En afghaner (26) står for retten i Tyskland tiltalt for å ha kjøpt sin 13 år gamle kusine for ekteskap. Mannen kom til Tyskland under migrasjonskrisen og mener han er i sin fulle rett til å følge islams prinsipper i et vestlig, sekulært demokrati. Han forteller at han ikke er den eneste i Tyskland som mener seg berettiget til å kjøpe en barnehustru.

Mottakssystemet i Storbritannia har brutt sammen og over 50.000 asylsøkere er innlosjert på hoteller, som koster skattebetalerne enorme summer. Regjeringen søker etter mer egnet innkvartering, og har blant annet funnet frem til en motorløs lekter som tidligere har huset gass- og oljearbeidere. Men asylsøkerne, godt hjulpet av advokater og aktivister, nekter å forlate hotellene - fordi de, til tross at de er kommet ulovlig over kanalen og antakelig over Middelhavet, har fått "alvorlig frykt for vann".

Dette er virkelig nye takter i Norge. En somalisk kvinne dømt for terrorvirksomhet utvises. Hun ville utrydde vantro og ble omtalt som en potensiell selvmordsbomber. At hun nå utvises betyr at norske myndigheter ikke frykter at hun kan bli utsatt for tortur eller drap ved retur. Dette åpner for flere tvangsutsendelser av somaliere fra Norge.

Æresrelatert vold har slått dype røtter i Norge og Skandinavia, landene der jenters og kvinners frihet stod sterkest i verden. Det man nå ser er en resignasjon, man gir opp overfor disse mørke kreftene og ofrer jentene og kvinnene. Og verre skal det bli, for på Stortinget er det kun ett parti som sier nei til mer innvandring fra kvinnehatende, islamske kulturer. Og det er FrP.

"Det starter med bokbrenning. Og ender med drap." Slik innleder Carsten Jensen i dagens Aftenposten, utvilsomt med henvisning til det kjente sitatet av  den tysk-jødiske forfatteren Heinrich Heine: "Der man brenner bøker, vil man til slutt også brenne mennesker." Men koranbrenningene av i dag kan ikke sammenliknes med nazistenes bokbål. Jensen har ikke registrert det åpenbare: Der det ikke er lov å brenne koranen, brennes det mennesker.

Politimester Ida Melbo Øystese har rotet seg bort med å avvise sammenhengen mellom innvandrerbakgrunn og kriminalitet, og nå roter hun det til igjen. Denne gangen ved å hevde antallet lovbrudd blant unge over tid har gått ned, for nå å øke igjen. Men det spørs hvilke unge hun snakker om, for kriminaliteten blant de yngste har bare økt de siste årene. 

En meningsmåling utført av InFact på vegne av Nettavisen viser 40 prosent sier nei til å forby koranbrenning, mens 36 prosent sier ja. Hele 24 prosent har enda ikke gjort seg opp noen mening. Gitt en lignende meningsmåling i februar, kan det tyde på at flere ser det prinsipielle i å ikke gjøre det forbudt å brenne bøker som koranen.

Den islamske verdens paraplyorganisasjon, OIC, har vind i seilene som aldri før. En statsviter på Færøyene mener at Vesten er på vei til å tape verdikampen grunnet en allianse mellom OIC og autokratiske land som Russland og Kina. Akkurat derfor advarer han mot å forby koranbrenning, da et forbud vil være å bukke under for presset fra OIC og dets udemokratiske allierte.

De har bosatt seg i frie, europeiske land og som europeere flest vil de gjerne på Syden-tur. Nå blomstrer halal-feriesentere i Tyrkia, og i en lykke-vinklet sak fra NRK rapporteres det friskt fra utsiden av halal-hotellets høye murer og innsynsdekkende seil rundt det bevoktede avlukket for kvinner: – Det har kun vært en positiv opplevelse. Især fordi det er delte områder slik at kona mi også kan få sin frihet og ligge i bikini, sier ektemannen. 

Høyre ønsker å styrke kampen mot negativ sosial kontroll, altså den kampen som HRS har ført i over 20 år. De gjør de det enkelt for seg selv - om enn dønn uredelig: De kaster HRS ut av statsbudsjettet og fremmer så sakene HRS har kjempet for i alle år. Men til tross for at Høyre har innsett at spesielt kvinners ufrihet og manglende likestilling igjen har inntatt Norge, så kommer de seg ikke forbi symptomstadiet.

Et overveiende flertall av medieaktører og politikere tar avstand, ofte sterk avstand, fra koranbrenninger, og det argumenteres for at de som brenner koranen må holdes ansvarlige for utfallet. Men reelt sett fjerner de med dette troen på mottakernes mulighet til å tolke budskapet og ta ansvar for egne reaksjoner. Utleder man at ytringer direkte fører til handlinger, behandler man i realiteten de krenkede som barn.

Et stort antall svenske moskeer vil ha et forbud ikke bare mot koranbrenning, men mot alle handlinger som skjender, provoserer og fornærmer islams symboler og "helligheter". Dette beviser igjen at dersom man gir etter for ett krav, som nei til koranbrenning, ja, så kommer det en rekke nye krav om å innskrenke ytringsfriheten. Det er denne lærdommen våre politiske ledere i Skandinavia må ta innover seg. Gir man etter for aggressoren, stimuleres aggressorens appetitt. Og den appetitten er bunnløs inntil hele samfunnet er tvunget på knærne for islams dogmer.

