Amal Aden (pseudonym) beskriver en så rystende virkelighet for somaliske barn i Oslo i boken ”Se oss”, at det knapt er mulig å finne dekkende ord for hva man føler og tenker underveis i teksten. Regjeringen er godt informert om forholdene Aden beskriver, men de ansvarlige velger tausheten. En styggere unnlatelsessynd i dagens Norge tror jeg ikke man klarer å spore opp.

Eliten av meningsbærerne i Norge eier verken moral eller ryggrad. Den svakeste gruppen er uten tvil journalister, nettopp fordi en av denne gruppens hovedoppgaver er å dokumentere hendelser i samtiden og videreformidle informasjon. Journalistens eget ståsted, være seg politisk eller religiøst, bør i de fleste saker ikke være for fremtrendene fordi det kan så tvil om objektiviteten eller sannhetsgehalten i det som formidles. Men journalistene svikter totalt, tilsynelatende uten å forstå det selv eller enda verre: de tror ikke mottakerne forstår det. For i de saker der de nærmest burde vært avkrevd å tilkjennegi eget ståsted, så formidler de informasjonen som om den er nøytral. Omtaler av Amal Adens bok er et glitrende eksempel. Hadde hovedtyngden av norsk media kunne velge fritt, ville de tidd boka i hjel. Fordi den kan hjelpe FrP. Er dette greit å tilkjennegi?

Det britiske justisdepartementet har i stillhet – i alle fall så langt – innført parallelle religiøse rettssystemer i England. Det er særlig blant Englands om lag 2 millioner muslimer som har lobbet for å få anledning til å anvende sharia i såkalte sivilrettslige saker. En rekke aktører raser over at departementet har gitt seg selv for mye makt i dette, men justisdepartementets talsperson forsvarer både innføringen av religiøse rettssystemer - og sharia.

17.09.08 (oppdatert): Muslimer som er bosatt i Europa skal kunne anvende sharialovgivningen ved skilsmisse. Dette sier EU-kommisjonen, som dermed nok en gang beviser sin totalt manglende forståelse for de nasjonale lover og regler i medlemslandene. Kommisjonen kan ikke engang ha forstått hva de rådende lover og regler i Europa bygger på.

En fersk dom fra Oslo tingrett åpner for at gifte norske borgere også kan være religiøst gift i utlandet. Dette åpner ikke bare opp for bigami, det åpner også opp for ytterligere misbruk av ekteskapsinstituttet som innvandringsgrunnlag. I tillegg svekker den spesielt kvinners rettsstilling. Dommen er en skandale, og bør øyeblikkelig ankes. UDI uttrykker heldigvis skuffelse over dommen.

HRS fikk tilsendt et e-brev fra en bekymret borger til redaktør Trine Eilertsen i Bergens tidende i går. Hans Lund i Bergen har lest boken "Se oss" av Amal Aden, som belyser graverende forhold blant en del somaliere i Oslo. I humanismens tradisjon rystes han over bokens innhold, og han fortviles over avisredaksjoners mangel på å stille seg skulder ved skulder med de aller mest sårbare, barna. Lund formulerer sin fortvilelse over tilstanden for så mange barn i Norge til redaktør Eilertsen, som svarer kontant i en heller arrogant og avvisende tone. Korrespondansen mellom avisleser Lund og redaktør Eilertsen gir et sjeldent innblikk i den økende kløften mellom folket og eliten.

Mens Regjeringen lukker øynene for barn som dumpes i foreldrenes hjemland - endog i Somalia og Irak - skjerper Danmark tiltak for å sikre barn mot slike overgrep. Velferdsminister Karen Jespersen, legger i november frem ytterligere tiltak for å sikre barn oppvekst i Danmark. Det skal svi på pungen å dumpe barn.

Muslimske jenter i alderen 14 – 16 år giftes bort i Danmark, slår statsråd Karen Jespersen og rådmann Jane Jegind i Odense fast. Lokale imamer står for vielsene. De mener praksisen er et bevis på at parallelle samfunn har etablert seg i landet. Jespersen varsler et kraftig oppgjør med denne kriminaliteten, som kalles ”dagligstue-ekteskap” ettersom de ikke registreres hos myndighetene. Omfanget skal registreres, og regjeringen vil finne tiltak for å stanse praksisen.

Ny statistikk fra SBB viser at ved inngangen av 2008 bodde det 132 400 personer med en eller annen flyktningbakgrunn i Norge. Barn som er født i Norge av denne gruppen er ikke regnet med. De to største av gruppene kom fra Irak og Somalia, med henholdsvis 17 600 og 15 500 personer som hadde fått en eller annen flyktningstatus fra disse landene.

