Integrering og integreringspolitikk

Hedret av Lippestad

I går ble SSBs Lars Østby og "politi-imam" Erik Andersen hedret for sin innsats for integrering av byråd Geir Lippestad. Østby hylles for sine bidrag til kunnskapsbaserte fakta og som brobygger, mens Andersen hedres for relasjonsbygging og konfliktforebygging.

Byråd Geir Lippestad

Byråd Geir Lippestad

Byråd Geir Lippestad (Ap), nok bedre kjent som advokaten til Anders Behring Breivik, er stolt av at Oslo er en «flerkulturell by». Han har ved flere anledninger skrytt av byens utvikling. For eksempel uttalte han til Dagbladet i april i år at innvandringen er «en stor fordel for Oslo», men la til «hvis vi får det godt til». Men «det» mener han integrering.

I samme artikkel kritiserer Lippestad blant annet Statistisk sentralbyrå (SSB) for sin begrepsbruk.

Han mener SSB-tallene er med på å få situasjonen til å virke mer skeivfordelt enn den er. Med i statistikk-begrepet «innvandrerbefolkning» regnes både første- og andregenerasjons innvandrere, noe Lippestad mener kan være misvisende.

– Når SSB legger fram disse tallene og viser at man bikker over femti prosent regner man både første- og andregenerasjons innvandrere og i mitt hode er det sånn at de som faktisk er født her i landet, er norske. Den reelle prosenten av innvandrere er ca 19 prosent, sier han.

Hvor Lippestad henter 19 prosent fra er for meg høyst usikkert, men så er jeg heller ikke sikker på at fakta er det som er viktigst for han. Lippestad vil fortelle oss hvordan ting bør være, ikke hvordan de er. Det var bosatt 163 300 innvandrere og 50 900 norskfødte med innvandrerforeldre i Oslo ved inngangen til 2016. Som innvandrerbefolkning utgjorde disse om lag 33 prosent av hovedstadens folketall, mens førstegenerasjon (innvandrere), som Lippestad viser til, utgjorde ca. 25 prosent. Det er for øvrig samme andel som innvandrerbefolkningen til sammen utgjorde i Oslo ved inngangen til 2008.

Men om Lippestad ikke liker SSBs begrepsbruk, så liker han åpenbart veldig godt demografen Lars Østby i SSB. For nettopp Østby ble nylig hedret av Lippestad, melder Dagbladet. Det er heter i juryens begrunnelse:

Lars Østby har i en årrekke analysert og formidlet forskning om innvandring og integrering i Norge. Han har vært stemmen som med tall og kunnskap har bidratt til vår forståelse for demografiske endringer i bysamfunnet etter at innvandringen til Oslo begynte på 70 tallet.

Lars Østby har en imponerende oversikt i migrasjon og migrering og har generøst delt av sin kunnskap og innsikt også utenfor de kretser som normalt sogner til et forskningsbyrå.

Han har lagt vekt på å fortelle historier som innvandrere selv kan kjenne seg igjen i, og på et språk som de forstår. På denne måten har han bidratt til å bygge broer mellom storsamfunnet og bysamfunnet og mellom majoritet og minoritet i Oslo.

Vi vet alle at innvandrings- og integreringsspørsmål ofte skaper høy temperatur og engasjement i debatter så vel som i hverdagslivet. Nettopp derfor er det viktig at bysamfunnets institusjoner og personer engasjerer seg og deler kunnskapsbasert fakta og direkte innsats i møtet med og mellom majoritet og minoriteter.

Dette er den samme Østby som år etter år har villedet både beslutningstakere og folket med sine åpenbart altfor optimistiske prognoser. At Lippestad hedret en slik tilnærming er derimot helt forståelig. De følger samme ledestjerne: ønsket om hvordan ting bør være.

Forståelse for demografiske endringer

La oss se litt på Østbys bidrag til demografiske endringer. I 2012 innrømmet SSB at de hadde bommet stygt på befolkningsveksten.

- Vi må vedgå at det var skivebom. Jeg kjenner igjen en feil når jeg ser den, selv om det er jeg som har gjort den, sier SSB-forsker Lars Østby, som i 1999 var forskningssjef i seksjonen.

Feilen var at SSB trodde at Norge ville nå 5 millioner mennesker i Norge i 2020. Så skrev vi 2012 og 5 millioner var en realitet.

Aftenposten påpekte den gang at «noen regnefeil får større følger enn andre». For nettopp befolkningsveksten er helt grunnleggende når regjeringen årlig planlegger statsbudsjettene. Det samme gjelder for de alternative budsjettene, og som også Aftenposten påpeker «Også veimyndighetene, kommunene, sykehus, skoler, NSB og Ruter bruker de samme regnestykkene når de planlegger fremtiden.»

Også samfunnsøkonom Erik Homelin i Agenda Kaupang reagerte på «regnefeilene». Han viste store boligproblemer i Oslo, kunstig høye priser og grupper som presses ut av storbyene. Han mente det allerede hadde skåret seg. Også infrastrukturen må styrkes, samtidig med at raskere befolkningsvekst enn antatt igjen innebærer mangel på f.eks. politifolk og leger.