Den danske regjeringen har helt åpenlyst akseptert at en sammenslutning av udemokratiske og dobbeltmoralske land, det såkalte OIC, blander seg inn i Danmarks indre anliggende. Folketingspolitiker Henrik Dahl (LA) har laget en liste over hva regjeringen burde gjort - en liste som ethvert liberalt demokrati kan ta lærdom av.

Etter at den islamske samarbeidsorganisasjonen OIC igjen har kastet seg inn i nok en islamstrid i Europa, virker det som mange tillegger denne organisasjonen mye makt. Men har de egentlig så mye makt, til tross for 57 medlemsland? Videre er det uhørt at europeiske ledere skal gi etter for muslimske krav i Europa, uten å stille motkrav. For hvordan behandles kristne i mange av disse OIC-medlemslandene?

Denne uken har politimesteren i Oslo påstått at Liv Ullmann er japansk. Ikke i rene ord, men det er omtrent slik man må konkludere at hun tenker når hun påstår at fødested og etnisitet er ett og samme, og med det avfeier muligheten for at innvandret kultur kan ha noe med voldelig adferd å gjøre. Spørsmålet som har tvunget seg fram er hvorvidt det er mulig å stole på politiet, men spørsmålet er feil og potensielt farlig. Dersom politiet generelt snakkes ned, er det operativt politi som må ta støyten. Politiet på bakken skal for fanden ikke lastes for at etaten har et betydelig ledelsesproblem.

Danmarks statsminister, Mette Frederiksen, har sittet stille i båten i sommer mens koraner har blitt brent. Nå er hun endelig på banen, dessverre med det verst tenkelige budskapet: Danmark innfører et forbud mot bokbrenning. Mette F som hun kalles, leder med dette Danmark og Skandinavia bakover i tiden. Vi hadde aldri trodd at det var Danmark - som har ledet an i verdikampen i Vest-Europa siden årtusenskiftet med blant annet Muhammed-karikaturer - som skulle gå til dette tragiske skrittet. Da er det bare å stålsette seg: Når kommer Norge etter, og hva med Sverige? Får vi et felles skandinavisk forbud for å beskytte den islamske ideologien fra kritikk? Det er i så fall et demokratisk selvmord.

Man fristes å si at de er høye, mørke og faktaorienterte, for når de kan villede, lyve og nekte å erkjenne sammenhengen mellom innvandring og kriminalitet, da kan vel vi også.

PST vurderer fortløpende om vurdering av trusselbildet skal endres, etter at en SMS med oppfordring om å ta hevn for koranbrenningene ble sendt til norske telefoner i natt. 

Sommeren i år opplevde Frankrike de verste opptøyene noensinne etter at en 17 år gammel kriminell innvandrer ble skutt og drept av politiet. Landet vitnet krigsscener med molotovcocktails, fyrverkeri og brennende søppelcontainere, biler og bygninger. Butikker ble plyndret og 269 politistasjoner ble angrepet. Totalt 1.105 bygninger ble påtent og 808 politifolk ble skadet. Hendelsene minner om starten på den franske revolusjonen i 1789. Hvor ender det nå?

Skyteepisodene i Sverige er så hyppige at de direkte påvirker tilgangen til blod i landets blodbanker. Ved ulykker eller operasjoner trengs det store mengder blod, men også voldelig kriminalitet i form av skudd og knivstikking utløser det samme behovet. Det er nå mangel på en blodtype i Sörmland etter tre alvorlige skyteepisoder i Eskilstuna de to siste ukene. 

Artikkelen i VG vekket interessen, for hva i all verden er det finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener de er "kontante" med? Så langt har vel denne regjeringen fremstått som alt annet enn kontant, men derimot nølende, famlende, beslutningsvegrende og med et lag hvor det har vært en slags politisk aksept for nepotisme - bare ikke for mye.

Den danske regjeringen åpner nå for at islamske diktatur bestemmer over friheten. At dette skjer i Danmark, er særlig oppsiktsvekkende all den tid Danmark stod opp for friheten under karikaturstriden i 2006 og ikke bøyde av i frykt for reaksjoner fra den islamdominerte verden. Nå ligger det an til at islamske diktatur oppnår det de ikke gjorde i 2006. Da vil i så fall verden bli et nytt sted der den vestlige sivilisasjonen lar seg tvinge ned på knærne. Det vil skape intet mindre enn en global katastrofe for ytringsfriheten.

Mens mediene i Sverige, Danmark og tildels Norge fylles av stoff om koranbrenninger, er det stor variasjon i hvordan medlemslandene i den muslimske samarbeidsorganisasjonen, OIC, omtaler saken. Kan det tyde på at OIC slett ikke har den makten som de prøver å fremstå med?

Seks dager etter det første tilfellet av hærverk i den nymalte regnbuegata, helte to maskerte gutter svart maling over regnbuegata i Drammen. Da guttene ble avslørt i sosiale medier, kom politiet på banen. – Guttene har fått sommerjobb i kommunen fram til skolestart. Det er en hyggelig historie, med et dårlig bakteppe. De hadde ikke noe å gjøre, og nå kan de tjene litt penger og gjøre noe nyttig fram til skolestart. Det var en fin løsning på to unge gutters dårlige vurderinger, forteller leder for politiets forebyggende enhet til Drammens Tidende. 

Korankrisen vokser i omfang, og både vestlige regjeringer og medier velger det enkleste; å tro på påstandene om islamofobi og vestlig undertrykking, og med det gradvis gi etter for press fra islam. Mens ytringsfrihetens oppgave er å søke etter sannhet, mener ekstremister alltid at de allerede vet sannheten. Nettopp derfor er det viktig å gjøre det vanskeligste; stille krav om at muslimer må tåle krenkelser, selv om de ikke liker det.