Religiøse og politiske symboler

Min mor gikk med skaut

Noen vil bare ikke forstå. En av dem er Erik Fosnes Hansen. Over en hel side i Dagbladet smører han ut sitt kaotiske vås, som allerede i tittelen kaller på latteren: ”Min mor gikk med hijab”, sier Hansen. Helsiden er illustrert med tre kvinner: Marilyn Monroe – i skaut knyttet under haken og luggen i friluft, ei bunadkledd norsk kjerring med lue på toppen av hodet, og en muslimsk babe, sterkt sminket og med et forførende blikk, ikledd hijab. Det er antakelig færre og færre som lar seg forføre av denne kunnskapsløsheten – selv om det kommer fra de høyeste intellektuelle rekkene.

Hege Storhaug, HRS

For halvannet år siden under arbeidet med min bok Tilslørt. Avslørt, ringte jeg moren min. Jeg husket fra barndommen at hun av og til brukte skaut. Jeg forklarte henne at begrepene hijab og skaut brukes i hytt og kanel i den offentlige debatten. Nå er min mor såpass oppegående, at hun kontant ga en kort utlegging om egen skautbruk, inkludert min dypt religiøse oldemors bruk av hodeplagg. Hennes forklaring harmonerte med hva jeg hadde gravd frem i historiske kilder. Min mor har med andre ord forstått noe vesentlig som har gått Erik Fosnes Hansen hus forbi, hvis han faktisk mener det han surrer til i kronikk i Dagbladet. I dagens Dagbladet (ikke tilgjengelig på nettet) har jeg en kort kommentar til Hansen, der jeg egentlig burde ha inkludert en takk til nettopp min mor for hennes klarsynthet.

Min mor brukte skaut

Takk til Erik Fosnes Hansen som avkler sin kunnskapsløshet så fornøyelig at man blir nødt til å dra på smilebåndene. Tenk, hans mor ”brukte hijab” på 50 – 60 tallet! Hun må altså ha oppfunnet plagget før islamistene i Midtøsten konstruerte det på 70-tallet. Det må man kunne kalle fremsynthet. Hansens mor, hvis vi skal tro han, dekket altså alt hår, og hver eneste hudcelle på nakken og halsen. Det gjorde aldri min mor eller bestemor. De brukte skaut. Skautet kom på når håret var ustelt, det kom på når sommersola truet med å bleke det nyfargede håret, og det kom ikke minst på når den isende nordavinden ulte rundt hushjørnene eller snøføyka stod på som verst.

Skautet kom derimot aldri på fordi fremmede menn kunne få lystige tanker og følelser.

PS: Min mor fortalte meg også at min dypt religiøse oldemor – som fra tid til annen brukte skaut – hadde plagget på ute, men ved middags- eller kaffebordet – med både fremmede og kjente menn – var skautet alltid av. Det var uhørt å sitte til bords i skaut. Når det var søndag og kirkegang, tok hun på seg sitt peneste silkesjal, som ble tatt av i våpenhuset. Sånn er det.