Eller rettere sagt: publiseringsverktøyet vårt er ikke helt friskt. Det reagerer en del av dere på, og vi prøver å finne ut av hva som skjer.

I over 20 år har våre politikere vært fullt informert om dumping av barn til 3. verden under ekstreme forhold. Tross at vi har en rekke lover som kunne vært anvendt for å straffeforfølge foreldrene, gjøres dette ikke ved dumping. I tillegg er det ikke lenger straffbart å utøve vold mot egne barn og hustru når de befinner seg i land der dette er tillatt. Skal vi nå endelig få nødvendige lovendringer for å beskytte disse barna, som oftest er norske statsborgere og som har levd i et rettslig apartheid?

Hun skulle giftes bort i foreldrenes hjemland og var så nedbrutt at hun var villig til å bli utsatt for æresdrap for å slippe unna det uutholdelige livet foreldrene påførte henne. Vi er fortsatt i boken fra 1998. Samtidig med dette kom Stortingsmelding om "innvandring og det flerkulturelle Norge". Meldingen pekte på rasisme og diskriminering som innvandrernes store problem i Norge. Her heter det også følgende: "Ved aktivt å framheve at alle har like stor rett til å bringe med seg sine verdier og tradisjoner inn i fellesskapet, styrkes grunnlaget for samhørighet." Dette sies altså i en tid der allerede tvangsekteskap og æresdrap er satt på den offentlige agendaen og jenter landet over lever i daglig angst for tradisjonsbestemte overgrep fra sine egne.

Hvis det er noe FN har etablert som best kan sammenlignes med en gjøkunge som sparker de andre ut av redet og vokser over hodet på de som forer den, så er det UNRWA. HRS har sett litt nærmere på hvem som forer gjøkungen, og hvilke myter som er skapt rundt den.

Sophie Matlary har grusomt rett i sin påstand om at NRK gjør det vanskelig for seg selv - grusomt fordi statskanalen, eller folkeopplysningskanalen, klarer ikke å levere troverdige nyhetssendinger. Derfor velger flere og flere rett og slett bort NRK som en troverdig nyhetsaktør. Det er en trussel mot demokratiet, og NRK må tvinges til å skjerpe seg. 

Unge kvinner som hentes til Norge gjennom ekteskap for å bli husslave for svigerfamilien her. Unge kvinner på rømmen med dusørjegere etter seg. Politi som toer sine hender i møte med tausheten som preger de aktuelle æresmiljøene. Unge kvinner som angivelig tar sine egne liv. Alt dette viste norsk myndigheter om, men like fullt valgte de å holde fokus på nordmenns angivelige diskriminering og rasisme når politikk ble meislet ut. Et større svik har Norge i fredstid knapt vært vitne til.

De siste 20 årene har VG med nebb og klør kjempet for at æreskulturens forbannelse skulle få slå dype røtter i Norge. Den høye innvandringen skulle ikke stoppes. Det ville nemlig være "umenneskelig", har holdningen vært. Og VG vant den kampen, kan man trygt si. Men fremdeles lever uforstanden i redaksjonen, sist stadfestet av VGs kommentator med bakgrunn i nettopp æreskulturen innvandret fra Pakistan. Hun sier i fullt alvor at "æreskulturen må dø". Hvor uvitende er det mulig å være i Norges største avis?

Tilliten til politikerne synker som en stein, viser en ny måling Opinions samfunnsmonitor, der også et overveldende flertall tror at flere statsråder må gå av på grunn av juks og fanteri i studiene.

Norsk bekymring for hva barn og unge kan tåle av påkjenninger er påfallende selektiv. Forskere ved OsloMet bekymrer seg nå for ukrainske barn som følger ukrainsk nettundervisning i tillegg til norsk skolegang. -Det kan påvirke både integreringen og den psykiske helsen, fastslås det fra forskerhold. 

Sophia Khalifa er arabisk muslim og en av omtrent to millioner arabere som bor i Israel. Hun tar til motmæle mot påstanden om at Israel undertrykker arabere. - Det er dette landet som har gjort det mulig for meg å ta høy utdannelse, som har beskyttet meg da onkelen min ville begå æresdrap på meg, som har gjort det mulig for moren min å være alene med ni barn. Snakk sant, her har alle like rettigheter, sier Sophia, som forteller at hennes muslimske lærere i barndommen fortalte henne at jøder er onde, rasistiske og undertrykkende. - Det var jo ikke sant, de så meg ikke som muslim engang, de så meg som en venn. 

Aisha forteller om et liv i den totale avmakt grunnet familiens ærestankesett. Hun har liten tro på at hun unnslipper arrangert ekteskap i foreldrenes hjemland, og hun doper seg for å "rømme" fra egen virkelighet. Mens læreren Lisen Engh på nært hold har møtt tunge skjebner blant muslimske jenter i Norge som blir frarøvet et liv i frihet, frarøvet utdannelse, frarøvet kontroll over eget liv. Samtidig forsvinner ei jente i lille Grimstad til Pakistan der hun dør, et dødsfall som det er overhengende sannsynlig er et æresdrap fordi hun nektet å gifte seg med fetteren i landsbyen til foreldrene. Dette skjer på midten av 90-tallet mens politikerne betaler innvandrerorganisasjoner rundhåndet for å bekjempe angivelig rasisme i Norge.

Jo, de har alle ansatte som har signert et "Lederopprop for menneskerettigheter" der det slås fast at Israel bedriver krigsforbrytelse. Mange av disse gjør dette via sin arbeidsplass. Er det uproblematisk at ledere i nevnte virksomheter, og en rekke andre, tilkjennegir sin politisk holdning i denne betente konflikten?

