Antirasistisk senter (ARS) har i dag på trykk en kronikk i Aftenposten som bare synes å ha ett formål: å kaste skitt på HRS. At en slik hatkronikk, som dertil kan bidra til å oppildne til vold mot oss i HRS, prioriteres i Aftenposten får derimot stå for deres egen regning. Men utvilsomt blir Antirasistisk senter stadig mer konspiratorisk. Her følger vårt tilsvar.

Vi har skrevet flere artikler med utgangspunktet: hvor kommer alle ekstremistene fra? Er dette noe som opptar Antirasistisk senter? Svaret er et klart nei. De er selv en del av bildet.

Aftenposten medvirker i dag til å legitimere vold. Tittelen på kronikk avisa trykker er ”Stadig mer fremmedfiendtlig”. Deretter følger mellomtitler som dette: ”Erklærer krig mot muslimer.” ”Hat mot innvandrere.” Hva gjør man med slike grusomme mennesker? Ja, det handler om vi i HRS.

Oslos økonomi er i ferd med å knekkes av befolkningsveksten. Ikke fordi befolkningsvekst i seg selv ikke er en god ting, men fordi veksten er innvandringsdrevet av personer som er mer kostnadskrevende enn inntektsbringende. Harde ord, men fakta, og nå også dokumentert i en rapport som Oslo kommune selv har bestilt. Derfor har ikke Oslo råd til et Lamda. Spørsmålet er heller hvordan kommunen kan knipe inn, i håp om bedre tider.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Etterretningstjenesten (E-tjenesten) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) la i dag frem trusselvurderingen for 2013.

Venstreekstremistene i AKP begikk aldri voldshandlinger. Vold som middel var dog nedtegnet i de ideologiske papirene. Fremdeles finnes sympati for bruk av politisk vold, mener historieprofessor Øystein Sørensen. Et par eksempler fra nyere tid bekrefter påstanden.

I dag legger PST frem ny trusselvurdering, der det igjen pekes på islamister som den største trusselen mot Norge. PST frykter at rekrutteringen til jihadisme vil fortsette å øke i 2013. NRK intervjuet en norsk mann som konverterte i Rabitamoskeen. Etter dette skal mannen ha reist til Jemen og sluttet seg til al-Qaida-gruppe. Rabitamoskeen er Antirasistisk senters samarbeidspartner.

Demokratiet i Europa er foreløbig bundet til nationalstaten. Og ifølge Asle Toje, forskningsdirektør ved Det Norske Nobelinstitut, er det et åbent spørgsmål, om det kan overleve nationalstaternes afskaffelse, skriver Kai Sørlander i sin anmeldelse av Tojes bok ”Rødt, hvitt og blått”.

Fire gutter i alderen 15 – 18 år sitter på tiltalebenken i dag i Namdal. De skal ha forgrepet seg grovt flere ganger mot ei jente på 12 år, inkludert samleier. En av de tiltalte er også siktet for voldtekt av ei 13 år gammel jente. Alle guttene er av såkalt utenlandsk opprinnelse.

Igjen underkommuniserer NRK alvorlige fakta, denne gangen i Brennpunkts dokumentar om niqab. For hvem er de to kvinnene som fikk løfte frem sine såre følelser over mistroen mot niqab? Og hvorfor ble de aldri konfrontert med hvilke verdier og hvilken ideologi de hegner om?

Human Rights Service presenterer ny rapport gjennom kronikk hos NRK Ytring i dag. Rapporten avdekker en dramatisk økonomisk forskjell mellom både vestlige og ikke-vestlige innvandrerhusholdninger bidrag til velferdsstaten sammenliknet med norske husholdninger. Innvandrere betaler for lite skatt og tar ut for mange trygdestønader.

Utfordringen med innvandringen til Norge er at den ikke er bærekraftig. Vi kan ikke både fortsette innvandringen og videreføre en raus velferdsstat, skriver Hege Storhaug og Rita Karlsen i kronikk hos NRK Ytring.

Kronikken i Klassekampen i dag er særdeles spenstig. Hvis man tilkjennegir et konservativt politisk ståsted, blir teorier man utlegger påstander. Tilhører man den moralsk gode venstresiden, da er tingenes tilstand motsatt. Påstander er sannheter. Dessuten: kun Lars Gule er visstnok berettiget å fremme kritikk av Midtøsten- og islamforskere. Merk deg også dette: allerede i 2003, understreker Gule, fremmet han liknende kritikk som Larsen. Mon tro om han hadde kildebelegg den gang?

Svenske medier har ikke ligget på latsiden i forbindelse med attentatet mot Lars Hedegaard. De har strukket seg så langt som mulig i å tilgrise hans moral. Det vil si de har gått over grensen, mener Hedegaard, fordi de fremmer påstander om han som ikke er sanne, som at han ”har papirer på at han er rasist”.

