La oss bare ta det med én gang: Ja, problematikken med religiøse vielser gjelder først og fremst muslimer – og det er akkurat derfor det er så vanskelig å få ordnet opp. Det handler om to ting: a) Berøringsangst fra politikere og myndighetspersoner, og b) islam følger sitt eget regelverk (sharia) uavhengig av hva de nasjonale lovene sier.
Ny lov
Saken i Danmark handler om ei jente (under 18 år) som var bosatt i Aarhus da vielsen ble foretatt. Berlingske har søkt om innsikt i saken, noe Aarhus kommune har avvist «av hensyn til den unge kvinnen». De vil heller ikke oppgi noen ytterligere opplysninger eller stille til intervju. Kommunen viser til at de kjenner til den religiøse vielsen av den mindreårige jenta og har koordinert seg med politiet.
Heller ikke politiet vi si noe om konkrete forhold i saken, annet enn at de droppet den av hensyn til jenta (begrunnet med hennes familieforhold).
Religiøse vielser av mindreårige ble forbudt i Danmark i 2021. Den daværende innvandrings- og integreringsminister Mattias Tesfaye (S) presenterte lovforslaget som et «første skritt» i kampen mot negativ sosial kontroll. Han la til at han ville bli glad hvis «de ansvarlige ryker i fengsel eller blir utvist».
Med lovendringen ble det straffbart å foreta vielser av mindreårige. Også foreldre og myndig «ektefelle» kan straffes. I tillegg ble straffen skjerpet for å holde noen i et ekteskap med tvang.
Men ingen er siktet eller dømt etter den nye loven, selv om det er avdekket en rekke muslimske barnehustruer. Det har derimot ikke vært mulig å avdekke om myndighetene har hatt kjennskap til disse sakene. Ingen vet hvor utbredt fenomenet er fordi jentenes familier og miljø, ja kanskje jentene også, ønsker å holde det hemmelig. Og vi skjønner selvsagt hvorfor.
Reaksjoner
I Folketinget, fra blå til rød blokk, vekker det oppsikt at politiet har henlagt saken og unnlatt å ta ut tiltale, slik at imamen går fri til tross for lovbruddet med vielse av den mindreårige jenta.
– Jeg kan bare konkludere med at det skyldes berøringsangst fra myndighetenes side. Enten kjører du på rødt lys eller så gjør du det ikke. Lovgivningen i forbindelse med religiøse ekteskap av mindreårige er ikke til å ta feil av, men myndighetene er fortsatt tilbakeholdne. Mørklegging av saken kan jo skyldes at de har dårlig samvittighet, sier den tidligere innvandrings- og integreringsminister Inger Støjberg (før danske Venstre, nå Danmarksdemokraterne).
Fra Liberal Alliance er samme toner:
– Hvis myndighetene får kjennskap til brudd på loven, så må de gripe inn over det. Dansk politi må ikke vekte hensynet til muslimenes kultur over danske rettsprinsipper. Det må være dansk lov som gjelder i Danmark, sier Steffen Larsen.
Også Socialistisk Folkeparti finner saken bekymrende:
– Vi kan ikke kommentere enkeltsaker, men det bekymrer oss at dette har skjedd. Og det overrasker oss at imamen unngår siktelser, sier Mads Olsen.
Den sittende innvandrings- og integreringsminister, Kaare Dybvad Bek (S), vil ikke intervjues om saken fra Aarhus, men sier i et skriftlig svar at det er «forkastelig» når barn tvinges inn i ekteskap. Ministeren kommenterer ikke hvorfor ingen er siktet eller dømt etter den nye loven, da han «ikke kan forholde seg til enkeltsaker».
