Innvandring

Asylpolitikken – FrPs akilleshæl

Fremskrittspartiet (FrP) har lovet bot og bedring i asylpolitikken, men det er vel bare å slå fast at utfordringene står i kø for FrP-ledelsen i Justisdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Arven etter de rødgrønne er betydelig, om lag 16 000 er i mottak og omkring 5 000 av disse venter på bosetting i kommunene, og stadig flere asylsøkere ankommer. Driftsoperatørene av asylmottak har gode dager, mens kommunene kvier seg, ikke fordi de lider av fremmedfrykt eller mangler humane gener, men fordi de mangler bolig, arbeid, skole- og barnehageplasser. Samtidig kan det se ut som Utlendingsdirektoratet (UDI) har lagt om praksisen, og det på en måte som tjener kommunene enda mindre. Det heter desentraliserte transittmottak. Dette lever neppe FrP godt med.

Først: Jeg er motstander av dagens asylpolitikk og mener den verken ivaretar menneskerettighetene eller er human. Tvert om mener jeg at politikken bidrar til at mennesker, inkludert barn, legger ut på en farefull ferd halve kloden rundt, ofte med livet som innsats, for kanskje å få opphold i et land i Vesten. Asylsøkerne påberoper seg selv et beskyttelsesbehov, og det er mottakerlandet som sitter med bevisbyrden. Mange av disse søker et tryggere økonomisk liv, hvilket ikke er ulovlig, men som heller ikke er intensjonen med asylinstituttet. Barn som kommer alene (i all fall tilsynelatende alene) får nesten uten unntak opphold, hvilket tjener som en gulrot for foreldre å sende barn alene ut i verden på lykke og fromme (for senere å håpe på familiegjenforening). Det går ikke alltid bra, men for sexindustrien, narkotikakriminaliteten og menneskesmuglere er systemet tilnærmet perfekt. Kriminelle jobber således tilnærmet hånd i hånd med ulike humanitære organisasjoner som politisk presser på for å opprettholde dagens asylsystem.

Med dagens betydelige asylstrømmer har heller ikke mottakerlandet, ei heller Norge, et mottaksapparat som er dimensjonert for tilstrømningen, og selv ikke etter eventuell oppholdstillatelse er de samme sikret bosetting i noen kommune innen rimelig tid. Systemet har derimot nok tid til utallige anker (eller såkalte omgjøringsanmodning) som bidrar til at asylsøkere med avslag kan forbli i Norge i årevis, de får eventuelt flere barn, og etter årevis med ulovlig opphold her påberoper de seg gjerne retten til å få bli fordi barna har fått sterk tilknytning. Ofte med media og ulike støttegrupper som sufflører. Retterferdig er det ikke, det er tvert om tilfeldig, særdeles urettferdig og en menneskefiendtlig politikk.

Deretter: Ved utgangen av 2012 hadde Norge 18 050 mottaksplasser fordelt på 105 mottak. På samme tid bodde det 15 600 personer i mottak. I overkant av 2 600 av disse ventet på å få behandlet søknaden, mens 5 200 hadde fått innvilget oppholdstillatelse. Så langt i år (utgangen av oktober) er det kommet 10 344 asylsøkere til Norge, flest fra Eritrea (2 789) og Somalia (1 598).  En betydelig økning skjedde fra juni måned i år, men ble ikke kommunisert av Utlendingsdirektoratet (UDI) før etter stortingsvalget. Jeg kommenterte dette under tittelen «asylinstituttets sammenbrudd», der UDI-direktøren, freidig nok etter min mening, langt på vei legger skylden på kommunene for det prekære behovet for flere mottaksplasser.  For hadde kommunen bare tatt imot de som «urettmessig» fortsatt er i mottak (hvilket ikke alltid er tilfellet, kommer tilbake til det), så ville det frigjort mottaksplasser.