”Regjeringens politikk er ikke fremmedfiendtlig. Vi har bruk for arbeidskraft, og derfor har vi gjort det lett for innvandrere å komme til landet for å arbeide eller studere.” Hvor tror du dette sitatet er hentet fra? Statsminister Stoltenberg? Arbeids- og inkluderingsminister Andersen? Det er i så fall helt feil. Det er hentet fra et helt annet sted.

Professor Thomas Hylland Eriksen får kronikkplass i Aftenposten for å fortelle oss at integreringen av somaliere er en ”spektakulær suksess”, ikke minst i forhold til å bekjempe kjønnslemlestelse. Kronikken står på trykk en uke etter at samme avis trykket en kritisk kronikk av Hege Storhaugs om samme tema. Men tilsvaret fra Storhaug vil ikke Aftenposten trykke.

Den kjente tyske forfatteren Henryk M. Broder er aktuell med boken Hurra, vi kapitulerer!, som er oversatt til dansk. Broder tar et oppgjør med Europas velvillige tilpassning til krav fra muslimske ledere og organisasjoner og advarer mot islamistenes effektive kompromissløshet. Først og fremst politikere, intellektuelle og medier får passet påskrevet for en til tider bisarr berøringsangst overfor problemer knyttet til bestemte etniske og religiøse grupper. Sosialistenes nær sagt omfavnelse av islamister, forklarer Broder med den tapte kampen: Sosialistenes prosjekt er i ruiner. Derfor allierer de seg med dem som i dag bekjemper samfunnet. Slik kan de kanskje få revansj. Dessuten; sosialistene er alltid på utkikk etter pleiebarn, mener Broder.

I helga skjedde det igjen. En ungdomsgjeng gikk til angrep på en mann med utenlandsk opprinnelse. Rasistisk motivert, var politiets raske konklusjon. Ikke ulikt reaksjonen på skuddene på Hvalstad asylmottak. Ikke ulikt reaksjonen på drapet på en somalisk mann i Trondheim. Ikke ulikt reaksjonen på ambulansepersonellet som forlot den nedslåtte Ali Farah i Sofienbergparken. Alle disse hendelsene er tragisk både for dem som rammes, dem som utfører og det norske samfunnet. Men like tragisk er hendelser av motsatt karakter, altså dem som media, godt hjulpet av politikere, helst ikke vil formidle i frykt for at det kan føre til stigmatisering av innvandrere eller innvandrergrupper. Bedre blir det heller ikke av at politikere slår politisk mynt på den ene eller andre situasjonen. Utviklingen ER farlig, men jo mer skråsikre konklusjoner som slås fast på den ene siden, jo mer skråsikre konklusjoner vil bli slått fast på den andre siden. Resultat: splittelse, mistillit og mistenkeliggjøring. Man skaper altså rom for frykt, fremmedfrykt og norskfrykt, som dertil er en politisk styrt prosess, godt hjulpet av et tafatt pressekorps.

Center for afrikansk kulturformidling, CAK, viser i morgen en film om kjønnslemlestelse på en internasjonal filmfestival i Oslo.

Flere land har truet med å boikotte anti-rasismekonferansen i regi av FNs menneskerettighetsråd som skal gå av stabelen neste år. Truslene om boikott er fremprovosert av The Organization of the Islamic Conference (OIC), en sammenslutning av muslimske land, som sammen med land som Kina, Russland og Cuba, har kuppet menneskerettighetsrådet. OIC vil at kritikk av religion skal være brudd på menneskerettighetene, noe overnevnte land støtter – for deretter å slippe og bli gått etter i sømmene hva gjelder egne menneskerettighetsbrudd. Det hele er en skandale, men spørsmålet nå er om den beste tilnærmingen er boikott eller dialog.

Det har i årevis vært kjent at innvandrere i Danmark flytter til Sverige i en periode, for slik å unngå de strenge danske reglene for familiegjenforening gjennom ekteskap. Noen flytter reelt, andre proforma. Etter Metock-dommen forventes det at tusenvis av ektepar igjen vil ha sin bostedsadresse i Danmark. At EUs regler skal styre innvandringen i de enkelte medlemsland opprører mange, mens andre finner det gledelig. En studie fra Tyskland bekrefter at EF-domstolen beveger seg for langt inn på landenes territorier.

