Religiøse og politiske symboler

Krever snuoperasjon om hijab til politiuniformen

Stortingsrepresentant Ola Borten Moe (Sp) krever at justisminister Knut Storberget (Ap) avviser grønt lys for politi-hijab. Han mener regjeringen med hijabsaken er i ferd med å gå i samme fella som med blasfemi-paragrafen. Dette er en modig avgjørelse fra en politiker i en betent sak, noe han fortjener all ros for.

Rita Karlsen, HRS

Ifølge Adresseavisa.no mener Ola Borten Moe (Sp) at hijabens religiøse og politiske budskap ikke har noe å gjøre på politiet i tjeneste. Han ser prinsipielt ingen forskjell mellom hijab, jødekalott eller eksempelvis en Nei til EU – botton.

– Hijab et religiøst og politisk symbol på lik linje med en jødekalott eller en Nei til EU-button. Det har ingenting med en politiuniform å gjøre, som jo skal være ensartet og uten politisk og religiøst innhold, sier han til Adresseavisen.

I tillegg mener Borten Moe at hijaben kan så tvil om hvor lojaliteten ligger:

– Fordi det er et religiøst og politisk signal. Det kan i hvert fall oppfattes slik. Og da kan man så tvil om hvor lojaliteten er. Om vi tillater å signalisere religiøs og politisk tilhørighet vil det være noe prinsipielt nytt i Norge.

Det var i forrige uke at Justisdepartementet varslet at de tar innstillingen fra politidirektør Ingelin Killengreen til følge om å si ja til hijab som en del av politiuniformen. Dette til tross for at Politiets Fellesforbund har tatt klar avstand fra å endre på det hevdvunnede prinsipp med politiets uniformsreglement som tilsier at den norske politiuniformen skal være livsnøytral i sin utforming. I Politidirektoratets (PODs) anbefaling heter det imidlertid nå at ”Det neppe er avgjørende for understrekingen av politiets nøytralitet at man ikke kan vise sin forskjellighet gjennom et religiøst hodeplagg, men bare gjennom mangfold basert på andre og ikke unirformsrelaterte aspekter.” (min utheving). At POD kan mene at et religiøst hodeplagg ikke endrer oppfatningen av politiets nøytralitet, burde være oppsiktsvekkende. Men hva som egentlig menes med «mangfold basert på andre og ikke uniformsrelaterte aspekter» da til forskjell fra eksempelvis hijab, ja det må vi vel vente å se til det nye uniformsreglementet blir skrevet – altså ikke ulikt hva som skjedde i blasfemisaken. Ingen visste egentlig hva den skulle omfatte, da den enda ikke var utformet – bare vedtatt av regjeringen.

Borten Moe lar seg heller ikke vippe av pinnen under påstanden om at et nei til politi-hijab i praksis vil bety et yrkesforbud for muslimske kvinner, slik som noen prøver å argumentere med.

– Nå er det ikke alle muslimske kvinner som bruker hijab. For noen representerer hijab også et symbol på undertrykkelse av kvinner, sier han – og fortsetter:

– Vi kan ikke bli så tolerante at vi i det godes tjeneste aksepterer at grunnleggende regler endres. Skal du representere politiet, må du bære en uniform som ikke har et religiøst budskap. Om du ikke er klar for å underlegge deg disse reglene, er du nok ikke klar for å gå inn i et slikt yrke.

Dette er sjeldne klare ord fra en politiker, og viser at Borten Moe ikke lar seg forføre av at noen har et mer «edelt» utgangspunkt for å få endret reglene for å tilpasse dem til egne valg, om det så er grønt hår eller hijab. Borten Moe liker heller ikke argumentasjonen om at det allerede er tillatt med hijab i Forsvaret og Tollvesenet.

– Tvert imot: Jeg mener vi heller bør se på om dette også skal revurderes, framholder han.

Borten Moe og andre burde også vurdere om det i andre yrker, der vi burde kreve verdinøytralitet, skulle vurderes forbud mot hijab og andre synlige religiøse eller politiske symboler, slik som HRS har foreslått tidligere.

Politidirektørens argumenter for å tillate hijab er hensynet til å rekruttere bredt og sikre at politiet representerer alle samfunnslag, uavhengig av livssyn og etnisitet. Borten Moe er ikke uenig i intensjonene, men tror ikke aksepten av hijab er riktig virkemiddel. Han mener saken er prinsipiell viktig:

– Dette er en prinsipiell og viktig sak hvor behovet for en åpen debatt er påtrengende. Forrige ukes debatt om blasfemiparagrafen viste betydningen av et offentlig ordskifte, sier Borten Moe, som tilhører de som er svært glad for at partiet snudde i den saken.

– Dette er også en prinsipiell sak hvor behovet for en åpen debatt er påtrengende. Det dummeste vi gjør er å tie i redsel for at det skal komme opp grums og fordommer, fastholder Borten Moe.

HRS bifaller.