UDIs tall viser at 33 900 personer fra land utenfor EØS-området fikk oppholdstillatelse i fjor. De fleste kommer gjennom familieinnvandring (35 prosent). Eritrea og Somalia topper statistikken over innvilget ”beskyttelse”, som UDI benevner asyl (samt kvoteflyktninger), og familiegjenforening med henholdsvis 3 200 og 2 700 tillatelser. Er dette i takt med folkeviljen?

”Vi står i vår tid overfor store utfordringer som ikke minst angår livsforholdene til våre etterkommere. Her bør alle som har noe å bidra med få komme til orde, uten å risikere å bli stemplet med ord som kan assosieres med høyreekstremisme,” skriver professor Sigurd Skirbekk.

I over to år har en somalisk seksbarnsmor med innvilget opphold i Norge ventet på en kommune som vil bosette henne. Ikke bare henne, forresten, også hennes seks barn og ektemann som bor i fredelige Etiopia. Nå har Nittedal åpnet armene for henne: Maryam (33) har fått en flott enebolig, fullt møblert og med oppredde senger. ”Regjeringens politikk må representere flertallet i folket,” sa Fabian Stang før valget. Så langt tror jeg vi kan si at Stangs ”ønske” ikke er oppfylt. Maryam-saken vitner om et politisk skipbrudd.

NRK har hatt fokus på kjønnslemlestelse i det nye året. Lite gledet oss i utgangspunktet mer enn det. Derfor er det desto mer skuffende å registrere den stemoderlige behandlingen temaet gis. Det er bare å bla i arkivet og konstatere at statskanalen tar potensialet for en politisk og helsefaglig debatt tilbake til 90-tallet.

Folkeavstemningen i Sveits ga med knapp margin (50,3 prosent) flertall for å innføre restriksjoner i innvandringen fra EU-området. Dermed bryter Sveits med et av EUs helligste bud, nemlig fri flyt av personer.

I løpet av få uker starter Storbritannias første rettssak om kjønnslemlestelse, 28 år etter at det ble innført en særlov mot overgrepet. Man antar at mørketallene er store: hver måned søker rundt 70 jenter medisinsk hjelp etter å ha blitt utsatt for lemlestelsen, de yngste er i alderen syv år. Situasjonen er altså ute av kontroll, akkurat som i Norge.

For dem som ønsker å avdekke hvor det foregår spredning av islamsk ekstremisme i Norge, er det viktig å holde et øye akkurat med jentene i de forskjellige muslimske miljøene. Dette fordi et av hovedkjennetegnene på spredning av reaksjonær islamisme nettopp er synlig kontroll av kvinner og begrensning av deres frihet. Følg derfor med Rabita og hold jentene i fokus.

Krigen i Syria stimulerer til vekst i islamistiske miljø i Tyskland. Ekspert advarer mot økt tilslutning til en forbudt gruppe, Maillatu Ibrahim.

Når en Stortingspolitiker mener det er ”et slag i trynet på likestillingskampen” at en arbeidsgiver takker nei til at ansatte demonstrerer totalitær ideologi, en ideologi der kvinner er underkastet mannens vilje på alle livets nivå, ja, da må man kunne spørre seg hvilke enorme verdiutfordringer Norge kan stå overfor i årene som kommer. Hijaben ”omskrives” og tvinges på oss.

Storbritannia vil nå prøve å finne ut hva som er utbredelsen av kjønnslemlestelse. Derfor pålegges alle offentlige sykehus å loggføre avdekket lemlestelse i et nasjonalt register.

Tyrkia har fått sin første offisielle statistikk over utbredelsen av vold mot kvinner. Fire av ti mishandles i av ektemannen, 90 prosent søker ikke hjelp hos aktuelle instanser. Typisk oppfordres de om å holde ut. Belønningen kommer i paradis.

Mens debatten går om jobbnekt av religiøse grunner, trykker Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) igjen «religionsfrihet» til sitt bryst. En arbeidsgiver kan ikke avgjøre hvor langt skjegg en ansatt skal ha så lenge skjegglengden begrunnes med religion.

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (FrP) er klar på at de som ikke tar jobber de blir tilbudt, skal miste dagpenger og sosialstøtte.

Inntil 11 personer bruker samme asylsøkerbevis, særlig er svindelen betydelig I Oslo-området. Politiet har gjort beslag i utlandet, eksempelvis i Peshawar i Pakistan, der de falske bevisene produseres. Svinedelen ”er omfattende”, sier politiet.