Nordmenns angivelige rasisme og diskriminering overfor ikke-vestlige generelt, og muslimer spesielt, har vært førende for norsk integreringspolitikk siste over 40 årene. Ikke har denne politikken vært vellykket, mildt sagt, den har heller ikke vært basert på faktisk virkelighet. Det største stengslet for muslimsk ungdom i Norge har vært foreldre, familie og klaner som aktivt har stengt dem ute fra det norske fellesskapet. I ytterste konsekvens risikerer særlig jentene å bli drept om de velger å leve et norsk liv i Norge. Dette kom frem med all tydelighet i boken "Hellig tvang" i 1998.

I 2021 ble religiøse vielser av mindreårige forbudt i Danmark, men ingen er siktet eller dømt etter det nye lovforbudet. Det til tross for at det i 2022 ble avdekket at en mindreårig jente var viet av en imam til en voksen mann, altså et shariaekteskap. Politiet valgte imidlertid ikke å ta ut siktelse. Denne problematikken har vi nå over hele Vest-Europa, på grunn av muslimsk innvandring. Det ubesvarte spørsmålet er hvordan det skal stoppes.

Muslimske samfunn avler ikke bare vold og fattigdom, men også en dogmatisk følelse av overlegenhet basert på ingenting annet enn ønsketenkning. Men noen islamske dyder bør få israelerne til å tenke.

I over 30 år har barn og unge blitt dumpet av familien i opprinnelseslandet, typisk for enkelt å kunne tvangsgifte dem. Ofrene stod hjelpeløse, ribbet for alt av menneskerettigheter i land som nettopp ikke respekterer barn, unge og kvinners grunnleggende egenverdi. Dette kunne pågå straffefritt år ut og år inn fordi verken politisk ledelse, offentlige organ, innvandrerorganisasjoner, med flere, løftet en finger for dem. Og det pågår fremdeles.

I en ny sikkerhetsrapport fremkommer hva som er tyskernes største bekymringer nå, som er inflasjon, krig, usikker verdenssituasjon og tilstrømning av innvandrere. Over 80 prosent av tyskerne sier de har liten eller ingen tillit til den føderale regjeringens innvandringspolitikk.

Man skulle ikke tro det var mulig, men med NRK er tydeligvis det meste mulig når temaet knyttes til innvandringens konsekvenser. I ramme alvor griper programleder i Debatten, Atle Bjurstrøm, ordet i siste sekunder og sier følgende som respons til Sylvi Listhaug (FrP): "Det finnes lykkelige arrangerte ekteskap også." NRK stadfester med dette at statskanalen er en del av hele problemet med den umenneskelige æreskulturen. For arrangert ekteskap er en hovedmotor i æreskulturen.

Byrådslederen i Oslo, Eirik Lae Solberg (H), har foreslått å pynte Oslo med en "ramadangate", finansiert av skattebetalerne. Forslaget kom allerede under kommunevalgkampen, da fremstilt som hans og Oslo Høyres ønske. Nå fremkommer det at det er "noen" som har ønsket det, men disse noen omtales som "fra islam". Har Lae Solberg fått en åpenbaring, er han den nye Muhammed?

Nå som Aftenposten, NRK og kommentatorer har våknet og forstått Norge har importert et stort og voksende problem, æreskultur, og derav tvangsekteskap og massivt med vold, kan det være fruktbart å ta en pust i bakken og se tilbake på årene som har gått. For vi har fått en verdimessig ny underklasse jenter og kvinner i Norge. Tilstanden er langt på vei kommet for å bli i generasjoner fremover.

I dag kom det nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) om hvordan det har gått med de gruppene som kom til Norge under folkevandringskrisa i 2015/16, der den desidert største gruppa kom fra Syria. Hele det politiske Norge, med unntak av FrP, men med bred støtte i mediene, ville ta imot tusenvis av syrere, ikke minst med begrunnelsen at de ville raskt la seg integrere og bli en betydelig ressurs for Norge. Slik gikk det ikke, men har noen tatt noe ansvar for feilslått politikk - og ikke minst; har noen lært noe som helst?

Wall Street Journal har gjennomgått tilgjengelig etterretning som er lagt på bordet om FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA). 1.200 - ettusen tohundre - FN-ansatte på Gazastripen knyttes direkte til Hamas eller Islamsk Jihad. Finland, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Island, USA og en rekke andre land har umiddelbart frosset pengeoverføringer til UNRWA, mens Norge opprettholder støtten. I Dagsnytt 18 forteller Arbeiderpartiets Åsmund Aukrust at Norge er de arabiske landenes støttespiller og venn. Hvor er du, Støre? 

I år kan vi feire 750-års jubileet for kong Magnus Lagabøtes Landslov av 1274. Den forandret Norge til noe som likner en rettsstat. Dette er grundig omtalt i prof. Jørn Øyrehagen Sundes nye bok om kongen som endret Norge.

Det er noen interessante tanker Yaqub Ali, som omtaler seg selv som tidligere islamist og gjengmedlem, legger for dagen om det å være muslim i Danmark. Han forteller om en hverdag preget av diskriminering og rasisme, ikke fra dansker, men fra andre muslimer.

I løpet av helgen, mens jødene har markert Den internasjonale Holocaustdagen, har en rekke giverland frosset økonomisk bistand til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA). Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) fastholder at Norge vil fortsette pengestøtten, mens detaljene om hva de UNRWA-ansatte har gjort 7. oktober avdekkes. 12 FN-arbeidere var direkte deltakende i terroren mot Israel 7. oktober, og anklagene inkluderer blant annet massakre og kidnapping. Mens Barth Eide pålegger norske skattebetalere å fortsette å finansiere UNRWA, er terroranklagene toppen av et isfjell av sydende jødehat i FN-organet.