Identifiserbare utgifter knyttet til innvandringen er nå på rundt 18 milliarder kroner i året. Dette er et forsiktig anslag og omhandler kun det som kan ses direkte på statsbudsjettet til Høyre-Frp-regjeringen. Økningen hvert år er dramatisk. I 2009 var utgiftene på 9,7 milliarder kroner. På fem budsjettår har utgiftene nesten doblet seg.

I den siste tiden er det blitt meldt om så mange gateran i Oslo at Norges hovedstad kan ikle seg den lite attraktive tittelen «Skandinavias ranshovedstad». Det snakkes om en ransbølge, forårsaket av unge med innvandrerbakgrunn. Politiet klarer tydeligvis ikke å få stoppet utviklingen og statsministeren går nå ut med en oppfordring til foreldregenerasjonen, samtidig med at det opprettes «borgervern». Politikere fra ulike partier vil gjerne slå politisk mynt på det de selv mener er riktige tiltak, men bruker politiet faktisk de virkemidlene som finnes?

Fremskrittspartiet (FrP) har lovet bot og bedring i asylpolitikken, men det er vel bare å slå fast at utfordringene står i kø for FrP-ledelsen i Justisdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Arven etter de rødgrønne er betydelig, om lag 16 000 er i mottak og omkring 5 000 av disse venter på bosetting i kommunene, og stadig flere asylsøkere ankommer. Driftsoperatørene av asylmottak har gode dager, mens kommunene kvier seg, ikke fordi de lider av fremmedfrykt eller mangler humane gener, men fordi de mangler bolig, arbeid, skole- og barnehageplasser. Samtidig kan det se ut som Utlendingsdirektoratet (UDI) har lagt om praksisen, og det på en måte som tjener kommunene enda mindre. Det heter desentraliserte transittmottak. Dette lever neppe FrP godt med.

Nå må vi leve med en partileder som lyver, og medier som ikke går ham etter i sømmene.

Den tyske staten er i ferd med å kapitulere juridisk i områder dominert av islam, storfamilier, klaner og stammer. Ikke minst illustreres dette ved en påkjørsel som førte til at en 17-åring døde. Sjåføren ble frikjente av tysk domstol, men guttens storfamilie nektet å akseptere dommen. Det hele endte med en imam som ble hyret inn for å megle mellom familiene. Det er her kravet om 100 kameler i bot kommer inn.

Det er forstemmende at en tidligere statsråd og nå partileder demoniserer en enkeltperson, her Hege Storhaug, i tillegg til at han lyver om sine politiske manøvrer i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. At SVs Audun Lysbakken ikke snakker sant er lett å etterprøve, noe Aftenposten så langt ikke har gjort noen forsøk på. Vi kan kanskje hjelpe til.

En sønn tar skarp avstand fra sin far. Faren er ikke hvem som helst. Han har satt dype spor over hele kloden, inkludert i lille Norge. Det handler om en av forrige århundrets fremste islamister og al-Qaida-inspirator, Maulana Maududi. Sønnen tar et generaloppgjør med sammenblandingen av religion og politikk.

Da Al-Haddad var på besøk i januar i år hos Islam Net (igjen), benyttet Lars Gule sjansen til å brunbeise Per Sandberg. Det er når slikt skjer, at man ikke bare blir svimmel, man blir også nesten redd, redd for hva fremtiden vil bringe av konfliktnivå: når en…

Noen er svært opptatt av at det ikke gjeninnføres et forbud mot søskenbarnekteskap i Norge. En kan spørre seg hvorfor. De samme argumenterer gjerne med at «et forbud vil ha minimal helseeffekt»– og da er det ikke ekteparets helse det refereres til, men til deres eventuelle barn. Smak på den: «minimal helseeffekt», kanskje litt, men søskenbarn må da likevel fortsette å få barn? Heldigvis er det andre som tar til motmæle.

HRS er i møter resten av normert arbeidsdag. Rights.no oppdateres muligens i kveldingen.

En konferanse kalt “Global fred og samhold” går av stabelen i London sent i november med titusener av deltakere. Her vil ledende britiske politikere delta sammen med mange av Storbritannias mest uttalte islamister, endog sympatisører av terror, mens journalister applauderer initiativet. Konferansen anses som islamistenes årlige høydepunkt, og konferansens mål er dialog og blant annet å oppklare misforståelser og styrke trosretningers sameksistens. Og da går tankene til hvem her på hjemmebane?

Byrådet i Oslo varsler ytterlige nedskjæringer i Oslo-budsjettet, og legger skylden på den rødgrønne regjeringen. Arbeiderpartiets Jan Bøhler legger derimot skylden på Senterpartiet. Pekeleken er i gang igjen.

