Ledelsen i Senterpartiet i Drammen har fått seg en særdeles ubehagelig overraskelse etter at vi i HRS avslørte at det tyrkiske ultranasjonale partiet MHP har etablert seg i en såkalt kulturforening i byen. Partiets undergruppe, De grå ulver, er kjent for å bruke vold og endog drap som politiske virkemidler. Det viser seg at politikere i Drammen Sp er koblet til MHP. Lederen av Drammen Sp, Marianne Lundteigen, uttrykker at hun er sjokkert.

Etter at elitene i den vestlige verden har manet fram et monster og en verdenskatastrofe om Donald Trump vant presidentvalget, slår redselsfantasiene deres tilbake etter Trumps valgseier. Ved amerikanske universiteter får studenter krisehjelp, og i Norge rykker den allestedsnærværende barnepsykologen Magne Raundalen ut og sier at foreldre må snakke med barna for å hjelpe dem med traumene som ble skapt av alt det fæle Trump sa i valgkampen.

Skoleinspektører har innledet omfattende granskninger av Malmøs skoler. Det de avdekker bør sjokkere alle, ikke minst de politiske ansvarlige. Nå truer inspektørene med millionbøter.

En representant for "den tause majoriteten" har ytret seg til Aftenposten. Hun tilhører dem som holder hjulene i gang i Norge, men som erfarer at innvandringen kan bidra til at hun en dag står uten jobb. Å kjempe for egen arbeidsplass kan raskt bli oppfattet som rasistisk og antidemokratisk, en blir dedusert til "hvitt søppel". Med en uuttalt kobling til Trumps seier i USA, mener hun det samme kan skje i Norge og Europa for øvrig: Demagoger fyller det tomrommet som dagens politikere og medier ikke fanger opp.

Etternølerne på innvandringsfeltet har overlevd på å stemple ut meningsmotstandere som onde, rasistiske og intolerante i snart en mannsalder. De siste årene er det også blitt vanlig å hevde at innvandringskritikere er kunnskapsløse. Hvordan står det så til med innvandringsliberales egne kunnskaper på området? Et artig gjensyn med et like artig intermesso illustrerer nivået - og faktaresistensen - i enkelte avkroker på sosiale medier og forklarer delvis hvorfor den offentlige debatten fortsatt er så betent.

Til våren skal Larviks politikere avgjøre om den første stormoskeen i en forholdsvis liten norsk by skal få etablere seg. Jeg anser denne saken som svært symboltung i forhold til islams potensielle videre marsj fremover i Norge: Setter politikerne verdifoten ned, eller vil vi se nok en underkastelse i fryktens og naivitetens navn? Det interessante med prosjektet i Larvik er ikke bare den kolossale størrelsen på prosjektet, men også at mange piler peker i retning av at det er sterkt fascistiske krefter bak prosjektet: Det muslimske brorskapet, som ble fremdyrket av Hitler-Tyskland på 30-tallet, lurer i kulissene?

Afstanden mellem stockholmerideologien og det reelt eksisterende Sverige er afgrundsdyb. Maskerne ikke bare falder, de er helt væk, skriver Mikael Jalving.

Det ligger an til at Det muslimske brorskapet kan bli definert som en terrororganisasjon under Donald Trump som ny president. Det vil i så fall være helt nye takter fra USAs politiske ledelse. President Obama har nemlig vært en nær alliert med Brorskapet. Så er da Obama også en av disse politikerne med mantraet «islam forkynner fred».

En dansk sosialdemokrat jobbet som frivillig i Clinton-kampanjen, og har litt å si om When they go low, we go high-strategien. Dette er ifølge Aftenposten samme strategi som Angela Merkel akter å føre valgkamp etter. Hvis det er tilfelle bør nok De fortvilte liberale dempe eventuelle forhåpninger om nok en Merkel-seier.

Jeg er lei av snakke om islam og ta alle verdens bekymringer innover meg. Jeg vil feire jul, fastslår Lily Bandehy.

I går ble SSBs Lars Østby og "politi-imam" Erik Andersen hedret for sin innsats for integrering av byråd Geir Lippestad. Østby hylles for sine bidrag til kunnskapsbaserte fakta og som brobygger, mens Andersen hedres for relasjonsbygging og konfliktforebygging.

Tysk politi har gjennomført 200 razziaer mot moskèer, boliger og kontorlokaler i ti forskjellige delstater.

Den nyoppstartede, men allerede aktive og synlige organisasjonen Ex-muslims of Norway presenterer seg selv på Litteraturhuset torsdag 17. november klokken 18:00.