hege_banner_rights_special_778x150

Mottak

Norge har ulike former for mottak, det vil si transittmottak, ordinære mottak, forsterkede avdelinger og mottak for enslige mindreårige asylsøkere (UDI.no). Sentralt her er transittmottak. UDI forteller at de første ukene etter ankomst til Norge får asylsøkere tilbud om å bo i transittmottak. Her blir de registrert av politiet og intervjuet av UDI. I tillegg blir det gjennomført en obligatorisk helseundersøkelse og tuberkulosesjekk, og søkerne får tilbud om å bli testet for smittsomme sykdommer. Men kanskje mer interessant: De fleste transittmottak er konsentrert i Østlandsområdet. Transittmottakene er altså sentralt plassert, typisk med rimelig nærhet til Oslo, som antakelig handler både om intervjuet som skal gjennomføres av UDI og helsesjekken. I tillegg vil jeg anta (dette er ikke mitt spesialfelt) at transittmottak, der vi vet lite eller ingenting om beboerne (de er jo enda ikke intervjuet og helsekontrollert), har sine forhåndsregler som både gjenspeiles i organiseringen og bemanningen.

Men så er altså også mottakskapasiteten kraftig utfordret. Det synes å ha fått UDI til å «tenke nytt», og jeg undrer på om dette er et bevisst politisk valg.

Politisk valg?

UDI utlyste 24. september 2013 en anbudskonkurranse for «drift av inntil 600 plasser i statlig transittmottak for asylsøkere». Her heter det blant annet at «UDI Transittenhet skal anskaffe inntil 4 mottak med til sammen 600 transitt plasser hvorav minst 20 % skal være stykkprisplasser. Bakgrunnen for anskaffelsen er et større behov for transittplasser. Et statlig transittmottak for asylsøkere er normalt et innkvarteringssted hvor beboerne også får tilgang til mat, klær og andre livsnødvendigheter den tiden det tar å omplassere beboerne til ordinære mottak.»

Det som jeg derimot ikke finner noe om, er hvordan disse transittmottakene, som anbudet omhandler, skal være organisert?

Som kjent «støvsuges» Norge for egnet boligmasse til asylsøkere, og det kan synes som om nedlagte hoteller, internatskoler og lignende er særdeles interessant. Den eneste hindringen driftsoperatørene kan møte, er å få omgjort bruksendringen til aktuelle bygg hvis slik er nødvendig. Men når slik bygningsmasse ikke er å oppdrive, og det synes heller ikke som om dem som drifter asylmottak (som er private aktører eller frivillige organisasjoner) er spesielt interessert å bygge mottak, står Norge overfor en ny utfordring. At driftsoperatørene av asylmottak ikke bygger nytt handler vel om at det er en rimelig kostbar investering – som dertil vil være avhengig av en konstant høy asylinnvandring, noe som antakelig anses som et risikoprosjekt. Samtidig har dette så langt i hovedsak dreid seg om ordinære mottak, altså dit asylsøkerne overføres etter at de har vært på transittmottak.

Men når det ikke er plasser nok, gjelder det å tenke nytt. Derfor har driftsoperatørene startet med såkalte «desentraliserte mottak», det vil si at asylsøkerne bosettes i hus, leiligheter og annen boligmasse som ligger rundt omkring i den aktuelle kommunen.

Verre er det kanskje at asylsøkere som har fått avslag på sin asylsøknad, og som altså skulle vært sendt ut av Norge, også plasseres på desentraliserte mottak, slik som for eksempel var gjeldende i «Årdal-saken» der en avvist asylsøker nå er siktet for trippeldrap. Årdal tar for øvrig et kraftig oppgjør med UDI med det de kaller «feilslått asylpolitikk», der de blant annet kritiserer UDI sterkt for at mannen i det hele tatt ble sendt til det nystartede mottaket i Årdal og at kommunen måtte ta imot alt for mange på for kort tid. I tillegg tar de til orde for at en kommune må kunne si nei til mottak.

Men UDI synes derimot å bevege seg i en helt annen retning.

Desentraliserte transittplasser

For nå innfører UDI også en desentralisert modell for transittplasser, hvilket jeg ikke finner har vært praksis tidligere.

Hva gjelder anbudskonkurransen om transittplasser (jf. over) melder UDI.no at de har fått inn ett tilbud, og det er fra Notodden statlige ankomsttransitt AS med etableringssted Bolkesjø i Notodden kommune. Tilbudet omfatter 400 faste plasser, 100 variable plasser og 30 opsjonsplasser (totalt 530 plasser). Ifølge UDI er planen «å avgjøre konkurransen i løpet av november».

