Venstresiden i norsk media arbeider iherdig for å fortelle oss at integreringen går så godt, så godt. Kommer det en rapport fra SSB som hevder at integreringen går godt, hvilket rapporter fra SSB alltid hevder, så kommer det frem med all tydelighet at man ikke orker å lese rapporten – det er langt mer behagelig å videreformidle at det går godt. Men hva sier egentlig tallene?

Religion og kultur får altfor mye plass i integreringsdebatten, og derfor er mange negative til integreringen, hevder Torkel Brekke. For ham handler integrering om utdanning og deltakelse på arbeidsmarkedet. Punktum finale.

Opp mot 100 ektepar, der en av partene er en henteektefelle, vil anlegge sak mot den danske stat. De forlanger erstatning fordi de mener de er feilinformert om sine rettigheter. Bakgrunnen er den såkalte Metock-dommen fra EF-domstolen.

I Lister tingrett er en 47 år gammel far dømt for å ha slått sin datter. Faren unnskyldte seg med at i Kosovo er det tillatt å slå sine barn, noe retten ikke tilla noen betydning.

Det anerkjente forlaget Random House trakk utgivelsen av Sherry Jones’ bok »The Jewel of Medina« i frykt for muslimske reaksjoner. Nå har en amerikansk litterær pris-komité besluttet å boikotte utgivelser fra forlaget.

03.09.08 (oppdatert): Den stramme danske utlendingsloven er i krise. Krisen er forårsaket av EU. En dom i EF-domstolen overstyrer den danske utlendingsloven og fratar også Danmark retten til selv å bestemme sin innvandringspolitikk. Statsminister Fogh Rasmussen har tidligere avvist at det er noen krise, men nå avdekker et internt regjeringsnotat at konsekvensene av dommen er mye større enn regjeringen har villet innrømme. I alle fall offentlig.

Mens asylsøkere har strømmet inn over Norges grenser, har regjeringen argumentert for at Norge både er tjent med økt innvandring og at vi er forpliktet til å ta imot asylsøkerne. Dette til tross for at det er dokumentert at mange av disse ikke har behov for beskyttelse. Men, nå har plutselig pipen fått en annen lyd. På en overraskende hastekonferanse i dag ble det lagt frem en rekke tiltak som skal forhindre flere asylsøkere å komme til Norge, og de som får opphold må belage seg på å utføre sin plikt før de kan kreve sin rett hva gjelder å hente ektefelle og eventuelle barn hit. Snuoperasjonen til regjeringen synes i første omgang å være ledet an av Ap, og eventuelt Sp, mens SV lever fortsatt i sin egen villfarelse. De har tatt avstand til flertallet av forslagene til innstramning. Spørsmålet er om dette kan utløse en regjeringskrise hvor SV forlater regjeringen? Det hadde antakelig Norge vært tjent med, men vil neppe skje. SVs misforståtte humanitet sitter så dypt, og maktkåtheten er så høy, at det heller vil produseres tvilsomme (bort)forklaringer på løpende bånd.

I en kronikk i Aftenposten i dag tar informasjonsleder i HRS, Hege Storhaug, utgangspunkt i konkrete saker om kjønnslemlestelse og viser hvordan regjeringen og Barneombudet svikter de mest sårbare. Lovverket beskytter ikke Norges nye barn, tvert om synes det å være fritt frem for foreldre å dumpe barna i land der kjønnslemlestelse er utbredt, slik HRS har dokumentert blant annet i Gambia. Fire døtre ble dumpet der i 2003 og lemlestet, og etter 12 uker i varetekt er nå den siktede faren sluppet løs. Tilstanden i Norge er hjerteskjærende, mener Storhaug.

Fem kvinner ble begravd levende i Baluchistan-provinsen i Pakistan etter at de uttrykte ønske om å velge hvem de skulle gifte seg med. En av politikerne i det pakistanske parlamentet, valgt inn fra samme provins, forsvarer handlingen. Slik holdes umoralen unna, sier han.

