Innvandring

Ny studie konkluderer: europeere sier nei takk til muslimske asylsøkere og økonomiske migranter

En ny, omfattende studie viser at Europas befolkning er innstilt på å ta i mot flyktninger som kan bidra til samfunnet og er personlig forfulgt på religiøst eller etnisk grunnlag, men helst ikke hvis de er muslimer og/eller økonomiske migranter. Resultatene av den store undersøkelsen viser at det små forskjeller i holdninger til asylsøkere i de forskjellige europeiske landene og konkluderer med at befolkningen aksepterer eller avviser asylsøkere utfra en vurdering av asylsøkerens innflytelse på samfunnet og ikke utfra asylsøkerens innflytelse på europeernes egne personlige situasjoner.

Europas befolkning er innstilt på å ta i mot flyktninger som kan bidra til samfunnet og er personlig forfulgt på religiøst eller etnisk grunnlag, men helst ikke hvis de er muslimer, melder Videnskab.dk.

Økonomiske migranter er heller ikke omfattet av velvilligheten. Det er også lavere vilje til å motta mannlige asylsøkere enn kvinner.

Den nye studien har undersøkt 18 000 personer i 15 forskjellige lands holdninger til innvandring og villighet til å akseptere asylsøkere. Studien, som nylig er utgitt i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Science, er laget av lektor Dominik Hangartner ved Department of Methodology ved London School of Economics og to kollegaer. Den omfattende studien roses av professor i statsvitenskap Kim Mannemar Sønderskov ved Aarhus Universitet.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

En annen av studiens oppsiktsvekkende konklusjoner er at de europeiske befolkningene aksepterer eller avviser asylsøkere utfra en vurdering av asylsøkerens innflytelse på samfunnet og ikke utfra asylsøkerens innflytelse på europeernes egne personlige situasjoner.

– Forskerne argumenterer for at det de kaller egotropiske eller egoistiske hensyn ikke betyr noe. Respondentene tar i stedet samfunnsøkonomiske hensyn. For eksempel avviser europeerne arbeidsløse søkere fordi det går utover nasjonaløkonomien, ikke fordi vi selv er redde for å miste jobben vår, sier Sønderskov til Videnskapb.dk.

Europæerne vil gerne hjælpe torturofre og politiske flygtninge, men siger nej tak til muslimske asylansøgere.

Det konkluderer et nyt studie, der undersøger europæernes holdning til immigration og villighed til at acceptere asylansøgere.

Helt konkret viser resultaterne, at europæernes tilbøjelighed til at acceptere en asylansøger i gennemsnit er 10,7 procentpoint lavere, hvis ansøgeren er muslim frem for kristen.

»Hvis du sammenligner europæernes syn på en immigrant, der er arbejdsløs, med en immigrant, der arbejder som lærer, betyder arbejdsløsheden mindre for deres holdning til immigranter, end hvis der er tale om en muslimsk immigrant fremfor en kristen,« siger Dominik Hangartner, der er lektor ved Department of Methodology ved London School of Economics.

Studien viser også at det er liten forskjell i befolkningens holdninger i de forskjellige landene. Hangartner kommenterer at det høye antallet asylsøkere land som Sverige og Tyskland har mottatt kunne tyde på at befolkningen har andre preferanser enn andre lands befolkninger, men dette er altså ikke tilfelle: som andre foretrekker de asylsøkere som kan bidra økonomisk, er på flukt fra forfølgelse og tortur og ikke er muslimer. Europas preferanser for asylsøkere er likelydene på tvers av landegrensene og respondentenes kjønn og alder.

Politisk tilhørighet er imidlertid et område hvor det finnes et skille mellom holdningene til asylsøkeres religion. I gjennomsnitt synker europeeres villighet til å ta i mot en asylsøker med 10,7 prosentpoeng hvis vedkommende er muslim, men tallet dekker over en stor forskjell mellom venstreorienterte og høyreorienterte.

