Eksterne skribenter

Likestillingsombudets misforståelse

Når Hanne Bjurstrøm leder i Likestillingsombudet vil sette en absolutt bom for å nekte hijabkledde damer i inn i hjemmene til folk som trenger pleie og omsorg, betyr det at hun har misforstått hijaben, skriver Lily Bandehy.

For over tolv år siden da skrev jeg om hijabforbudet sa mange at hijab ikke er noe problem, det er ikke mer enn 200-300 hundre som bærer hijab. Etter kort tid, spesielt etter 2006, har hijabbruken blitt stor, til og med barn i barnehage bruker hijab. Fordi hijab har blitt en politisk maktmarkering for ideologien islamisme. De skal vise makt for salafistene og mot andre religioner. Og etter at Islam Net Norge har fått innflytelse i det norske samfunnet, krever niqaben sin rett til en plass.

Og snart blir det så mange brukere at det blir vanskelig med et forbud. Niqabkledde kvinner bruker samme retorikk som hijabkledde kvinner har brukt i mange år «hvor er min rett til å praktisere islam?» begrepet «min rett» «min identitet» «praktiserende muslim» og «det er likestilling» Men mange som har grundig kunnskap om islam (for eks. Jamal Al Bana islam historiker og filosof i Egypt, Ajatolah Taleghani islamsk leder i Iran som ble myrdet av Khomeini etter sin tale om hijab og diktaturet) vet at hverken hijab eller niqab har noe med religion å gjøre.

Begge to er uniformer for to farlige ideologier som er inspirert av fundamentalistisk religion. De er farligere enn fascisme og nazisme. Fordi andre ideologier på en eller andre måte er i kompromisser med kongen, kirken eller nasjonaliteten, men islamisme er kompromissløse og hver eneste maktsyk kan tolke den og bruke den. Vi har sett det i forhold til Khomeini eller Daesh sin leder.

De tilhengere av salafismen som går med niqab og svarte hansker, snakker om likestilling for å misbruke likestilling. Hvordan kan en som forsvarer Talibans tenkning forsvare likestilling eller demokratiet? De mistolker og misbruker islam, og skaper bevisst en assosiasjon mellom niqab og islam. Min far var en praktiserende muslim og han ba til Gud fem ganger om dagen, fastet mer enn 40 dager og bygget moske med sine egne hender, men han snakket aldri om hijab eller niqab. For islam var religion for ham. Ikke ideologi.

Politiske grupperinger har symboler og uniformer som viser tilhørighet. Symbolet må ha makt, og representere noe som folk skal tro på. Religion er allmakten. Når symboler brukes over mange år, glir disse symbolene inn som en del av religionsutøvelsen, selv om de er mistolket i utgangspunktet. Menneskets intellekt gir oss ansvar for å finne andre sider av «religiøse symboler».

Når Hanne Bjurstrøm leder i likestillingsombudet vil sette en absolutt bom for å nekte hijabkledde damer i inn i hjemmene til folk som trenger pleie og omsorg betyr det at hun har misforstått hijaben. Hver gang noen tar hensyn til norske verdier, eldres vanskeligheter og bedriftens retningslinjer, går de hijab- og burkakledde kvinnene i offerrollen og løper til likestillingsombudet. Som gjør en motsatt jobb av sin tittel pga sin misforståtte oppfating av hijab , burka og niqab. Jenta som ikke hadde fått jobb som assisterende hjelpepleier blir nedfor og skal tas hensyn til, men de eldre som er redde og får psykiske belastninger av å se slike uniformer skal ikke tas hensyn til. Det er ikke første gang at våre feminister og de som skal beskytte likestilling gjør det motsatte av sin jobb.

Det er ikke lenge siden at Martine Aurdal ville gå i hijab for å støtte dem, eller LO-lederen var på markering av hijabdagen. I diskusjonen om hijab i politiet og i Alnabru ansettelse av hijabkvinner var likestillingsombudet engasjert som nå. Jeg er fra Iran, men jeg ønsker ikke å komme på sykehus eller sykehjem og bli pleiet av hijab- eller burkakledde damer. De gir meg minner om de damene som torturerte meg i fengselet. Og jeg vet om ideologien bak hijaben.

Kvinnen som har hijab ser på meg som «Kafar» vantro, uren og etter hennes mening fortjener jeg å dø. Etter hennes mening har ikke jeg samme verdi som henne. Vi er ikke likestilt. En dame som prioriterer hijaben eller niqaben; det er hennes valg. Hun prioriterer sin ideologi, det er ikke religion. Bare ideologien. Likestillingsombudet må forstå at niqab og hijab er politisk ideologiske symboler, og de har ingenting med religionen å gjøre. For å forstå dette må de lese Koranen nøye, lese historien til de muslimske landene og Persia, sette de tre versene som er i Koran i sammenheng med historien og tiden for å forstå disse symbolene.