Falske identiteter har vært en kjent problemstilling i en årrekke, der utfordringen har vært at problemstillingen ikke har blitt tatt alvorlig nok. Ikke før i de siste årene, da problemet er blitt så stort at det ikke kan overses. Bare de to siste årene er det avdekket minst 300 personer med falsk identitet. Og det karakteriseres som toppen av isfjellet.

Andreas Bull-Hansens kommentar om hvordan Alexandra Irene Larsen ble møtt av en ubehøvlet Lars Gule, da hun på seminar la frem sitt syn på venstrevridd forskning innen Midtøstenstudier, har avfødt debatt på rights.no der Lars Gule fremmer en påstand vi mener det ikke er hold i.

Bor du i Mogadishu eller Bagdad, Kabul eller Aleppo, og trenger informasjon om hvilke asylregler som gjelder i de forskjellige europeiske land, og hvilke rettigheter du har i de respektive land, er du bare et tastrykk unna kunnskapen. Det betyr igjen at idet et land åpner opp eller strammer inn asylreglene er informasjonen world wide umiddelbart. Et kjekt verktøy for menneskesmuglere, og også folk som på egenhånd vil søke lykken.

Enhver stat med respekt for seg selv, har en betryggende oversikt over landets befolkning. Det krever et folkeregistreringssystem som fanger opp alle de forandringer som befolkningsendringer medfører. Det gjør ikke vårt system, og tiden er nå overmoden for en endring. Ikke minst handler det om å avdekke identitetsjuks og få bedre kontroll med velferdsgoder knyttet til opphold og statsborgerskap.

Zakir Naik får ikke innreisetillatelse til Storbritannia, dette for å begrense muligheten hans for å spre sitt budskap om hat og vold. Men hva hjelper vel et slikt innreiseforbud når samme Naik er medeier av en fjernsynsstasjon i Birmingham, ved det ”morsomme” navnet ”Peace TV”, der han selv også opptrer? Naik er langt fra den eneste ekstremisten som benytter britiske fjernsynsstasjoner til å spre sin ideologi – stikk i strid med publiseringsregler. Det går en rød tråd videre via Høyskolen i Oslo og Akershus til attentatet i København.

I den islamdominerte verden blir det færre og færre kirker, og ingen moské ombygges og får kirkespir. I Europa er det motsatt. I Tyskland er over 400 kirker enten solgt eller lagt ned siden 1990, og nye 700 kirker planlegges stengt de kommende årene. Samtidig er det reist over 200 moskeer, inkludert mer enn 40 megamoskeer som rommer minst 1 000 personer, det fins 2 600 bønnehaller og et ukjent antall uoffisielle moskeer. I tillegg er nye 128 moskeer under konstruksjon.

Lag en månedlig ytringsfrihetssalong i København for det frie ordet, foreslår vår medarbeider Helle Merete Brix i kjølvannet av attentatet mot Lars Hedegaard. "Beskyttelse af folk er dyrt, javist. Men så tag pengene fra de fejlslagne integrationsprojekter – det må være en pæn sjat – og fyld dem i PET til flere livvagter."

Svensk media har igjen utmerket seg med anti-ytringsfrihetsholdninger og uredelig hets mot islamkritiker. Denne gangen i anledning attentatet mot en kollega, journalisten Lars Hedegaard. At den 70 år gamle mannen mirakuløst overlevde er mindre interessant enn at han visstnok er ”antimuslimsk”, hvilket er vrøvl. Svenske mediers holdning er medvirkende til å legitimere attentat.

Fem norsksomaliere er tiltalt for grove overgrep mot til sammen 11 barn. Tiltalen går blant annet ut på trusler om å drepe og skjære barna i biter. Hovedtiltalte er en 47 år gammel mor som erkjenner straffeskyld. Rettssaken går nå for tingsretten i Gjøvik.

I kjølvannet av 22.juli ble mange, inkludert undertegnede, pekt på som ideologiske medvirkere. Terroren ble brukt politisk for å stoppe kritikk av flerkultur og islam. Spørsmålet er om slike anklager i et politisk ærend var så smarte. For hvem er i så fall medskyldig i attentatet mot Lars Hedegaard? De samme som misbrukte 22.juli, mon tro?

Vi demper oss, og vi blir dempet. Dette ser ut til å være situasjonen både i Norge og Europa i møtet med flerkultur og islam. Dette handler om særlig tre forhold: frykt for redusert sosial status, frykt for i ytterste konsekvens å bli drept, og nasjonale diskrimineringslovverk som effektivt stanser den frie ytring. Men ikke alle lar seg dempe.