– Jeg forventer selvfølgelig at myndighetene tar i bruk virkemidlene i lovverket, men samtidig må vi sørge for at reglene fungerer best mulig i praksis. Mitt departement er i gang med å utrede dette, og i den forbindelse er vi blant annet i dialog med relevante myndigheter. I regjeringen har vi stort fokus på å bekjempe negativ sosial kontroll i alle dens aspekter, inkludert religiøse vielser av mindreårige, og vi i regjeringen ser på ytterligere tiltak på dette området», skriver Dybvad Bek til Berlingske.
Utvilsom famler regjering etter regjering, i land etter land, med hvordan negativ sosial kontroll skal bekjempes.
Sharia
Det er alt annet enn lett å finne treffsikre tiltak. Har man først sluppet islams tilhengere innenfor landets grenser, i alle fall i det antallet vi har nå (og mer blir det), så må man regne med at muslimer organiserer seg (i trossamfunn, heller moskeer) og at det er islamsk regelverk som følges. I Norge er det dessuten fullstendig tragisk, fordi vi i tillegg betaler for det ut fra medlemsmasse der satsen bestemmes av satsen til Den norske kirke (Dnk). Jo færre medlemmer Dnk har, jo mer øker satsene, ergo blir det enda mer til andre trossamfunn, der endog medlemsmassene bare øker.
Dessuten står man i et annet dilemma. I saken fra Aarhus kan det være gode grunner til at den holdes utenfor offentligheten, nettopp av hensyn til jenta. Blir hennes identitet på noen måte kjent, kan hun være i livsfare. Dette vet antakelig politiet ut fra kjennskap til jentas familie, «ektefellen», eventuelt hans familie og jentas miljø, ikke minst moskémiljø. Vi står overfor en klankultur der det er alt annet enn lett å beskytte dem som bør beskyttes. I en rekke tilfeller er dessuten jentene (og guttene) så ødelagt av voldelig oppdragelse, at de selv ikke skjønner sitt eget beste.
Men derfra til å beskytte den aktuelle imamen burde veien være langt lengre.
Islam trumfer alt
Den danske loven fra 2021 om forbud mot religiøse vielser av mindreårige er antakelig ikke verdt papiret dem er skrevet på. For problemet er først og fremst at politikere og en rekke myndighetspersoner ikke kjenner islam, eller man klarer ikke å ta innover seg hva islams representanter faktisk forfekter og praktiserer.
Å inngå ekteskap i moskeen, eller etter godkjenning av en imam, er for mange viktigere enn å ha registrert ekteskapet etter landets ekteskapslov. Slik fungerer sosial kontroll i praksis. Derfor har mange (de fleste?) muslimer også registrert sitt ekteskap i en moské, mens andre kun har registrert det i moskeen. For noen passer det dessuten perfekt med vårt velferdssystem, da for eksempel det å være enslig mor (eller far) utløser en rekke stønader. At velferdssystemet er bygd på gjensidig tillit, er et konsept som ikke alle forstår betydningen av. Spesielt ikke klankulturer.
I tillegg vil et shariaekteskap for muslimer i praksis ha samme betydning som et ekteskap etter vårt lovverk, men det stenger ikke for flerkoneri. Et shariaekteskap kan dessuten ha vel så mye tvang i seg som et definert tvangsekteskap, både hva gjelder inngåelse, oppløsning og barnefordeling. Særlig kvinnene mangler det vernet som er nedfelt i våre rettsstater og er dermed prisgitt sharia.
Kontroll
Også i Norge kom det en ny lov i 2021. I Norge opererer vi med begrepet «utenomrettslige ekteskap», det vil si ekteskap som etter norsk lov ikke anses som ekteskap. Det har vært ført en rekke saker for retten der utenomrettslige ekteskap har vært et tema, men hvor det ikke har vært mulig å tiltale noen for tvangsekteskap etter gjeldende lovverk (innført i 1995).