Den ultranasjonale tyrkiske bevegelsen De grå ulver ser ut til å operere åpent i Drammen i en såkalt «kulturforening», og også i sportsklubben Fjell SK. Denne paramilitære ungdomsorganisasjonen til det høyreekstreme partiet Det nasjonale aksjonspartiet, anklages av tyrkiske myndigheter for å stå bak nærmere 700 politiske mord i perioden 1974 – 1980. Denne rasistiske gruppen er også sterkt antisemittisk. Det var ikke minst kontakt med medlemmer av De grå ulver som førte til at den svenske boligministeren, Mehmet Kaplan, måtte forlate posten sin tidligere i år. Hvordan kan disse urovekkende forholdene i Drammen ha gått under radaren til medier og andre sentrale aktører?

Prinsippet om religiøs og politisk nøytralitet på områder der borgerne er i en særlig sårbar posisjon fremgår blant annet av en avgjørelse i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen, skriver advokat Nils Thomas Svendsen i en kommentar om Blidensol sykehjem som krever nettopp slik nøytralitet av sine ansatte.

Det er vores opgave at forsvare, hvad der på én og samme tid er europæisk og dansk. Husk historien og tag en tænkepause, skriver Mikael Jalving.

Ifølge NRK har amerikanske muslimer fått det tøffere bare i løpet av de fem dagene som har gått siden Donald Trump vant valget. Washington-korrespondent Kristian Aanensen har følgelig oppsøkt moskèen Dar al-Hirjah og dens imam Shaker Elsayed, som ukritisk får legge skylden for folks frykt på Trump. Men hva og hvem er moskèen og dens leder? Elsayed er ikke helt fremmed for å så redsel og følelsen av å være under angrep i muslimske miljøer - i realiteten har han en lang karriere i nettopp det.

Hillary Clinton er kvinne, mer spesifikt en 69-årig hvit overklassedame som over tid har hatt betydelig makt. En kvinne, som mot alle odds, tapte presidentvalget i USA for en 70-årig halvfet merkelig-sveis fyr som hater kvinner, fargede, immigranter, flyktninger, funksjonshemmede, er et seksuelt rovdyr, en forretningssvindler, en selvutnevnt alfamann, en hensynsløs mobber, en homofobisk forgifter, ja, og ikke minst en "grab them by the Pussy"-fyr som nå blir verdens mektigste mann! La oss snakke kjønn - og litt demokrati.

Hege møter snart forfatter og tidligere journalist Aage S. Siversten til bokbad i Havnekontoret i Kristiansund. Bokbadet sendes direkte.

Kommentariatet taper valg etter valg. De er sinte og lei seg etter Donald Trumps valgseier og Brexit. Men de har mer i vente. Mye mer, skriver Tore A. Larsen.

Håp i et hengende snøre: det finnes fortsatt de som forsøker å gjenreise venstresiden som ordinære borgeres realistiske og rasjonelle talerør.

Det er blevet tid til selvransagelse i de snakkende og skrivende klasser – lige fra New York Times til Danmarks Radio og TV 2, skriver Mikael Jalving.

Mens noen journalister så smått begynner å analysere ståa - og ikke minst hvordan pressen kunne ta så grundig feil - på rasjonelt vis, gir VGs redaksjonelle medarbeider Shazia Sarwar et eklatant eksempel på den bristende virkelighetsforståelsen og manglende evne til selvkritikk store deler av Europa og USAs politiske, økonomiske og mediale eliter preges av. Et av resultatene av deres åpenlyse klasseforakt er den utviklingen vi nå ser med at åpne, liberale demokratier plutselig produserer politikere som Donald Trump og ditto tilhengere på løpende bånd.

Medier24s Gard L. Michalsen mener den amerikanske valgkampen forteller noe om medienes utvikling, og vitner om avstanden mellom folk flest og etablissementet. Og verre enda: mediene er på sistnevntes side.

Sjokk over alle sjokk; Donald Trump er USAs nye president. De som hovedsakelig har fulgt etablerte medier - og da særlig norske - vil neppe forstå hvorfor, og hvordan skulle de det, når journalistene selv ikke vil forstå det de ser og derfor hverken har vilje eller evne til å beskrive det? Den amerikanske valgkampen har i stor grad blitt unisont beskrevet og kommentert som var den tredje del av Ringenes Herre. Sannsynligheten taler imidlertid for at Trump ikke er ondskapen selv, men at han bare er et symptom på grunnleggende problemer og den dype splittelsen den etablerte politiske, økonomiske, kulturelle eliten har påført landene sine, med nær sagt en samlet presse som lojale medspillere. Denslags går sjelden bra i lengden. Det gjenstår naturligvis å se hva Trump kan eller ikke kan få til, men ett bør være så tydelig nå at selv politikere og journalister i benektelsesfasen oppfatter beskjeden: får man ikke bukt med de underliggende problemene, har vi sett hverken vår første eller siste Trump i USA og Europa.