Pleiere ved Odense Universitetshospital i Danmark har startet en debatt om hijab. I deres eget fagblad har diskusjonen gått frem og tilbake: Er det pasienten som skal være i fokus, eller er det pleierens rett til å bruke hijab som er viktigst? Pleierne som har startet diskusjonen mener at pasientene skal slippe hijab, på samme måte som de slipper å bli presentert for andre verdisymboler innenfor helsevesenet.

På VIFs hjemmesider kan vi lese at de stolt innfører sin egen hijab. Dette er deres gest til muslimske jenter – som skal kunne føle seg hjemme på VIFs arena. Det kan være at VIF hadde vært tjent med å holde seg til fotball og sine egne klubbeffekter heller enn å opptre som misjonærer.

Blasfemisaken var en usedvanlig flau opplevelse for regjeringen. Anders Heger treffer spikeren på hodet når han understreker at det verste med det hele var at regjeringen ikke tok sitt eget forslag alvorlig. De forsøkte å ta livet av ytringsfriheten, men nektet å ta debatten. Midt i dette fikk enhver statsråd viktigere ting å gjøre enn å forklare offentligheten hva de mente, det virket heller som om Snåsamannen og hans eventuelle evner var betydeligere enn det frie ord. Og når statsministeren endelig fant å si noe ord om hva regjeringen mente med å verne religioner for kritikk versus ytringsfriheten, ja så valgte han Facebook.

Schjenken er av Statens helsepersonellnemnd frikjent for rasisme. Det burde få mange i dette landet til å rødme av skam. Ikke mist media. Samtidig blir det spennende å se om saken får noen konsekvenser, for eksempel for Diskriminerings- og likestillingsombudet og en rekke statsråder, som raskt stemplet Schjenken offentlig for en rasist.

Igjen vitner vi hvordan avgjørende samfunnsverdier overkjøres brutalt. Ikke før Stoltenberg-regjeringen måtte gå ned på kne og avblåse det lanserte forslaget om å kneble religionskritikk, så struper politidirektør Killengreen, med regjeringens velsignelse, vel så viktig verdier: religiøs frihet, likestilling, og nøytralitet hos offentlig ansatte. Ikke overraskende uteblir de massive reaksjonene, på samme måte som vi så i kampen mot utvidelse av rasismeparagrafen.

Regjeringen har nylig gått på et prestisjetap da den ble presset til å trekke snikinnføringen av blasfemiloven inn i straffeloven. Sp står skyldtunge igjen etter at de først erklærte sin såkalte verdiseier. Det var bare at verdiene var fraværende i seieren. For hvilke verdier ligger det i å gjøre det straffbart for folk å kritisere religioner? Verre er det at nå er regjeringen i gang igjen. Denne gangen handler det om hijab til politiuniformen. Prosessen er like udemokratisk som forrige bakromsvedtak.

Seksbarnsmoren Samira Jassim (51) har 28 irakiske kvinneliv på sin troende samvittighet. Sammen med opprørske grupper organiserer hun dusinvis av selvmordsaksjoner i Irak. Stadig flere kvinner rekrutteres til denne bisarre geskjeften, og gjerne kvinner som sliter med depresjoner og familieproblemer.

Så står han der. I Dansk Forfatterforenings fornemme og tætpakkede sal i København. En høj, sort skikkelse. I burka. Han minder mig om de onde ryttere i Tolkiens fortælling Ringenes Herre, der rider gennem natten i Herredet uden ansigter.

To kristne statsråders personlige følelsesliv skal styre Norges ytringsfrihet. Verken Magnhild Meltveit Kleppa eller Liv Signe Navarsete fra Sp kan ha basiskunnskap om forutsetningene for friheten og velferden de selv har nytt godt av i et halvt århundre, ei heller kan de ha noen forståelse for den oppseilende verdikampen i Norge og Europa gjennom islams økende innflytelse. En farligere uforstand fra topp-politisk hold, har man vel knapt sett i nyere tid.

