Innvandring

Den utdøende rase

Finansavisen har møtt murmester Øyvind Høgslund. Han frykter han tilhører en utdøende rase. De siste årene har omsetningen til murmesteren stått bom stille. Den høye arbeidsinnvandringen har overtatt markedet – og gjerne med tilbud om å gjøre jobben latterlig billig, men «uten kvittering» som det heter i det svarte markedet.

I forrige uke ble vi kjent med at politi, påtalemyndighet, ulike kontrollorganer og næringslivet har gått sammen for å motvirke det de omtaler som en bekymringsfull utvikling i norsk arbeidsliv, nemlig arbeidslivskriminalitet. Her fremkom det blant annet at omsetningen innen oppussing har økt med 10 milliarder kroner, men denne økningen har ikke kommet i den legale delen av bransjen. Det fastslås at organisert kriminalitet har fått fotfeste i bygg- og anleggsbransjen, også med en utvikling der kriminelle infiltrerte seriøse bedrifter for å bruke det som base for kriminalitet.

Finansavisen besøker NHO. Arbeidsgivernes bekymringer for lønn- og arbeidsforhold har stort sett gått i en retning de siste tiårene: for høy lønn, for gode arbeidsvilkår, for mye byråkrati. Nå er budskapet et annet. De er glade i konkurranse, men ikke som dette, påpeker Finansavisen (1.februar 2014, ikke på nett).

– Vi ser at privatmarkedet går til useriøse aktører med en helt annen holdning til skatter, avgifter og lønns- og arbeidsforhold. Medlemsbedriftene våre er vant til konkurranse, men ikke med aktører som spiller etter helt andre regler, sier Jon Sandnes, adm. direktør i Byggenæringens Landsforening, arbeidsgiverorganisasjonen for byggenæringen.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Alle vet at det alltid har vært svarte tjenester blant håndverkere, alt fra byttetjenester til å låne naboenes eller venners gode, nevenyttige mann, men dette er noe helt annet. Det er rett og slett organisert kriminalitet.

– De kommer til Norge. De oppretter et utenlandsregistrert selskap, et NUF. De registrerer seg i momsregisteret, og kjører i vei med håndverkertjenester. Hvis de behøver sertifikater eller bevis, så kan de alltids skaffe det óg. De holder på i et år. Da lar de bare selskapet gå under, og oppretter et nytt selskap i kameratens navn. Slik kjører de på, forklarer Kjell Skog, styreleder i Byggmesterfobundet.

Omfanget bekymrer. Det beskrives som «en flodbølge av uorganiserte selskaper som strømmer over landet og som ødelegger for de seriøse bedriftene.»

Ingen rekruttering

Frykten er at utviklingen vil ødelegge rekrutteringen til bransjen og lærlingeordningen forsvinner. Dermed kan norske håndverkstradisjoner på sikt kunne forsvinne.

– Ingen vil ta inn lærlinger med slike konkurranseforhold, og hvem har lyst til å bli lærling? Resultatet er lavere kvalitet på håndverktjenester og flere byggefeil. Det blir dyrt for oss som enkeltpersoner og for oss som samfunn, sier Skog.

Hele bransjer kan forsvinne. Håndverk dør ut. Kunnskap som har vært i landet i århundrer kan gå tapt, skal vi tro håndverkerne selv.

– Hvis ingenting blir gjort, er denne bransjen borte om 15 år, sier Lars Barg, leder i Maler- og byggtapetsermestrenes Landsforbund.

Konsekvens av villet politikk

Finansavisen tar turen til den liberalkonservative tenketanken Civita, som i «en blåblå regjering bestående av Høyre-folk, og FrPere som kunne vært Høyre-folk, er de en av de viktigste premissleverandørene.» Her møter de samfunnsøkonom Villeman Vilje.

– Det store bildet er at Norge har tjent på arbeidsinnvandringen. Det siste tiåret har Norge hatt høy BNP-vekst og høy vekst i reallønningene. Samtidig har vi hatt lave renter. Hadde vi vært arbeidsinnvandringen foruten så ville alle presstendensene i økonomien ha kommet mye tidligere, rentepolitikken vil ha blitt strammet til, og vi ville fått lavere vekst. Uten arbeidsinnvandringen ville Norge ha vært et fattigere land, forklarer Vinje og fortsetter:

– Arbeidsinnvandringen er heller ingen flodbølge som plutselig skyller inn over landet, men en konsekvens av en villet politikk forklarer han: Norge inngikk EØS-avtalen, da skulle EUs fire friheter – fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft – gjelde også i Norge.

Det er, fortsatt ifølge Vinje, en fordel for Europa og Norge. Polske håndverkere kan skaffe seg et bedre utkomme i Norge. Nordmenn får billigere håndverkertjenester.

– De individuelle historiene kan selvfølgelig være sørgelige. Jeg forstår godt at det oppleves trist og hardt å bli utkonkurrert, men det er nå en gang slik vi skaper økonomisk vekst. Sentralborddamer kobler ikke lenger telefonsamtaler, takk og pris for det. Noe eller noen gjør arbeidet ditt billigere eller overflødig, du må finne på noe annet, og på sikt vinner vi alle på det, forklarer Vinje.

Norge et nytt Qatar

Finansavisen besøker Sosialistisk Ungdom (ungdomsorganisasjonen til SV) og deres leder Andreas Halse. Halse er, i motsetning til Civita, bekymret for den norske håndverkeren.  Han mener Norge er i ferd med å bli en nytt Qatar, og det er ikke et kompliment:

– Norge er iferd med å bli et land hvor manuelt arbeid blir utført av mennesker som er annerledes enn nordmenn flest. Et land hvor håndverk og annet manuelt arbeid blir utført av mennesker som tjener mindre, snakker et annet språk og som arbeider under betingelser som er hinsides det vi synes er anstendig i andre yrker.