Men er opplysningen om at UDI kun har fått inn ett tilbud riktig?

Tilfellet Gol

I Hallingdølen 7.november (ikke på nett) kan vi lese at Gol statlige mottak AS vil etablere et desentralisert mottak i Gol, men de ønsker ikke å opplyse om hvilke bygg som skal benyttes.

– Eg ønskjer ikkje at det skal kome ut kva hus og leilegheiter det er snakk om, før eventuelt UDI gir oss anbodet, seier Tom Gunnar Børresen, dagleg leiar i Gol statlige mottak AS, som er under etablering. Børresen står også bak selskapet Gol Vam AS, som driftar asylmottaka i Hemsedal og i Søndre Land.

Hallingdølen skriver videre at det nylig er blitt kjent at det er lagt inn et anbud om å etablere 125 mottaksplasser i Gol, der UDI vil gi svar i månedsskiftet november/desember om hvem som «vinner». Det heter videre at 40 av plassene skal ligge i bostedsfeltet Robølevegen, mens de resterende 85 plassene har ukjent plassering. Børresen sier at selskapet har erfaring med at det blir «mykje støy ved å gå ut med informasjon tidleg.»

– Klok av skade, vil eg vere tilbakehalden med informasjon før det er sikkert at det blir asylmottak i Gol. Me er no inne i ein anbodsrunde. Me konkurrerer mot 6–7 andre selskap om å drifte 600 mottaksplassar på Austlandet.

Det opplyses at mottaket vil bestå av flere mindre enheter, hus, leiligheter og leilighetsbygg og at selskapet har inngått avtalar om å leie ulike bygg i og rundt Gol sentrum. Alle byggene skal være i gangavstand til sentrum, og det vil ikke være permanent bemanning i noen av enhetene. Den største enheten vil ha 19 plasser.

Videre fremkommer det i samme artikkel at UDI har fått inn syv anbud om mottaksdrift, opplyst av regiondirektør i UDI Indre Østland, Siv Kjelstrup, men det kan synes som om UDI i dette tilfellet snakker om ordinære mottak. Jeg finner derimot ikke at det er utlyst noen anbudskonkurranse for ordinære mottak på Østlandet (eller Indre Østland, som er regionen under UDI) – utover de 600 transittplassene, som også korresponderer med de 600 plassene som Børresen referer til over.

Da er mitt spørsmål: Prøver UDI og Børresen å villede Gol kommune?

Gol kommune på sin side, er mer opptatt av budsjettet. Til avisen Hallingdølen samme dag sier fungerende ordfører Hanne Brunborg (Ap) at de ikke har noen kontroll med om det blir asylmottak eller ikke.

– Eg skulle ønskje at me vart varsla før, men slik er det ikkje. Kommunen får tre månader på å gjere oss klare til å ta imot asylsøkjarar frå UDI har gjort vedtak, seier ho.

Nytt slag ved Bolksjø?

Bolkesjø er nok et like kjent sted som et kjent begrep for FrP, og det tyder på at det kan brygge opp til et nytt slag.

«Slaget synes tapt», er overskriften i telen.no. Ordene tilhører Morten Gjerde, talsmann for beboere på Bolkesjø og i Helleberggrenda. For etter UDIs orientering i kommunestyret 14.november, anser Gjerde det som sannsynlig at 500 transittasylanter kommer til Bolkesjø i løpet av kort tid.

Her hevdes det igjen at det kun foreligger ett tilbud til UDI, og løpet anses som kjørt:

– Dette ser dårlig ut. Jeg er ikke på noen måte beroliget, snarere tvert om. Nå får vi vite at det bare foreligger ett tilbud til UDI og da er løpet kjørt. Jeg tror ikke vi har noen mulighet til å stoppe dette, sier Gjerde.

Han forventer at kommunen forsøker å si nei, men så lenge UDI etter vedtak i Stortinget er suverene i denne saken, er det bare plan- og bygningsloven som kan utsette igangsettelsen av tiltaket.

– Jeg ser at mulighetene for å stoppe dette er minimale. For ei grend med 40 innbyggere er det regelrett krise, mener Morten Gjerde.

