Det trengs helt klart en ny fortelling, men det er ikke Muniba Ahmads
Den pubertale mangelen på selvinnsikt hos altfor mange troende muslimer resulterer i en farlig offermentalitet. Alle andre synlige minoriteter og religiøse grupper klarer seg godt i vestlige samfunn. I overkant mange troende muslimer gjør derimot ikke det, men utviser ingen selvkritikk, klarer ikke å forholde seg til andres kritikk og klandrer i stedet alt og alle rundt seg. Var det ikke på tide at resten av samfunnet snart sluttet å oppmuntre til og/eller jatte med den passiv-aggressive atferden Ahmad og alt for mange av hennes trosfeller utviser?