Allerede i 2003 løftet HRS frem problematikken med at kvinner kan juridisk bli løst fra ekteskapet, men fortsatt betraktes som gift, fordi islam ikke tillater at kvinner kan skille seg hvis mannen nekter. Da vi la frem denne problematikken for daværende Bondevik II–regjering, var vår kontaktperson i daværende kommunal- og regionaldepartementet Eli Ferrari de Carli. Den gang ble det sagt at ”de kjente til problemet, men ikke hadde funnet nøkkelen”. Siden har den samme de Carli gått til forskningsinstituttet ISF som gjesteforsker – og grepet fatt i HRS’ problemstilling og innfallsvinkel. Men de Carli har dessverre ikke funnet nøkkelen, rett og slett fordi hun står ved feil nøkkelhull.

Igjen prøves det fra muslimsk hold å sette likehetstegn mellom voldtekt og klesdrakt; altså at hvis en kvinne går i kort skjørt kontra burka er sjansene for å bli voldtatt langt større. Ja, dessverre kan dette være riktig grunnet innvandringen fra særlig den muslimske verden. Men stemmer egentlig denne tankegangen i den muslimske verden?

Som jeg har skrevet nylig, ble jeg rystet over den utstrakte voldsbruken blant somaliere, særlig overfor kvinne og barn, som Amal Aden beskriver i boken ”Se oss!”. Jeg satt tilbake med to spørsmål: Er det virkelig så ille? Og hvorfor er vold så utbredt?

I fjor sommer satte NRKs Tormod Strand, Norge på hodet med sine reportasjer fra Somalia. 10 kvinner fortalte på kamera at de lemlestet norske jenter. Til sammen rundt 185 jenter var blitt lemlestet de par siste årene, fortalte de. Hvordan Strand hadde klart å få disse omskjærerne i byen Hargeisa i tale, forble en hemmelighet. Inntil Søndagsrevyen i går kveld: Den norsksomaliske kvinnen Suaad Abdi Farah, står frem i Strands rykende ferske bok, ”Suaads reise. En dokumentar om kjønnslemlestelse”. Uten Suaads mot og kløkt hadde aldri Strand kunnet lage de rystende reportasjene fra Somalia. Strands bok er et mareritt for den kulturrelativistiske eliten og forskere, politiske miljø, helsebyråkrater og vårt politiserte byråkrati generelt. Disse miljøene har "lagt overdreven vekt på forståelse, dialog og tilbakeholdenhet", skriver Strand innledningsvis. Strand ønsker en mediemessig "flombelysning" av kjønnslemlestelse, og går selv til verks med både en ektefølt sympati med ofrene for denne barbariske tradisjonen, og med en sjelden skarphet og grundighet.

Politiet i Oslo henla sak om kjønnslemlestelse, anmeldt av HRS i august 2005. Den norskgambiske jenta var da syv år gammel. Saken ble liggende i skuffen hos politiet inntil NRKs Tormod Strand kom tilbake fra reise i Somalia sommeren 2007, og satte Norge på hodet med sine rystende reportasjer om lemlesting av norsksomaliske jenter. Istedenfor å undersøke jenta, valgte politiet å henlegge saken. I tillegg var saken før henleggelsen allerede foreldet grunnet sommel i politiet: foreldelsesfristen for kjønnslemlestelse er 10 år, og foreldrene sier at jenta ble lemlestet en måned gammel. Dette kommer frem i Strands rykende ferske bok ”Suaads reise”.

Av hensyn til muslimske elever må gutter og jenter ved Møllergata skole i Oslo ha gym og svømming hver for seg. Også svømmelæreren må ha «riktig» kjønn. Helt greit, sier statssekretær Rugtvedt (SV) i Kunnskapsdepartementet.

En ny statusrapport fra Danmark avdekker at København tynges av færre integreringsproblemer. Det skyldes den omstridte 24-årsregelen for familiegjenforening gjennom ekteskap, sier sosialdemokrat, som frykter for hva som kan skje hvis den forsvinner. Han mener motstandere av regelen skylder å forklare hva som kan erstatte den.

Oslos byrådsleder Erling Lae (H) har i dag et tankevekkende og lærerikt debattinnlegg i Aftenposten. Med et humoristisk grep og i en kledelig nynorsk språkdrakt fanger Lae inn de såkalte hverdagsfordommer. Ved å gi av seg selv, klarer Lae både å parkere overvelvillige journalister og politikere som programfester at de ikke er bærere av noen fordommer. Og han vet det kan provosere, for allerede innledningsvis angir han retning: ”I dag vil eg trø i salaten. Det skvett nok litt til alle kantar.”