Kvoten for overføringsflyktninger til Norge er klar. Den forteller at 1 200 overføringsflyktninger vil bli tildelt opphold i Norge i løpet av 2009. Kvoten er i år primært forbehold eritreere, afghanere, burmesere, bhutanesere og irakere, og overvekt av kvinner og jentebarn.

Regjeringens forslag om å gjøre kritikk av religioner straffbart møter heldigvis mer og mer motbør. Regjeringen lykkes heller ikke i sitt forsøk på å dytte Danmark foran seg. Arbeiderpartiets søsterparti i Danmark, Socialdemokratiet, rister på hodet av den norske regjeringens forslag, og spør ironisk: Dere lever jo ikke i et muslimsk diktatur? Det er et spørsmål som den norske regjeringen gjerne kunne ha blitt inngående utfordret på.

Abid Raja fikk et spørsmål fra HRS i VG: Hvorfor kan han som muslimsk mann kle seg vestlig i strid med islam, mens muslimske kvinner er påbudt å bruke hijab? Han svarte ikke på spørsmålet. Han gikk til et skittent frontalangrep, noe av det nedrigste som vi har registrert på trykk i norsk media.

Kristelig Folkeparti (KrF) har kastet kyskhetsbeltet og innsett at jentebarn i Norge faktisk kan utsettes for kjønnslemlestelse – og at de samme jentene har krav på et reelt helsetilbud. I dag gjorde KrF-lederen Dagfinn Høybråthen det klart at KrF støtter obligatorisk helseundersøkelser også av jentebarns underliv. Det beklagelige er at de fortsatt bare vil gi helsetilbudet til jenter i risikosonen for kjønnslemlestelse.

Danske sosialdemokrater tyr til kontroversielle midler for å sikre integrering av innvandrerbarn. Innvandrerforeldre som har dårlige danskkunnskaper skal ikke få ha deres ettåringer hjemme. Barna skal tvangsendes til barnehage, eller såkalte vuggestue. Velferds- og likestillingsminister avviser ikke ideen.

Den danske regjeringen har kommet med en ny handlingsplan som skal forebygge ekstremisme og islamisme. Ett av tiltakene handler om dialog med islamister. Før jul skapte dette tiltaket krangel internt i regjeringen, da særlig mellom to av statsrådene: integreringsminister og dialogtro Rønn Hornbeck og velferdsminister og dialogskeptiker Jespersen. Nå er dialogen vedtatt. Samtidig er det avdekket at politiets dialog med terrormistenkte islamister innebærer at politiet oppfordrer vedkommende til å emigrere til et annet land. Hvis så skjer, utelater politiet å informere mottakslandet om vedkommendes terrormistanke. Og som om ikke det var nok: en annonsert konferanse mot islamisme og for ytringsfrihet skaper hodebry for regjeringen, for her vil en gjerne holde islamikritikere unna.

Mens den norske regjeringen har foreslått å forsvare krenkelse av religiøse følelser gjennom straffeloven, alltids gjemt bak fjerningen av den eksisterende blasfemiloven, finnes det noen som tar kampen for ytringsfriheten langt mer alvorlig. Andre gjemmer seg bak taushet, ikke overraskende representert ved Islamsk Råd Norge (IRN). Samtidig hevdes det at regjeringen slett ikke var så enstemmig når det gjaldt å straffeforfølge religionskritikk, men at noen av regjeringens statsråder mente det er et krav fra kristen-Norge. Hvilket er underlig, da Mellomkirkelig råd er imot en ny blasfemilov.

Som tredje land i Europa har Danmark fått en fellende dom i sak om kjønnslemlestelse. Et forelderpar fra Eritrea stod i forrige uke tiltalt for lemlestelse av to døtre, utført i Sudan. Moren ble dømt til to års fengsel, mens faren ble frikjent. Antropologen Aud Talle var ekspertvitne i saken, og gjorde langt på vei jobben for farens forsvarsadvokat.

Ikke før har regjeringen og justisdepartementet feilberegnet folkets reaksjoner mot å snikinnføre blasfemiloven i straffeloven, før de igjen ønsker å holde kortene tett til brystet. Også denne gangen er det islam som utgjør bakteppet. Spørsmålet er om det skal være tillatt å bruke hijab til politiuniformen. Justisdepartementet har innhentet Politidirektoratets syn, men nekter å offentliggjøre innstillingen.