Den nye tyske koalisjonsregjeringen logrer med halen overfor selvbeviste islamske leder i håp om at spenninger mellom muslimer og ikke-muslimer ikke skal eskalere. Dobbelt statsborgerskap (så man ikke får ”identitetskonflikt”), egne fridager, imamer ved sykehusene, pleiehjem, i fengsler og i det militæret. Å kreve integrering som betaling tilbake, se det vegrer politikerne seg for.

Et britisk parlamentsmedlem har følgende krav: • Ingen flere moskeer på de britiske øyene. • Muslimske ledere på alle nivå må signere en erklæring der de tar avstand fra vold og koranens oppfordring til voldelig jihad, og der de omfavner demokrati, likeverd og menneskerettigheter. • Koranen må reformeres.

Religiøs problematikk skaper stadig flere overskrifter i vårt samfunn. Øyelegen i Trondheim som ikke vil ansatte kvinner i hijab, fremstilles som moralsk fordreid. Landbruksministeren som ønsker at svinekjøtt fortsatt skal være et tilbud i offentlige institusjoner, fremstilles som muslimfiendtlig. Tillater man ikke å kutte i barns kjønnsorganer og barnet tilfeldigvis er en gutt, ja, da beskyldes en for å begå et «etisk overtramp». Og personer, typisk kvinner, kan nekte å jobbe hvis de ikke får flagge sin muslimske bekledning – og leve av fellesskapets midler fra Nav. For når religionsfrihets-kortet trekkes, stopper politiske handlinger opp.

I dag er ettårs dagen for attentatet mot redaktør, forfatter og historiker Lars Hedegaard. Et attentat norsk media har viet svært lite oppmerksomhet, det til tross for at det skjedde i vår tidligere hovedstad København, og til tross for at alt tyder på at det var et angrep på oss alle: på vår sivilisasjon – vår ånd. Hedegaard mistet det frie livet. Det gjør vondt. Også for de som evner å ta innover seg det nye Europa.

Amerikanske myndigheter skal forby religiøs profilering i terrorsaker. Likeledes er det mulig at FBI stoppes i å drive etterretning tilknyttet moskeer. ”Islam” og ”jihad” skal fjernes fra etterretningsmaterial. Jubelen står i taket i radikale frontgrupper tilhørende Det muslimske brorskapet.

I dagens Norge finnes det ingen symbol med en sterkere ideologisk kraft eller større utbredelse, enn sløret på muslimske jenter og kvinner. Dette har gått huse fordi fotballklubben Ranheim i Trondheim. Der avvises sekssifret sponsorbeløp av hensyn til ”raushet” overfor hijab i arbeidslivet. Å si nei til hijab er ”uforenelig” med klubbens ”verdigrunnlag”. Det synes åpenbart at klubben ikke selv ser at de river verdigrunnlaget av gressmatta.

Statistisk sentralbyrå (SSB) nye sysselsettingstall for flyktninger viser en nedgang fra i fjor.

Finansavisen har møtt murmester Øyvind Høgslund. Han frykter han tilhører en utdøende rase. De siste årene har omsetningen til murmesteren stått bom stille. Den høye arbeidsinnvandringen har overtatt markedet – og gjerne med tilbud om å gjøre jobben latterlig billig, men «uten kvittering» som det heter i det svarte markedet.

Al-Qaida-grupper skal ha satt opp tre jihad treningsleirer sørøst i Tyrkia nær grensen til Syria. Målet skal være å trene utenlandske jihadister til angrep i Europa og USA.

Kommende onsdag er det et år siden islamkritiker, journalist og forfatter Lars Hedegaard ble utsatt for et attentat i København. Politiet sier nå at de har full DNA-profil av det som antakelig er attentatmannen, som skal ha et utseende hjemmehørende i Midtøsten. De har også gode vitneutsagn, de har bilen den angivelige attentatmannen kjøpte dager før drapsforsøket, og politiet avviser på det sterkeste enhver spekulasjon om at attentatet var iscenesatt av Hedegaard selv.

Allerede i dag venter tusenvis av mennesker i mottak på bosetting i kommuner, men kommunene har ikke kapasitet til å bosette flere. Samtidig forventes det asyl- og flyktningstrømmen vil fortsette i samme tempo i år. Statsråd Solveig Horne har gitt klart uttrykk for at hun vil prioritere bosetting av dem som allerede har fått opphold, og har truet både med tvangsbosetting i kommuner og lokket med flere integreringsmidler. Nå kommer forslaget om å sette integrering på anbud, etter modell for driften av asylmottak. Det er ikke et godt forslag.