I kronikk og innlegg har Lily Bandehy og HRS avkledd ekstremisme i sentrale norske moskeer. Vi fikk ”motstand” fra ett hold, den norske konvertitten i Minhaj ul-Quran, Yousuf Addidiq. Assidiq tilbakeviste ikke faktiske påviste forhold, dog. Men ingen av de andre vi pekte på føler behov for å forholde seg til vår fremlagte dokumentasjon. Og fra medias side er det som det pleier å være: taust. Man våger ikke eller vil ikke ta i dette?

Stadig flere utlendinger kommer til Norge for å begå kriminalitet, ikke minst for å selge narkotika. Mange av disse er asylsøkere eller de søker asyl når, og hvis, de blir tatt. Lave dommer gjør det attraktivt å begå kriminalitet i Norge, hevder Oslos politimester Hans Sverre Sjøvold, som også mener det er på tide med flere lukkede asylmottak. Men i tillegg bør den nye regjeringen stramme inn asylordningen.

I går la H/FrP-regjeringen frem sine endringer i statsbudsjettet for 2014. Av et budsjett på godt over 1000 milliarder, finner Aftenposten det opportunt å lage en sak vinklet på bevilgningen til HRS. Her skal angivelig HRS mene at «De slenger penger etter oss», hvilket vi mener «er helt vilt». Det er helt vilt.

Konvertitten Yusuf Assidiq har valgt å bli medlem av en religionspolitisk bevegelse med utspring i personer og ideologi som anses som ekstreme endog i Pakistan. Kanskje han skulle sette seg inn i grunnelement i Minhaj-bevegelsen og hans egen norske ungdomsleders syn på islamsk revolusjon – eller rett og slett melde seg ut? Dette skriver Lily Bandehy og Hege Storhaug i tilsvar til Assidiq i Aftenposten.no

Dikterkometen med danskpalestinske røtter Yahya Hassan, leste dikt for elever på et elitegymnas i Danmark under en workshop om folkemord. Gymnaset har en høy andel muslimske elever, og det hele endte med at Hassan måtte eskorteres gjennom nødutgang og kjeller og loses inn i drosje. Rundt 15 truende elever ville ”snakke med han”.

Kronikken ”På tide å snakke om ubehaget” i Aftenposten i går, av Lily Bandehy og meg, der vi dokumenterer ekstremisme i norske moskeer, får ikke motstand i kommentarfeltet, som nå kun aksepterer åpne debattanter. Skulle ikke akademia og venstresiden i kjølvannet av 22.juli møte de ”ekstreme” – nettrollene – med fakta, og slik bekjempe ekstremisme? Og hvorfor er det igjen også helt musestille fra moskeenes talspersoner og forkjempere? Nesten stille, for å være korrekt.

Hvor indoktrineres muslimske barn og unge i Norge i hatideologi? Dét kan vi ikke se at media våger å gripe fatt i. Våger Regjeringen? Spørsmålet stilles i nettkronikk hos Aftenposten, signert Lily Bandehy, flyktning og forfatter, og Hege Storhaug.

Den politiske ledelsen i Justis- og Beredskapsdepartementet (JD) har ikke formulert noen konkret strategi eller politikk for hvordan den nye Høyre-FrP regjeringen skal forholde seg til EUs asyl og innvandringspolitikk. Hva kan vi vente oss?

For noen kan det kanskje se ut som en bagatell: et juletre i et borettslag eller ei. Vi kan vanskelig se at det er en bagatell. Det foregår en verdikamp på alle nivå i samfunnet, der maktpersoner med føttene i islamsk kultur og verdier prøver å skvise ut opprinnelseskulturen. Derfor er juletrestriden i Kokkedal i Danmark så viktig. Og mindre viktig blir den ikke når ekstremistgruppen Hizb ut-Tahrir bekrefter en mistanke som har versert: borettslaget som har forkastet tradisjonen med juletre, søkte rådgivning hos Hizb.

Professor i religionshistorie, Torkel Brekke, påsto i en kronikk i Aftenposten for noen dager siden at nordmenn har en «naiv tro på vitenskap» og at vi derved i Norge debatterer verdier og moral på våre egne (naive?) premisser når det gjelder det vi oppfatter som mishandling i andre kulturer og religioner.

Aftenpostens Inger Anne Olsen har en kommentarartikkel i dag om islamistiske unge i Norge som vitner enten om en himmelropende kunnskapsmangel eller en overdose fanatisme, som også kan kalles kynisme.

HRS sin kapasitet er redusert disse dager grunnet sykdom. Rights.no vil derfor bli begrenset oppdatert.

To journalister som ble ranet i sitt hjem, har fått sympati med ranerne fordi det handler om avslag på asylsøknaden. De mener den strenge innvandringspolitikken er forklaringen på hvorfor «vi får som fortjent». Det er synd på ranerne, i alle fall med utenlandsk opprinnelse, fordi de ikke har andre valg. Og dermed at de har andre moralske standarder enn «oss andre». Det er i så fall et noe spesielt menneskesyn.