– Venstreorienterte ser det også som en ulempe å være muslim, men de avviser bare asylsøkere av den grunn i halvparten så stor grad som høyreorienterte, sier Hangartner. For venstreorienterte sank villigheten til å motta en asylsøker med 6,7 prosentpoeng hvis vedkommende var muslim, mens det blant høyreorienterte sank med 14,3 prosentpoeng.

Hos venstreorienterte falt derimot viljen til å gi asyl til økonomiske migranter med 19,4 prosentpoeng i forhold til asylsøkere som flykter fra politisk forfølgelse.

Forskerne fant at det var tre hovedårsaker til respondentenes villighet/uvillighet til å motta asylsøkere.

Samfunnsøkonomiske bidrag/belastninger, humanitære hensyn og anti-muslimske holdninger. Den første delen omfatter asylsøkernes tidligere arbeid, språkferdigheter og alder. Det siste har sammenheng med avstanden til forventet pensjonsalder.

Den andre delen dreier seg om asylsøkerens årsak til å flykte. Studiens respondenter var i større grad villige til å akseptere asylsøkere som flykter fra religiøs eller etnisk rettsforfølgelse eller har vært torturert, enn asylsøkere som er politisk forfulgt eller ikke har vært utsatt for tortur.

Den tredje dimension, Anti-muslimske holdninger, handlede om ansøgernes religiøse standpunkt. Her viste det sig, at det trak væsentligt ned i accepten af ansøgerne, hvis de var muslimer, i forhold til hvis de var kristne eller agnostikere (det synspunkt, at det ikke er muligt at få vished om Guds eksistens, red.).

Villigheten til å ta i mot asylsøkere som flykter av økonomiske årsaker sank med hele 15 prosentpoeng.

»Jeg er super imponeret over studiet.«

Sådan falder ordene, da professor i statskundskab ved Aarhus Universitet Kim Mannemar Sønderskov skal udtrykke sit syn på den videnskabelige artikel.

Han har læst artiklen og er ikke i tvivl om kvaliteten af det arbejde, de tre forskere har lavet.

I studien er det laget 180.000 profiler på asylsøkere, og hver respondent har fått 10 oppdiktede asylsøknader som de enten skulle akseptere eller avvise.

De blev så blandt andet bedt om at vurdere, hvorvidt hver asylansøger skulle sendes tilbage eller tildeles asyl.

Hver profil bestod af ni oplysninger, om blandt andet ansøgerens oprindelsesland, beskæftigelse, køn, alder, grundlag for at migrere og religiøse standpunkt.

På baggrund af respondenternes afvisninger og accept af ansøgerne har forskerne kunnet udregne effekten af de forskellige karakteristika i forhold til chancen for at blive accepteret som asylansøger af de europæiske indbyggere.

»Det er et imponerende studie, som indeholder mange interessante resultater og hviler på et solidt grundlag.«

Sønderskov roser også forskernes tilgang til spørsmålet, for der mye annen forskninger i europeeres holdninger til innvandere tar utgangspunkt i de samme europeernes motvilje, viser studien at europeere også utviser velvilje for asylsøkere.

I studien tar man også for seg hvor stor andel av asylsøkerne deltagerne i de forskjellige europeiske landene ville akseptere. Også her er det store likheter, hvilket er interessant i forhold til den offentlige debatten, mener Sønderskov. Han minner om hvor travelt mange f.eks. har det med å fremstille danskene som spesielt fæle mot asylsøkere. – Noen ganger kan man nærmest få inntrykk av at vi lever i 30-årenes Tyskland, sier han, og påpeker til at studiens resultater viser at danskene hverken er verre eller bedre enn resten av Europa.

Sønderskov er imidlertid skeptisk når når det gjelder studiens konklusjoner i forhold til hvor stor andel asylsøkere og innvandrere europeerene er villige til å akseptere. Studiens tall indikerer at rundt halvparten av alle asylsøkere ville fått innvilget asyl dersom det sto til befolkningen. Det har han liten tro på og advarer derfor om hva disse tallene kan brukes til.