Ikke før har beskyldningene om Siv Jensens (FrP) stigmatiserende uttaleleser om innvandrere haglet, før media gjør akkurat det samme. Men det er jo med motsatt fortegn, så da er ”metoden” antakelig tilgivelig. I dag bringer media spekulasjoner om de politiske partienes nominasjoner. De kan nemlig føre til at ingen innvandrere sikres plass på Stortinget. Og det til tross for at de utgjør 10 prosent av befolkningen. Man kan ironisk legge til: Hvem ”de”?

”Jeg stemte før på SV, men har helt gitt opp de rødgrønne partiene. De fører en innvandrings- og integreringspolitikk som medfører at kvinner og barn er henvist til å leve i voldelige, gammeldagse og lukkede minoritetsmiljøer. Mitt håp knyttes nå til Frp.” Dette skriver Amal Aden, en ung norsksomalisk mor og forfatter, i et åpent brev til statsminister Stoltenberg i dagens VG. Aden, som har skrevet høstens hittil viktigste bok, ”Se oss”, er rasende på regjeringen som lar voldelige somaliske menn terrorisere kvinner og barn, endog menn uten lovlig opphold og som kunne vært sendt tilbake til Somalia – landet mange norsksomaliere drar på ferie til. DEBATT: Det blir debatt i kveld i TV2, Tabloid, om Amal Adens påstander i hennes ferske bok, som bør bli folkelesning.

10.09.08 (oppdatert): Det finnes mange karikaturer av professorer, men de er stort sett bygget over samme mal: Professoren som stressende - både i utseende og fremtreden – og lynende intelligent på sitt smale kunnskapsfelt. Så smarte at de har vanskelig for å snakke med andre, for ingen forstår dem. Men i dagens Aftenposten legger professor Thomas Hylland Eriksen grunnlaget for en ny professor-type, der bare det uforståelige arves fra de sedvanlige karikaturer. Den nye professoren, i den samfunnsvitenskapelige sfæren, er for det første ingen populist, da Eriksen kan opplyse oss om at samfunnsforskning er det motsatte av populisme (!). For det andre kan ikke samfunnsforskningen bygge på empiri (det som skjer i virkeligheten), da (triste) enkelthistorier ikke egner seg som grunnlag for samfunnsanalyse og politikk. Med andre ord: Denne professoren bygger sitt eget univers, og sikrer seg slik sett at ethvert metodisk utvalg fra dette universet representerer den hele og fulle sannheten. I dagens kronikk presenterer professor Thomas Hylland Eriksen kjønnslemlestesproblematikken innenfor denne metodiske rammen. Kronikken kvalifiserer til enhver komedie-pris.

En gruppe muslimske ekstremister er dømt for å ha planlagt «et britisk 9/11». Planen deres var å drepe tusener ved angrep på en rekke bestemmelsessteder, blant annet fly. Mennene er grunnen til den kraftige innskjerpingen av sikkerheten på flyplasser i 2006.

I morgen presenterer den danske regjeringen en ny innvandringspolitikk. Bakgrunnen er en rekke dommer i EF-domstolen som blant annet har lagt EU åpen for innvandring ved giftermål med EU-borgere. Etter all sannsynlighet vil de nye reglene handle om at innskjerpede krav til dokumentasjon.

Den 10. desember kan FNs menneskerettighetsdeklarasjon, Resolusjon 217 (III), feire 60-årsdag. Men noen måneder etter, nærmere bestemt i perioden 20. – 24.april 2009, kan deklarasjonen ha mistet sin verdi – og FNs menneskerettighetsråd kan ha mistet sitt eksistensgrunnlag. Begravelsen kan finne sted på Genève-konferansen, der begravelsesfølget vil være anført av The Organization of the Islamic Conference (OIC), de øvrige medlemslandene (som ikke boikotter) og noen få utvalgte akkrediterte ikke-religionskritiske NGO’er.

Fire kvinner i Iran er dømt til seks måneders fengsel for å ha publisert kritiske artikler på nettet om kvinners rettigheter i Iran. Shirin Ebadi vil anke domsavgjørelsen.

Hele 90 prosent av innvandrerne som kommer til Rogaland fra land utenfor EU dropper å ta norskundervisning de har plikt til å ta. IMDi tror det handler om Rogaland som oljefylke, og at innvandrerne ikke har tenkt å bli i Norge.

I den siste tiden har det vært tvil i Danmark om 24-årsregelen fungerer etter intensjonen. Det har blant annet blitt påstått at økt andel av studenter søker familiegjenforening. Nye tall fra Udlændingeservice tyder imidlertid på at reglene ikke misbrukes av personer som kommer til Danmark på studentvisum.