Ikke før har muslimer klart å stoppe boken om Muhammeds kone Aisha hos det anerkjente amerikanske forlaget Random House, før det er i gang igjen. Denne gangen er ønsket å få endret tittelen på en kommende film. Filmtittelen «Towelhead» er nedsettende for muslimer, hevder en islamsk gruppering.

Informasjonsleder i Antirasistisk Senter Henrik Lunde fornekter seg ikke. Han etterlyser dokumentasjon på Unge Høyres leder Henrik Asheims påstand om at innvandringsliberale krefter dysser ned og fornekter utfordringer i et flerkulturelt samfunn, for deretter å hevde at Antirasistisk Senter har snakket om bl.a. omskjæring, tvangsekteskap og seksuell frihet mange år før dette ble det han kaller sensasjonspregede tema i den offentlige debatten. Slå den dere! Kanskje hr. Lunde skulle grave frem noe dokumentasjon selv?

Fra Drammen meldes det at kampen mot tvangsekteskap har vært vellykket. Ingen tvangseketeskap er rapportert etter ferien, og ingen jenter er savnet etter sommerferien, alle har møtt til skolestart. Æren tildeles samarbeidet mellom politi og kommune samt medias oppmerksomhet på problematikken.

Medie-Norge fornekter seg ikke. Amal Adens sjokkbok ”Se oss! Bekymringsmelding fra en ung norsksomalisk kvinne”, får Aftenposten til å sende ut sin bekymringsmelding: Boken om vold mot barn, utstrakt trygdesvindel og motstand mot integrering i somaliske rekker, kan være en ”gavepakke” til Fremskrittspartiet heter det. Heller ikke somaliske talspersoner fornekter seg: Det synes som Adens troverdighet skal knekkes, og den graverende situasjonen skal undergraves.

En av årets mest provokative bøker, er kanskje den som i disse dager publiseres i Danmark. Der har to teologer, en av dem konvertitt fra islam til kristendommen, skrevet om likheter og forskjeller mellom islam og kristendommen. Men den er langt fra skrevet i den politiske korrekte ånd – tvert om forsvarer den kristendommen, og levner islam liten ære. Islam får også mye av skylden for dårlig integrering. Og som anmelderen påpeker: Det er rart til en avveksling å få religioner utlagt av kyndige teologer og ikke av konfliktsky forskere.

En ny dansk undersøkelse avdekker at kløften mellom innvandrere og dansker øker. Verken dansker eller muslimer vil inngå familiære bånd med hverandre. Dessuten er unge muslimer under 30 år langt mer skeptisk overfor dansker enn foreldregenerasjonen. En anerkjent forsker hevder at de skyldige i den mislykkede integreringen er dem som ikke har villet innse og snakke om de kulturelle forskjellene som utgjør et problem.

Peter Whittle har i sin første bok ironisert over de selvutkårede kosmopolitter som føler seg høyt hevet over nasjonal og lokal tilhørighet. Whittle hevder de ikke kjenner sitt lands historie, de avgir som regel sin stemme til venstresiden og de deltar naturligvis i demonstrasjoner mot Irak-krigen under paroler som ”Ikke i mitt navn”. Men ifølge forfatteren er ikke disse verdensborgere borgere noe sted. De reagerer ikke, eller kanskje ikke kjenner til, hva for eksempel kvinner og homofile må tåle i islamske land, omfanget av menneskerettighetsbrudd i Kina og (seksuelt) bruk av babyer som en kur mot HIV i Afrika. For minoriteter skal helst ikke kritiseres. Helle Merete Brix har anmeldt boken for HRS.

HRS har ved flere anledninger diskutert effektene av den danske utlendingsloven med danske politikere, særlig relatert til 24-årsregelen og tilknytningskravet. Vi prøvde også å iverksette en undersøkelse på dette feltet i vår, hvilket viste seg å være en for omfattende oppgave. Men etter EF-domstolens avgjørelse, som kan få store betydninger for Danmarks (eller for den saks skyld: Norges) muligheter til selv å bestemme egen politikk, er det blitt nytt fokus på utlendingspolitikken. Nye tall avdekker at henteektefeller øker til Danmark. Nå har regjeringen vedtatt at den vil iverksette en slik undersøkelse selv.