Etter andre verdenskrig ble vi mer bevisst hakekorset og det ble forbudt. Hvis en mann med hakekors på armen hadde bedt om økonomisk støtte til å holde foredrag, hadde de ikke fått denne støtten fordi vi kjenner symbolet. Men kvinner med niqab får økonomisk hjelp fordi hennes niqab mistolkes som religiøs tildekking. Hvis et Ku Klux Klan-medlem med sin hvite hette hadde skrevet innlegg og lagt ved bilde, eller hadde søkt økonomiske støtte hadde han blitt avvist fordi nordmenn har kunnskap om rasisme og nazisme.

Og likestillingsombudet hadde ikke brydd seg om at en jente med Ku klux Klan hodeplagg ikke hadde fått jobben. Men de har ikke nok kunnskap om islamisme og wahabisme og de tolker at de uniformene som inspirert av religiøs fundamentalisme som ingen fare for demokratiet. Politikere, media og feministene støtter noe uten å ha kjennskap til budskapet bak uniformen fordi de kobler niqab og hijab til religion og ikke politikk. De som bærer niqab representerer en tenkning som er mot verdiene i et demokratisk samfunn.

De er sterkt motstandere av likestilling og sprer en tolkning av islam basert på vold og krig. Hver gang temaet niqabforbud er aktuelt kommer de med samme replikken. Da går de i offerrollen og spiller det for å få norske feminister på kroken. «Folk har slutta, de tar ikke av seg niqaben for å fortsette i studie» Når de kan ofre studier og jobb for sin hijab eller niqab, hvorfor de kan ikke ofre de økonomiske godene og dra til de landene som alle går med hijab og niqab som Iran, eller arabiske land? Hvorfor gjør de det vanskelig for seg selv?

Hvis de drar til Saudi Arabia er de nærmere til Mekka også og de kan praktisere sin politiske ideologi. De bor i Norge, som Gahr Større sa. De må forstå at de bor i Norge og her er det vanlig å se hverandres ansikt og nonverbale kommunikasjon for å kunne snakke sammen. Her er Wergeland landet og ikke Taliban, Bukoharam, Daesh /Is eller Hizbulah og brorskapets land. Hvis de visste at hvis de takker nei til jobb og studie blir det vanskelig med økonomien, hadde de tatt av seg hijaben, men de vet at velferdssystemet gir dem alt uten at de trenger å ofre noe.

Og de økonomiske mulighetene holder dem i Norge. De får ikke alt servert på et fat i sitt land. Kan vi spørre niqabkledde jenter om «du som er så «religiøs» at du må gå med niqab, hvorfor bor du i det «vantro landet» med så mange «kafar»rundt deg? Jeg er for det at folk kan velge der som de vil bo, men hvorfor velger «niqab søstre» her? Her er det likestilling slik at mann og kvinne kan tåle hverandres kropp og hår, men dessverre bruker de den likestillingen for å ødelegge likestillingen, Det er poenget som Hanne Bjurstrøm må få med seg. Hvis det norske samfunnet støtter Talibans tenkning, hva gjør vi i Afghanistan etter 2001 til nå, hva gjør vi i Syria? Var ikke meningen med Afghanistan-krigen å velte Taliban og frigjøre kvinnene fra burkaen og undertrykkelsen?

Jeg er meget glad for at Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet støtter et forbud mot heldekket ansikt på skole og universitet. Det hadde vært meget fornuftig hvis det var et forbudt mot niqab i offentlige rom. Det er vanskelig å kommunisere med en som dekker ansiktet. En vet ikke hvem som er under niqaben. Er mann eller kvinne. Dersom det trengs å vise legitimasjon, som på buss og bank eller hos politi, blir det vanskelig å identifisere personen. Jeg håper at Frp som har svelget mange kameler i løpet av de tre årene støtter Arbeiderpartiets forslag. Under valget ville Frp ha forbud mot niqab, men nå har gitt fra seg alle slagordene som fikk velgerne til å stemme på partiet. Neste valg er i 2017. Å svelge kameler for å sitte i regjeringen er ikke det beste et parti kan gjøre, fordi de mister sin troverdighet hos velgerne.

Artikkelen ble først publisert på forfatterens blogg Ytringsfrihet og religion i Nettavisen.