Han tror at utviklingen kan ødelegge sukessoppskriften til den norske modellen.

– Den norske modellen er bygget på lave lønnsforskjeller. Enkelt sagt: Ingeniører er billige, sekretærer kostbare. De billige ingeniørene gir oss konkurransekraft, og de kostbare sekretærene gjør at vi investerer i teknologi for å spare arbeidskraft. Den uregulerte arbeidsinnvandringen ødelegger denne suksessoppskriften. Lavere lønningen vil gi lavere produktivitet. Se bare hvor elendig produktivitetsutviklingen har vært i den norske byggenæringen.

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk Analyse gir Halse rett i dårlig produktivitetsutviklingen i byggenæringen. Jonas Bals, rådgiver i Fellesforbundet (fagorganisasjon blant annet for bygningsarbeidere) påpeker at utviklingen kan erfares på den enkelte byggeplass.

– Vi er i ferd med å gjeninnføre et mellomledersjikt vi avskaffet for noen tiår siden. Det er lite produktivt. Kontroll erstatter tillit. Selvstendige håndverkere blir erstattet med montører som ikke gjør noe de ikke blir fortalt.

Beskrivelsen nikker Jon Sandnes på arbeidsgiversiden gjenkjennende til.

– Det er klart at det er blitt mer kontroll og byråkrati på mange byggeplasser. Håndkraft har erstattet investeringer.

Den enes brød, den andres død

Dessuten er «arbeidsinnvandringens velsignelser» meget ujevnt fordelt. SUs Halsa er heller ikke nådig i beskrivelsen:

– Satt på spissen: Med utsikt fra Oslo Vest, og ingen venner eller familie som arbeider som håndverkere, er det vanskelig ikke å la seg begeistre over billige håndverkertjenester. Med utsikt fra Groruddalen, med venner og familie som er håndverkere, og med teorisvake barn, er ikke velsignelsen like åpenbar.

Samtidig er bransjer med høyest arbeidsinnvandring, også dem med svakest lønnsvekst.

– Paradokset er at den norske byggenæringen skriker etter kompetent arbeidskraft, men samtidig er konkurransesituasjonen blitt slik at den ikke tar inn lærlinger, og for ungdom fremstår ikke håndverker lenger som et attraktivt yrke. Dermed blir universitets- og høyskolestudier ønskedrømmen også for veldig mange som kunne gjort det mye bedre som håndverkere, fortsetter Halse.

Dermed kan ungdom ende opp som halvstuderte røvere, men med studielån og ikke de beste utsikter til en jobb.

Men at den norske håndverkeren er å sammenligne med sentralborddamer, slik som Civitas Vinje gjør, er Halse dypt uenig i:

– Et samfunn vil alltid ha behov for håndverkertjenester. Vi kan ikke som samfunn tro at vi skal kunne outsource alle disse tjenestene til helt andre betingelser og lønnsforhold enn andre sektorer i samfunnet. Da vil Norge igjen bli et klassesamfunn.

Arm trotz arbeit

Kampen mot sosialdumping vil være sentral, påpeker Jonas Bals i Fellesforbundet. Hvis dette mislykkes kan Norge ende opp i samme situasjon som Tyskland. Der har uttrykket arm trotz arbeit blitt vanlig, slik working poor er et begrep i USA.

– I Tyskland har en rekke vanlige jobber endt opp som lavtlønnsjobber, blant annet flere av håndverksfagene. Det er lønninger og forhold som det ikke er mulig å leve et anstendig liv på, sier Bals.

Svette betaler seg ikke

Mens Halse frykter at det er de som kun har sin svette å konkurrere som risikerer å møte den hardeste konkurransen, skremmer ikke dette Civitas Vinje:

– Det har alltid vært slik, og vil trolig også alltid være slik, at hvis alt du har å tilby på arbeidsmarkedet er svette, da vil du bli dårlig betalt. Det er nå en gang dette som tvinger frem økonomisk vekst. Vi må lære oss noe mer, vi kan ikke nøye oss med å være rene kun å levere fysisk arbeid. I de fleste bransjer er kroppsarbeid nå i stor grad også kunnskapsarbeid. Det er betalingsvilje for høykvalitetsprosjekter, og fremtiden til den norske håndverker ligger nok i dette segmentet. Løsningen er å utdanne mennesker til å bli produktive og innføre bedre sertifiseringsordninger slik at det blir enklere for kunder å identifisere kvalitet, ikke å sperre grensene, sier Vinje.

For høye lønninger, skaper en trygdeklasse, forklarer han:

– Hvis man bestemmer tarifflønner som er høyere enn det produktiviteten til arbeidstakerne er støter man dem over på diverse trygdeordninger. Lavere lønninger kan gjøre at de arbeider og sysselsetter seg selv.

Vinje er også opptatt av arbeidsinnvandrernes egen gevinst:

– Innenfor et rammeverk som sikrer ordnede arbeidsforhold, får de bedre lønn, bedre arbeidstid og inngang i et system som kanskje især vil gi barna deres bedre muligheter. Norge får billigere tjenester, og mulighet til å bruke den arbeidskraften som ville vært sysselsatt som håndverkere på andre måter.

Mye kan tyde på at Norge er i ferd med å gjeninnføre klasseskiller. Med stadig flere ufaglærte som innvandrer til Norge forsterkes dessuten utviklingen. Velferdsstaten går utvilsomt tøffe år i vente og, som Finansavisen sier, «Klassekampen vender tilbake».