Eksterne skribenter

Det er en sekt – ikke en garderobe

Langsomt og altfor sent oppdager Europa at en fremmed, kvinnefiendtlig og antidemokratisk overtro fra oldtiden har inntatt Europa for fullt. Politikere har begynt å løpe for å finne ly for ansvaret, mens journalister kun intervjuer misforståtte kvinner iført islamistisk uniform vi skal synes synd på. De tror fortsatt samfunnseksperimentet «flerkultur» kan reddes, bare man gjør enda mer av alt som har gått galt så langt. De forstår ingenting av hva de står overfor. 

Islam er ikke moderat, og er ikke flerkulturell

Islam er stolt og fremmedkulturell, og har bare ett mål slik alle sterke religioner og politiske ideologier har: Mer islam, mer underkastelse og flere troende. Bare spør de nidkjære tilhengerne: uansett hvilke problematiske utslag av islam som manifesterer seg, er svaret alltid mer islam. I følge sektmedlemmene kan det aldri bli for mange muslimer i et land. Noe som er stikk i strid med den flerkulturelle intensjonen, som forutsatte at migranter ville desimere sin egen kultur slik norsk offentlighet har gjort, og være med på prosjektet med å konstruere en ny og fredelig samfunnsform. Bevæpnet terrorpoliti og brennende bilvrak står som gravskrift over dette virkelighetsfjerne luftslottet fra Disneyland.

Nå kommer panikktiltakene: Forbud mot klær

Plutselig skjønner man at noe må gjøres for å stoppe troende som undergraver det sinnsvake flerkultur-prosjektet, og heller vil opprette egne enklaver hvor sekten kan være i fred, og gjøre som den vil. Tiltakene startet med snakk om burka-forbud. Nå diskuterer stadig flere et forbud mot niqab, slør, hijab, burkini og andre latterlige utslag av religiøs fanatisme – mens journalistene undergraver ethvert tiltak ved å peke på religionsfrihet, samt at da må motorsykkelhjelmer også forbys. Og der står vi i suppa av selvpåført dumskap. Tiltakene mot tøy virker fornuftige, fordi de representerer en motstand mot islamisering, men alt man gjør er å gå løs på symboler. Ok: Det er en start. Det sender et signal, men har ingen effekt. Det blir som å forby stråhatter for amish, eller oransje laken for Hare Krishna. Ideen er nemlig mye sterkere og dypere enn klær. Dette er en sekt – ikke en garderobe.

La oss trekke en parallell til andre sekter:

Hvis man vil stoppe ekstrem mormonisme, kan man ikke forby mormonernes sorte dresser og magiske undertøy. Amish handler ikke om stråhatter og snekkerbukser. Å høre statsministeren snakke om niqab-forbud, blir som å høre henne fokusere på Warren Jeffs´ absurde trang til pastellkjoler i sateng, i stedet for Warren Jeffs selv. Og enda lenger: Det er ikke noe galt i å gå med elektroder på hodet slik Aum-sekten gjorde i Japan. Det ser riktignok like idiotisk ut som niqab, men hva så? Problemet var ikke elektrodehatten. Problemet var Aum-sekten og deres selvvalgte fremmedgjøring, deres hat mot samfunnet, og deres planer om å drepe vantro med saringass. Det samme gjelder for hijab, niqab og burka i islam: Det er ikke tøyet som er problemet. Det er holdningene som er problemet, og sektens intense vilje til å skape et sekt-samfunn som omfatter alt og alle. Med alle midler. Og nåde den som melder seg ut. Det eneste som kan stoppe islam, er å erklære den en sekt, eller en politisk bevegelse – slik islam faktisk er. En løsning. Ingen alternativer.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Det er ikke et skaut. Det er en livsoppgave

Moren min gikk med skaut på 60-tallet fordi det var mote. Hijab er ingen mote. Hijab er en uniform for sharia, ummaen og islam – enten bæreren mener det moderat eller ekstremt. Det er et «jeg tilhører islam, og det gjør ikke du». Skal man bekjempe en religiøs/politisk sekt kan man ikke motarbeide overflaten og rive av symboler. Man må motarbeide sektens ideer og grunnlag. Man må motarbeide sektens ledere. Motarbeide deres kjønnsapartheid, slik nesten alle sekter omfavner. Man må motarbeide sektens oss-og-dem holdninger. Motarbeide deres segregering fra samfunnet. Motarbeide deres macho-ukultur og politiske prosjekt mot dommedag. Motarbeide deres indoktrinering av barn til å bli lydige roboter av sekten. Man må motarbeide ALT på en gang, ikke bare bare noen symboler. Man må motarbeide helheten. Bestemt, avvisende og med både latterliggjøring, verdier, lovverk og steinhard maktbruk om nødvendig – slik andre sekter har blitt behandlet av siviliserte samfunn. En sekt som får respekt, vinner.

Alle sekter har moderate medlemmer. So what?

I kronikken «Klær til besvær» i Aftenposten, har Kristin Clemet har rett i en ting. Sitat:  «Hvem man gifter seg med, hva slags mat man spiser, hva man tror på og hva slags klær man bruker, har vært underordnet». Og hun konkluderer: «Slik bør det fortsatt være.» Helt enig! Men hun berører ikke poenget: Hva slags samfunn vil sekten skape? Svaret er alltid «mer av oss». Det er agendaen til sekten som vokser fortest i Europa, og derfor er den en trussel mot hele Europa. Det forstår ikke sektmedlemmer selv, for det gjør de aldri. Derfor må samfunnet på utsiden av sekten ta seg av kritikken, og gi islam nøyaktig samme behandling som andre sekter får når de hjernevasker medlemmer og barn, angriper samfunnet, undertrykker kvinner og vil innføre sine egne avsindige lover og straffer mens de krever respekt. Sekter fortjener ikke respekt. De fortjener motstand.

Snill mot sekten er ødeleggende mot samfunnet

Europeiske politikere har kortsluttet seg selv for å slippe å forstå problemet. Etter 250 år med avkristning og sekulære samfunn, forstår de hverken religion eller menigheter. De blir alle som Kristin Clemet, som prøver å gjøre islam til et spørsmål om påkledning. Det er en antiintellektuell unnskyldning som sørger for at problemet får eskalere. Trekker vi Kristin Clemets logikk helt til bristepunktet, kunne man gjort SS-uniformen ulovlig, og dermed var problemet løst. Men uniformer er aldri et spørsmål om stoff og stil. Forsøker man å spre det inntrykket, bør man ikke representere en tenketank, siden ingen tanker blir tenkt.

Voksne folk har rett til vie livet sitt til sekten

Det er ikke ulovlig å bruke livet sitt på profeter, guder, overtro og sektledere med alle svarene. Men det er ikke lov til å gjøre hva man vil med ungene sine, og frata dem deres frihet til å velge. Og ingen har ingen rett til å opprette pararellsamfunn for å rydde vei for sin overtro. Samfunnet har rett til å stoppe denslags, slik man stoppet Warren Jeffs og David Koresh. Problemet er at sekten islam har fått vokse seg gigantisk i Europa nesten uten motstand. Sektens templer og sektledere har vært velkommen. Og sekten har fått god hjelp av ikke-sektmedlemmer og media som kaller kritikere for «høyreekstreme» og «ekstremister». Det er like dumt, som det er absurd, som det er farlig, for denne sekten spiser sine egne som alle sekter gjør, og har ikke tenkt å stoppe – uansett hvor betenkt egne sektmedlemmer måtte være.

Den må stoppes fra utsiden. Eller så vinner den, som den gjorde i Iran.