Politikk

Frekkhetens nådegave

Nå må vi leve med en partileder som lyver, og medier som ikke går ham etter i sømmene.

Publisert i Aftenposten 15.11.13

Av Rita Karlsen og Hege Storhaug, HRS

Som statsråd erstattet Audun Lysbakken (SV) en tilskuddsordning med en ny ordning. Organisasjonene skulle ikke lenger søke om penger. Statsråden kunne selv fordele midlene etter eget ønske, uten klagemulighet for organisasjonene.

Dette er en meget spesiell måte å fordele skattepengene på. Det endte da også med at Lysbakken måtte gå av som statsråd, da Dagbladet avslørte at han prioriterte sine venner (Jenteforsvaret under Sosialistisk Ungdom). Men Lysbakken ser ingen feil med en slik fordelingsnøkkel, til tross for at hans partikollega Bård Vegar Solhjell i et ordskifte om statsbudsjettet hevder at en slik type ordning medfører «økonomisk knebling av meningsmotstandere» (Dagsavisen 12. november).

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Lysbakken besitter derimot frekkhetens nådegave. I Aftenposten 14. november hevder han at forskjellsbehandlingen, som han beviselig innførte overfor Human Rights Service, er «paranoide teorier av beste Storhaug-merke». Hadde Lysbakken vært statsråd i en mindretallsregjering, ville hans behandling av oss antagelig endt opp i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Nå må vi heller leve med en partileder som lyver, og medier som ikke går ham etter i sømmene: Dokumentasjonen ligger ulest i Stortinget.