I 2021-loven heter det at tvangsekteskap og shariaekteskap utført ved tvang sidestilles rettslig. Det innebærer at man kan straffes med fengsel i inntil 6 år hvis man tvinger noen til å inngå ekteskap eller en ekteskapslignende forbindelse. I vurderingen av om det foreligger en ekteskapslignende forbindelse, skal det legges vekt på om forbindelsen er varig, oppleves som bindende og etablerer rettigheter og plikter mellom partene av rettslig, religiøs, sosial eller kulturell karakter.
Men tross stadige forsøk på å stramme inn regelverket og gjøre det mer presist, så er problemet, både for Danmark og Norge, at man ikke har kontroll med inngåtte shariaekteskap der forstandere i moskeer har fått vigselsrett. Moskeene har nok stålkontroll, for ellers ville det jo være umulig å følge med på hvem som er gift med hvem, antall koner menn kan ha, at kvinner faktisk bare har en ektefelle og kontroll med skilsmissene. For tenk hvis en kvinne endte med to menn samtidig.
Dobbel bokføring?
I Norge heter det når vigselsritualet i sin helhet er godkjent, følger det av ekteskapsloven at forstanderen har myndighet til å utføre vigsler, altså at forstander har vigselskompetanse. I veilederen for «Forstandere i trossamfunn» (Kulturdepartementet) omtales både tvangsekteskap, arrangerte ekteskap og søskenbarnekteskap. Nå er denne veilederen fra 2012, så det kan være at det har rent inn noe kunnskap siden den gangen, men det er interessant at man faktisk tror at å vise til norsk lov vil få forstanderen til å sette norsk lov over sharia.
Men det heter noe annet interessant i veilederen, nemlig at «Trossamfunn i Norge har ikke adgang til å utføre vigsel etter et annet lands lovgiving». Og da spør vi: Har norske myndigheter sjekket at (eventuelle) ekteskapskontrakter ved shariaekteskap korresponderer med norsk lov? Er for eksempel skilsmisseretten for kvinner nedfelt? Dessuten, vil et ekteskap etter sharia kunne regnes som annet lands lovgivning?
Tidligere var det Barne- og familiedepartementet eller Justisdepartementet som godkjente vigselsritual, i henhold til vår forespørsel til Statsforvalteren om innsyn i godkjent vigselsliturgi i en rekke navngitte moskeer (Islamic Cultural Centre, Oslo, Rabitamoskeen under Det islamske forbundet, Oslo, Tawfiiq Islamsk Senter, Oslo, Tauheed Islamic Centre og Central Jamaat Ahle-Sunnat-moskeen, også Oslo, forespørsel 2. oktober 2023). Vi fikk til svar at samtlige nevnte islamske trossamfunn «fikk vigselsmyndighet for mange år siden, i perioden 1985 til 1995. Dette vil si at det enten var Barne- og familiedepartementet eller Justisdepartementet som godkjent vigselsritual».
Instans for godkjenning av vigselsliturgi ble i 2002 overført til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Hva vet dette direktoratet om islam?
Det vi med stor sannsynlighet kan anta er at de ulike moskeene har dobbel bokføring. En der godkjent vigselsliturgi benyttes, og en der shariaregler ligger til grunn for vigselen, og derav kvinners underordnede rettigheter. Skal man få ut de sistnevnte eventuelle skriftlige kontraktene vil det kreve samarbeid med aktører som har slike kontrakter i sine egne hjem og som er villig til å gi offentligheten innsyn i kontrakten. Med andre ord vil det kreve et granskningsprosjekt som det er svært lite sannsynlig at offentlige instanser vil ta initiativ til. Altså burde gravende journalister med ressurser ta dette initiativet.
Men om ikke Norge gjør dette, så har kanskje danskene motet. For som Inger Støjberg avslutter i Berlingske:
– Det er uforståelig at det ikke skjer noe. En kommende handlingsplan er ingenting verdt hvis det ikke er politisk vilje til å ta grep mot de muslimske tradisjonene, som er uforenlige med vårt verdisett i Danmark, sier Støjberg.