For øvrig har SSB i de to siste befolkningsframskrivningene (2014 og 2016) kraftig oppjustert innvandringstallene. De har altså blitt mer realistisk når det kommer til fremtidig innvandring, men like fullt kommuniserer de dårlig innvandringens betydning for befolkningsveksten.

Det bor personer med innvandrerbakgrunn i alle landets kommuner, men klart flest i Oslo både i relative og absolutte tall. Derfor vil tall og fakta om innvandringen og innvandringens konsekvenser nettopp få stor betydning for Oslo.

«Myteknusing»

Østli har også ved flere anledninger profilert seg som en myteknuser, men her må det stilles spørsmål ved om ikke den samme Østby vel så mye har bidratt til mer forvirring. Det gjelder også i alle de runder der den samme Østby har forholdt seg taus.

Det er f.eks. ikke lenge siden at det var et uttalt fakta at Norge mer eller mindre ville gå til grunne uten innvandring. I 2013 prøvde NRK å ta for seg en rekke ulike myter, og Norges avhengighet av innvandring var det første som ble sett nærmere på. Svaret ble at Norge ikke er avhengig av innvandring, noe som burde vært åpenbart etter alle de rundene vi har med perspektivmeldinger, Brochmann-utvalgets NOU, SSBs Erling Holmøy og Finansavisens stadige dykk i tallene (beskjeden som jeg er skal jeg ikke nevne alle HRS’ bidrag). Men til tross for dette er det flere som har prøvd seg på ulike varianter, som da E24s redaktør og administrerende direktør Per Valebrokk i 2015 påsto følgende: «Flyktninger og innvandrere truer ikke Norges og Europas velferdsmodell. De er redningen.» Eller da forskningssjef på Fafo Anne Britt Djuve tidligere i år hevdet at heller ikke etnisk nordmenn er lønnsomme. Det er nesten ufattelig at Djuve, som også sitter i Brochmann II-utvalget, ikke hadde fått med seg dette villedende argumentet, da det har vært bredt diskutert over flere år, f.eks. her i 2013.

Men som vi har sett, jamfør utsagn over, så mener Lippestad at innvandringen til Oslo er en stor fordel – hvis integreringen lykkes. Nettopp mislykket integrering var myte nummer 2 hos NRK. Her var blant annet eksperten Lars Østby. Hans tilnærming til utfordringen var i beste fall kreativ, da han sammenlignet vietnamesere på 1970-tallet med nåtidens somaliere (der sistnevnte klarer «seg bedre» enn førstnevnte i hans tolkning) – uten å fortelle at det ikke var noe mottaksapparat rundt 1970. Samtidig er det vanskelig, ja om ikke umulig, å diskutere «integrering» uten å være helt klar på hva som er premissene. For det første er det enorm forskjell på ulike innvandrergrupper og for det andre er det fullt mulig å være økonomisk integrert uten å være verdimessig integrert.

Myte tre hos NRK var at nordmenn vil bli minoritet i eget land. Dette avviste Østby, men la til (uten særlig omsorg for de kommende generasjoner, om jeg må få legge til):

– Når det er sagt har vi tatt feil før, og jeg lever ikke så lenge at jeg kan bli konfrontert med dette i 2100, sier Østby.

Hadde politikere utvist samme ansvarsfraskrivelse tror jeg de ville fått problemer med å bli gjenvalgt. Men i SSB sitter en åpenbart trygt. Så kunne jeg ramset opp det ene etter andre eksemplet på konsekvenser av innvandringen som Østby (og andre) ikke har vært så villig til å løfte inn i offentligheten, men i sum står den kritikken som vi har forfektet: det er de negative konsekvensene som er de vesentlige å få gjort noe med. Da nytter det ikke å fortie dem eller late som de ikke eksisterer.

For øvrig er det ikke Østby som vies mest oppmerksomhet i Dagbladet omtale av saken, men den såkalte forhenværende «politi-imamen», Erik Andersen, som nå har gått av med pensjon. Han hylles for sin dialog med moskémiljøer, men som vi har spurt før: Har de gjort en ideologisk kartlegging av den enkelte moské og imam før de tar av seg skoene og trer inn i lokalene?

Samme Andersen benyttet anledningen under prisutdelingen til å komme med kritikk av Oslo kommune for ikke «å gjøre nok». Det er en kritikk som Lippestad tok godt imot:

– Jeg er veldig glad for alle stikk som Oslo kommune får, for vi kan definitivt bli bedre på integrering og inkludering. Vi holder på med en ny integrering- og inkluderingsplan, så alt som blir sagt her i dag og spesielt det som kommer fra politiet vil jeg ta med meg videre, sier Lippestad.

Da regner jeg med Lippestad også er glad for alle stikk HRS kommer med. Det var vel derfor de kastet oss ut av sine budsjetter.