Nina Hjerpset-Østlie

Mens Sverige gjeninnfører alderstesting, avslutter Universitetet i Oslo samarbeidet med Det odontologiske fakultet om medisinsk aldersfastsettelse. Medias dekning av saken er påfallende ensidig, og alderstester blir konsekvent kalt "kontroversielle" med "stor feilmargin". I denne delen ser vi på gammel versus ny metode for medisinsk aldersfastsetting i Norge, og stiller spørsmål om hvorfor en metode som var utviklet etter mangeårige internasjonale, anbefalte retningslinjer ble byttet ut - uten at det forelå noen ny og bedre, snarere tvert i mot.

Dansk TV 2s dokumenterer at ulovlige innvandrere og andre instruerer nyankomne om hvordan de kan lyve seg til opphold. I dokumentaren "Illegal i Danmark" får TV-kanalens utsendte en rekke råd om hvordan de skal gå frem for å svindle danske myndigheter. Udlændingestyrelsen sier at det er et stort problem at ulovlige innvandrere søker om asyl selv om de ikke er berettiget til det.

Mens Sverige gjeninnfører alderstesting, avslutter Universitetet i Oslo samarbeidet med Det odontologiske fakultet om medisinsk aldersfastsettelse. Medias dekning av saken er påfallende ensidig, og alderstester blir konsekvent kalt "kontroversielle" med "stor feilmargin". Stemmer dette? Og hvorfor er alderstesting så viktig at selv det berøringsangste Sverige nå gjeninnfører det?

22.000 migranter har tatt seg over Middelhavet til Italia hittil i år. Til sammenligning ankom det rundt 18.500 i samme periode ifjor. - Det kommer flere tusen hver dag, sier journalist Eva Ravnbøl, som forteller at man frykter at inntil 250.000 vil ankomme i løpet av året. Det er hundre tusen flere enn det som ankom Italia i rekordåret 2015.

Afrikanske migranter spekulerer i å skaffe seg oppholdstillatelse i Italia før de reiser til Nordeuropa hvor de oppholder seg ulovlig, for dermed blir de sendt tilbake til Italia og ikke hjemlandet hvis de blir oppdaget av politiet. Der står de fritt til å umiddelbart ta seg tilbake til landene de blir utvist fra eller øvrige EU-land. Visepolitikommisær i Utlendingskontrollgruppen Kjeld Farcinsen sier at "Italia-finten" er et problem i hele EU.

Mens Sverige gjeninnfører alderstesting, avslutter Universitetet i Oslo samarbeidet med Det odontologiske fakultet om det media konsekvent kaller "kontroversielle alderstester" med "stor feilmargin". Før jul trakk firmaet Barnesak seg ut av avtalen med UDI da den pensjonerte barne- og overlegen Jens Grøgaard fikk kritikk fra Rådet for legeetikk. Men hvem er kritikerne, og er testene kontroversielle fordi de faglig sett har stor feilmargin - eller skyldes den angivelige faglige kritikken noe annet? Historien om hva som skjedde med UiOs samarbeid kaster et visst lys over saken.

Forfatter og satiriker Dagfinn Nordbø tar et oppgjør med folk som i sosiale medier reagerer på såkalt venstrevridd humor i NRK, og kommer med en oppsiktsvekkende opplysning: skjellsordet Mainstream media er visstnok arvet av det ultimate hatobjektet Donald Trump.

Dødstallet etter terrorangrepet i London har steget. Fem ble drept og 40 skadet. Politiet har identifisert terroristen, men navnet er fremdeles ikke frigitt. Bevæpnet politi har pågrepet tre etter en razzia i en leilighet hvor gjerningsmannen angivelig skal ha bodd.

Fire mennesker er drept og minst 20 skadet - hvorav noen kritisk - i terrorangrepet i London. Gjerningsmannen ble skutt og drept av politiet.

NRK, Dagbladet og VG har inngått samarbeid - sponset av blant andre Fritt Ord - for å bedrive faktasjekk av påstander i det offentlige ordskiftet. Men er ikke faktasjekk og kildekritikk en del av journalistutdanningen i utgangspunktet? Det later til at norsk presse tror at minkende tillit og fake news-beskyldninger er et slags uforutsigbart naturfenomen som helt tilfeldig har rammet dem. Hva med å heller innrømme at de selv har vært den største pådriveren for mistilliten de er gjenstand for, og deretter begynne å levere bedre journalistikk selv?

En konfidensiell rapport viser at den uroplagede belgiske bydelen Molenbeek huser hele 51 grupper med mistenkte terrorforbindelser, melder nettsiden Politico.eu. Ytterligere 102 organisasjoner og NGOer i samme bydel er mistenkt for forbindelser med kriminalitet.

Lite synes mer populært for tiden enn å forklare velgeratferd til høyresidens fordel med høyrepopulisme. Hadde Wilders vunnet i Nederland ville det sendt sjokkbølger gjennom Europa, lyder analysene. At stadig flere i Europa er kritiske, og rett ut bekymret, for innvandringen, vil ikke mediene ta inn over seg. Men vi ser at politiske partier som tar denne bekymringen på alvor vinner terreng, og vi ser at etablerte partier får en innvandringskritisk tone når valg nærmer seg. De blir et ekko av av den såkalte høyrepopulismen. Det gjør de helt risikofritt, fordi andre er døråpnerne.

Europas EU-vennlige, innvandringsliberale segment puster lettet ut og forsøker å presentere det liberalkonservative partiet VVD som en seier : valget var tross alt et tilbakeslag for den høyrepopulistiske bølgen. Denne analysen hviler imidlertid på antagelsen om at det velgeropprøret som finner sted i Europa - og USA - beror på at velgerne stemmer på høyrepopulistiske partier fordi de er lettpåvirkelige eller høyrepopulister selv. Men er de egentlig det?

