Innvandring

Politimester etterlyser lukkede mottak

Stadig flere utlendinger kommer til Norge for å begå kriminalitet, ikke minst for å selge narkotika. Mange av disse er asylsøkere eller de søker asyl når, og hvis, de blir tatt. Lave dommer gjør det attraktivt å begå kriminalitet i Norge, hevder Oslos politimester Hans Sverre Sjøvold, som også mener det er på tide med flere lukkede asylmottak. Men i tillegg bør den nye regjeringen stramme inn asylordningen.

Problematikken med misbruk av asylinstituttet er ikke noe nytt, selv om en skulle tro det ut fra de siste tiders gjentatte medieoppslag om kriminalitet fra asylsøkere, spesielt om ran og narkotikasalg i Oslo. Det som derimot er nytt, er at politiet i klartekst etterlyser lukkede mottak.

Som kjent var lukkede mottak en het sak under høstens valgkamp, der Fremskrittspartiet (FrP) ble møtt med (politisk) forakt over å ville «fengsle folk uten lov og dom». DVM (Det venstreorienterte media) adopterte straks tankegangen, der lukkede mottak ble synonymt med fengsel.

Men spørsmålet er om ikke flere nå ser behovet for lukkede mottak (kanskje også i DVM?), og om et regjeringsskifte i Norge fra rødgrønn til H/FrP har medført at ulike aktører, som politiet, nå tør å snakke friere om de problemer de står overfor.

hege_banner_rights_special_778x150

– Jeg har stor respekt for de som kommer til Norge og trenger beskyttelse. Men jeg har ikke noe særlig respekt for de som kommer hit for å begå kriminalitet og misbruke asylinstituttet, sier Sjøvold til NRK.

Han sier at politiet i hovedstaden bruker store ressurser på gatekriminalitet begått av folk som har søkt beskyttelse i Norge. Daglig tar de asylsøkere for salg av narkotika eller annen kriminalitet. Ofte blir samme person tatt flere ganger.

Politimester Sjøvold bekrefter overfor NRK at han støtter den nye regjeringens politikk med å opprette flere lukkede asylmottak. Han mener det er «en god løsning, slik at de som skal transporteres ut av landet sitter i et lukket mottak mens de venter på å bli sendt ut.»

For det er utlendinger som står for en stor del, min antagelse er mesteparten, av kriminaliteten som begås i Oslo. NRK viser til at målt i folketall er Grønland politistasjon (i Oslo) et av landets største. Her er omlag 60 prosent av de pågrepne utenlandske statsborgere. En stor del av disse har ikke lovlig opphold i Norge, eller de er asylsøkere som ikke oppholder seg på asylmottak, fremkommer det i en rapport fra statsadvokaten i Oslo.

Ender i ubetalte bøter

Politimester Sjøvold mener straffenivået for mindre alvorlig kriminalitet i Norge er så lavt at vi trekker til oss utenlandske kriminelle. Å straffe en utlending for mindre alvorlig kriminalitet er nesten en umulig oppgave. For eksempel er straffenivået for salg av noen gram hasj for lavt til at politiet vil få medhold i retten for varetektsfengsling. Dermed ender det med at gjerningsmannen må slippes fri igjen og en bot, som sjeldent blir betalt. For å drive inn pengene fra en person som kanskje har falsk identitet og ingen fast adresse i Norge er nesten umulig, forteller Sjøvold.

Meningsløs straffeprosess

NRK har fulgt politiets vanlige arbeid en kveld i oktober, der politifolk i sivil følger med på narkosalget i byen. Denne kvelden er det i Vaterlandsparken (mellom Oslo Plaza og Grønland), og etter kort tid er en 20 år gammel nigerianer arrestert. Bare i løpet av noen kveldstimer har politiet sett at han solgt narkotika fire ganger. Men nigerianeren blir sint og nekter alt. Han gjentar gang på gang at han ikke har gjort noe galt.

Politiet finner ingen ID-papirer, men et norsk asylsøkerbevis, utstedt i august.

Og til tross for at politiet har sett at han har solgt narkotika og en narkotikahund finner flere gram hasj som ligger rundt om i gresset like ved stedet der 20-åringen sto, så ender det hele i tilnærmet ingenting: Han blir ilagt en bot på ti tusen kroner og deretter spaserer han ut igjen som en fri mann. Politiet regner med at de innen kort tid pågriper han igjen.

Bør strammes inn

Jeg er ikke i tvil om at lukkede asylmottak må tas i bruk i langt større omfang enn i dag, men det bør samtidig innføres en nulltoleranse for faktisk å ivareta asylinstituttet. Blir en som asylsøker, eller ulovlig immigrant, tatt for kriminalitet, bør det automatisk føre til avslag på opphold eller at retten til å søke asyl i Norge opphører. Samtidig bør det medføre utvisning fra Norge på livstid. Det samme bør gjelde ved forsøk på å skjule og/eller svindle med identitet.

I tillegg må det gjøres noe med saksbehandlingen, ikke minst knyttet til systemets mulighet for såkalt «omgjøringsanmodning». Hvis en asylsøker får avslag på sin søknad hos Utlendingsdirektoratet (UDI) har vedkommende rett til å klage. Klagen behandles i Utlendingsnemnda (UNE). Får ikke klageren medhold, er intensjonen at vedkommende skal forlate Norge (frivillig). Men så kommer vedkommendes mulighet til å be om en omgjøring av saken, altså at UNE ser på saken igjen, for eksempel ut fra at søkeren mener å ha nye opplysninger å komme med. En slik omgjøringsanmodning kan bes om en rekke ganger, og det er ikke uvanlig at samme sak behandles 10-12 ganger. Men ofte er det eneste nye at tiden har gått og at foreldre påberoper at barna har fått sterkere tilknytning til Norge i denne tiden som de har oppholdt seg ulovlig i Norge. Dette er svært uheldig, og tar i alle fall ikke hensyn til barnas beste. Muligheten for omgjøringsanmodning bør fjernes.