Gjerde mener det ikke blir bedre av en snau bemanning. Beroliget ble han heller ikke av orienteringen fra Tom Gunnar Børresen (ups, der var han igjen), nå også i Notodden Statlige Transittmottak. Børresen påpeker at «kriminelle handlinger ikke vil bli tolerert og at det legges strenge føringer for atferd.» Dessuten mener Børresen at det er «langt bedre å ha et desentralisert mottak på Bolkesjø enn i Oslo hva kriminalitet angår.» Videre vektlegger Børresen at «kvalitet i mottaket vil være forebyggende i forhold til vold og kriminalitet. På Bolkesjø vil asylsøkerne være to på ett rom, i Oslo er de 6–8.»

Men noen garanti kan ikke den samme Børresen gi, som nå, i motsetning til på Gol, er «innstilt på at de ikke skal gå fritt i lokalmiljøet». Hva skal de gjøre da? Låse dem inne?

Børresen minner meg om hvordan Per Sandberg (FrP) i boken «Mot min vilje» beskriver sin vei til rikspolitikken: Kom vi til ei bygd der de var imot ulv, var vi imot ulv. Var de derimot for ulv, var vi for ulv.

Men mest av alt stiller vel dette spørsmål ved hvilket mottak det er snakk om. Er det forsvarlig å etablere transittplasser på Bolkesjø? Eller på Gol, for den saks skyld?

Kommuner reagerer

Over lang tid har kommuner ymtet frempå at de ikke opplever seg kapabel til å ha asylmottak og/eller det antall asylanter som UDI forsøker langt på vei å «presse» på kommunene. Bare for noen dager siden gikk ordfører Sven Flo i Stryn ut og hevdet at kommunene «ikke er en del av prosessen».

– For ein kommune som Stryn, og for så vidt alle andre kommunar, er det eit ganske håplaust utgangspunkt når ein ikkje får kunnskap om det som skjer, seier Flo.

Han peikar på at dei ikkje får vite kor i kommunen det vert forhandla om etablering, kva bygningsmasse ein har tenkt å bruke, om ein tek inn over seg kapasitet i skule og barnehage, kva for ein helsekapasitet som finst og korleis ein skal innrette seg når det kjem opp mot 150 asylsøkjarar til kommunen.

– Alle desse tinga er det kommunen som best kan fortelje tilbydarane, seier Flo.

Den samme kritikken kommer fra Høyangers ordfører, Petter Sortland.

– Så lenge som vi ikkje får bestemme korkje talet på eller kor mottaket skal vere, om det skal vere sentralisert eller desentralisert mottak, tidspunkt eller om det er samkøyrt med budsjettprosessar, eller teke høgde for kapasitet på skular og i barnehagar, så vert det krevjande, seier Sortland.

Men UDI fastslår at kommunen ikke kan si nei:

– Det er politisk bestemt at det skal vere lokalisert asylmottak over heile landet. Det er ikkje noko kommunane kan seie nei til, seier UDIs avdelingsdirektør Christine Wilberg.

Asylstrømmen fortsetter

Imens fortsetter asylstrømmen. I Aftenposten 8.november, samme dag som H/FrP-regjeringen la frem sitt budsjett, ble det kjent at prognosen for 2014 tilsier ankomst av 14 000 asylsøkere, en økning på 3 000 fra den rødgrønne regjeringen sin prognose en måned før. Det betyr også økte utgifter, der en kjapp oversikt tilsier 18 milliarder for 2014.

Hva sier så FrP? Så langt har de vært påfallende tause, kanskje med unntak av BLD-statsråd Solveig Horne (FrP):

– Vi vil ikke tvinge kommunene, men spille på lag med dem. Derfor både forenkler og øker vi integreringstilskuddet, sånn at kommunene får dekket en større andel av utgiftene med bosetningen, sier Horne. Hun understreker at dette er et viktig mål for Solberg-regjeringen.

– Vi skylder flyktningene som har fått opphold at vi prioriterer å bosette dem, sier hun.

For ordens skyld: Akkurat det samme sa SV.

At kommunene beviselig ikke opplever «å bli spilt på lag med», og at de ifølge UDI ikke har mulighet til å si nei, synes å være en virkelighet som FrP i posisjon ikke tar inn over seg.

Dette kan FrP vanskelig leve med. I alle fall ikke altfor lenge.