En ny studie fra OECD avdekker at dårlig integrering er svært så belastende for den danske hovedstaden København, blant annet ved markant høyere arbeidsledighet. Samtidig kommer en studie fra Tyskland som konkluderer med en alarmerende høy prosentandel innvandrere som lever i parallelle samfunn. Spesielt gjelder dette innvandrere av tyrkisk herkomst, som selv i tredjegenerasjon i liten grad deltar i det tyske samfunnet.

”Bør religiøse følelser få en fornyet form for rettsvern i Norge? Og i himmelens navn, hvorfor? ” Det betimelige spørsmålet stilles av Torgrim Eggen i lørdagens BT.no, hvorpå han omtaler åndsverk som Monthy Pyton-filmen ”Life of Brian”, Andres Serranos-fotografiet «Piss Christ» og muslimenes hellige bok Koranen. Eggens konklusjon er at samtlige av disse antakelig rammes av forbudslinjen - hvis regjeringens forslag om å verne religiøse følelser får gjennomslag.

Tsjekkias inntreden som formannsland i EU kan kanskje være et lykketreff for Danmark. I alle fall sier den tsjekkiske innenriksministeren Ivan Langer at han støtter Danmark kamp i å få omgjort direktivet som gir uheldige ringvirkninger. Politiken mener derimot at regjeringens stramme utlendingspolitikk virker, da i betydningen at kun et fåtall gjør bruk av EU-reglene for å få opphold i Danmark. Det sier integreringsminister Røhn Hornbeck (V) seg enig i, hvilket kan være politisk taktikkeri.

Andelen arbeidsinnvandrere i Norge har steget kraftig de siste årene, ikke minst av østeuropeere som i høykonjekturtiden har tilbydd sin arbeidskapasitet til byggebransjen. Nå er imidlertid arbeidsfesten over, finanskrisen har overtatt og i dag ble nok en enorm krisepakke fremlagt av regjeringen. En rekke arbeidsinnvandrerne har ikke lenger noe arbeid å gå til. Men hva gjør vel det, nå kan de bare gå til Nav å heve sin rettmessige arbeidsledighetstrygd – til UDIs direktør Ida Børresens store overraskelse. Hun trodde de ville dra hjem. Hvor naiv er det egentlig lov å være, samtidig som man innehar en ansvarsfull offentlig stilling?

Antallet dansker som søker om å få deres utenlandske ektefelle til Danmark har vokst kraftig, viser nye tall fra integreringsdepartementet. Det er mye som tyder på at det er EU som har skylden.

En utstilling i Tyskland tar mål av seg å vise at massemediene får oss til å konsumere religion som en vare. For eksempel tar den russiske kunstner Alexander Kosolapov i bruk Coca-Cola for å illustrere religion som en konsumvare. På hans reklameskilt, med ordene ”Dette er mitt blod”, lar Kosolapov merkevaren Jesus gjøre reklame for nattverden. En rekke andre religioner presenteres på utstillingen, ikke minst islam. Hovedideen med utstillingen er å vise hvordan massemedier og religion gjensidig påvirker hverandre. Med det nye straffelovforslaget i Norge, der religionskritikk gjøres straffbart, kan det være at vi må se langt etter en slik utstilling.

Dommere i Danmark skal ikke kunne bruke slør i rettssalen, mener den danske regjeringen i et nytt lovforslag. Dette for at det ikke skal kunne såes tvil om deres objektivitet i domsavsigelser. En rekke advokater mener på sin side at forbud mot slør er et angrep på demokratiet og vil hemme integreringen. I Norge er også diskusjonen i gang, og dommer og sorenskriver Helge Bjørnestad i Stavanger sier han er mer opptatt av faglig argumentasjon og dyktighet enn hijab. Loslitt dongeribukse eller miniskjørt, vil han derimot ha seg frabedt. Imens ligger Sverige an til å få sin første advokat med slør, meldes det oppmuntrende og ukritisk fra vår nabo.