersom Listhaug fortsetter som statsråd etter valget i dag. Og det skulle da bare mangle, for dette skulle vært sagt for 40 år siden.
Godt valg!