...at Europa ledes av en politisk klasse som synes at Tyrkia er et riktig godt eksempel på en demokratisk og pluralistisk islamsk stat og derfor bør innlemmes i EU? Og de samme fant det vettugt å overlate Europas grensekontroll og dermed kontinentets sikkerhet i hendene til denne mannen? Recep Tayyip Erdogan trapper opp ordkrigen for å mobilisere den islamske verden mot Europa. Det er samarbeidspartneren sin, det!

Innvandrings- og islamdebatten foregår i et forrykende tempo og det er lett å miste tråden. Redaktør for nettsiden Rorg.no, Arnfinn Nygaard, har laget en grundig oversikt som kan være nyttig for noen og enhver.

En ny måling fra TNS Gallup viser at to av tre - 64 prosent - vil begrense muslimsk innvandring til Danmark. Det er en økning på 10 prosent på bare to år.

Mens Krfs Knut Arild Hareide uttrykker sin ideologiske redsel for høyrepopulister som Geert Wilders, opplever andre en høyst konkret og rasjonell redsel i forbindelse med masseinnvandringen fra noen av verdens mest intolerante kulturer og hvilke konsekvenser det etterhvert vil få for samfunnet de lever i.

Mens noen norske politikere ser at Tyrkias valgkamp-fremstøt mot tyrkiske diasporaer i Europa ikke er "business as usual", heiser andre ytringsfrihetsfanen. Som om det er Norges ansvar å ivareta ytringsfriheten til utenlandske representanter for et stadig mer diktatorisk og aggressivt regime. Særlig Nederland og Tyskland har store tyrkiske diasporaer og dårlige erfaringer med regimets oppvigleri. De sier derfor nei. Hvorfor? Skal vi tro Krf-leder Knut Arild Hareide er det fordi Geert Wilders "skremmer mange i Europa". Det kan kanskje hende, men hvor mange - tyrkere og tyrkiske innvandrere inklusive - er enda mer skremt av regimet i Tyrkia og deres europeiskbosatte tilhengere?

Som vanlig hagler kritikken mot NRKs Anders Magnus for at reportasjen om gjengkriminalitet ikke er positiv nok og/eller ikke "viser hele bildet". Og som vanlig blir den overordnede debatten forsøkt avsporet ved å personliggjøre den. Trender og utvikling handler selvfølgelig om enkeltindivider, ikke sant? For tenk; det finnes de som personlig ikke kjenner seg igjen i situasjonsbeskrivelsen og det er jo meget, meget viktig. I alle fall for dem selv. En har for eksempel ikke sett et eneste våpen i egen gate og da kan det vel ikke være så ille som NRK og Magnus påstår? To kronikker fra Sverige er oppklarende.

Representantene for det stadig mer aggressive Tyrkia er raske til å påpeke dobbeltmoral, men ser ikke sin egen som mildt sagt skriker til himmels. Og disse menneskene har altså Europas politiske ledelse outsourcet kontinentets grensekontroll til.

Drøbak har status som friby for forfulgte avistegnere og har siden 2010 huset Arifur Rahman, som har vært fengslet, forfulgt og torturert for sine tegninger i opprinnelseslandet Bangladesh. 1. mars arrangerte flyktningetjensten en kunstutstilling for nyankomne asylsøkere, men en av dem ned noen av Rahmans tegninger fra veggen og tok dem med seg fordi de etter hans mening var blasfemiske. Ingen av arrangørene forsøkte å stoppe mannen. Som følge av hendelsen føler Rahman seg ikke lenger trygg i Drøbak. Kommunens ansatte forsøkte på sin side å dysse ned saken og frarådet anmeldelse av hensyn til gjerningsmannens fremtid i Norge. Lokalavisen Amta ble også bedt om å tie stille, og tar nå selvkritikk for at de innledningsvis unnlot å formidle kjensgjerningene.

En modig kvinne: Ingen så eller ville se volden Hina Qazi vokste opp med. Helsesøster så at den da unge jenta var svart av blåmerker, men gjorde likevel ingenting. Nå kjemper Qazi for at samfunnet skal se ungdom som utsettes for ekstrem ­kontroll. Les hennes sterke historie i Klassekampen.

Etter å ha notert seg for et historisk bunnivå hva gjelder tillit, satser mediene på kampanjen #ETTMINUTT, som setter fokus på viktigheten av redaktørstyrte medier. En av de opptredende er TV2s Fredrik Græsvik, som tilsynelatende er svært bekymret for alle "usannheter og løgner som spres via sosiale medier og useriøse nettsteder". Det er selvfølgelig et problem, men er det ikke hakket verre når det samme serveres av seriøse, redaktørstyrte og statsstøttede medier?

Minerva-redaktør Nils August Andresen svarer på Snorre Valens kritikk etter "Hjerpset-Østlie-saken" og sneier en tur innom HRS. Hjerpset-Østlie-saken svarer.

Forsvarere av det bestående hevder stadig at et av de største problemene i samfunnet er den økende mistilliten til politikere, media og øvrige institusjoner. Denne mistilliten er etter sigende skapt av misfornøyde og/eller fremmedfiendtlige høyrepopulister. Påstanden er en forsimpling av et komplisert saksfelt. Vi trenger bare kaste et blikk på naboen, hvor en svensk minister avleverer direkte feilaktige og tilslørende uttalelser, mens svenske medier og "ekspertisen" sitter musestille. Det er dette som i utgangspunktet skaper og nærer mistillit. Man høster nemlig fremdeles som man sår.