Før jul trakk firmaet Barnesak seg ut av avtalen med UDI da den pensjonerte barne- og overlegen Jens Grøgaard fikk kritikk fra Rådet for legeetikk for å vurdere medisinsk alderfastsettelse for UDI. Men hvem er kritikerne, og er testene kontroversielle fordi de faglig sett har stor feilmargin – eller skyldes den angivelige faglige kritikken noe annet? Som i Norge har enkeltpersoner i ledelsen av diverse legeforeninger agitert sterkt mot alderstesting i Sverige. Det heter seg at det de vitenskapelige studiene og retningslinjene vi har på dette området er for dårlige og/eller ikke finnes – uten at dette belegges. Samtidig går motstanderne løs på de fagfolkene som utfører og vurderer slike tester for myndighetene. Dette kan du lese mer om i del 1.
I del 2 redegjør vi for utviklingen i Sverige, hvorfor de har snudd i spørsmålet og gjeninnfører alderstester, og hvorfor denne saken er samfunnsmessig viktig.
I del 4 vil vi ta en nærmere kikk på enkeltpersonene og organisasjonene som står bak kritikken og flere av de angivelig uavhengige, kritiske rapportene om alderstesting, og deres politiske ståsted.
I denne delen (3) ser vi på gammel versus ny metode for medisinsk aldersfastsetting i Norge, og stiller spørsmål om hvorfor en metode som var utviklet etter mangeårige internasjonale, anbefalte retningslinjer ble byttet ut – uten at det forelå noen ny og bedre, snarere tvert i mot. Disse spørsmålene er også fraværende i de etablerte medienes dekning av saken. Hvorfor? Vi tar også en kikk på bruken av «subjektive vurderinger».
Bort med alderstesting?
Gårsdagens VG har en artikkel som er svært illustrerende for sakskomplekset, og hvordan kritikerne som har stått i front for å stanse bruken av en internasjonalt anerkjent, velprøvd og omfattende metode, nå bruker den dårligere metoden som argument for å svekke aldersvurdering som helhet.
Saken dreier seg om en enslig, mindreårig asylsøker (EMA) fra Afghanistan, som fikk alderen sin oppgradert til over 18 år og dermed avslag på søknaden om asyl. Nå har han rømt fra Norge. Fastlegen hans er sjokkert. Så er også den alltid tilstedeværende overlegen og asylaktivisten Ellen Annexstad. VGs kritiske sans er ditto fraværende.
I VGs egen faktaboks heter det nemlig (vår uth.):
UDI innrømmer at det ikke finnes noen helt sikre metoder for å fastslå alder, men har understreket at en alderstest trengs, og at dette er det beste vi har.
Dette bruker de:
1. Røntgenbilder av tennene.
2. Røntgenbilder av håndleddet/håndrot.
Nå har de bare sistnevnte, men setter fortsatt alder på asylsøkere.
Bildene sammenlignes med et bilder av håndleddene til hvite, amerikanske middelklassebarn tatt i Ohio på 50-tallet.
Derfor er ikke en bedre metode klar:
* Oslo universitetssykehus (OUS) har tatt over ansvaret for alderstestene, men har ikke en ny metode klar. Den er forsinket.
Nå bruker de altså bare røntgenbilder av håndledd/håndrot (kritikken av denne metoden kommer vi tilbake til), og ikke røntgenbilder av tenner – som er regnet for den metoden med minst feilmargin. Hvorfor ble denne forrige metoden avskaffet når der ikke forelå noen ny og bedre, snarere tvert i mot?
VG stiller ingen spørsmål.
Det er i denne sammenhengen verdt å merke seg at Universitetet i Oslo (UiO) gikk god for den forrige metoden, men ikke den nye.
Tidligere metode
Dette kan muligens skyldes at den gamle metoden, som ble utviklet av den internasjonalt anerkjente professor emeritus, dr. odont. og rettsodontolog ved Institutt for oral biologi Tore Solheim i 2003, besto av følgende punkter:
- Klinisk undersøkelse av tenner.
Utgangspunktet var at offentlige tannleger, stort sett skoletannleger, har god erfaring med å undersøke barn og ungdoms tenner, og derfor er godt egnet til å vurdere det som særmerker tannsettet i forskjellige aldersgrupper. De primære faktorene er: Slitasje, tannfrembrudd, kariessituasjon i forhold til hygiene, tidligere tannbehandling, tannstendannelse og annet.
- Panoramarøntgen av hele tannsettet
Her så man på utviklingen av tenner/tannrøtter. De fleste tenner er ferdig utviklet ved 16-års alder. Det er utviklet tabeller for hvor i utviklingen tannrøtter er i forhold til alder. For ungdommer er det særlig viktig å se på hvilket utviklingsstadium visdomstannrøttene befinner seg. Grunnlaget for disse tabellene er årelang forskning på omfattende og tallrike undersøkelser. Visdomstannrøtter er i de fleste tilfeller ferdig utviklet ved 19-årsalderen.
Der visdomstannrøtter enten er ferdig utviklet (alder ca. 19 år) eller hvor de mangler/ikke er anlagt, måler man volumforsnevering av nervehulrom i en fortann, alternativt en hjørnetann eller liten jeksel. Slik forsnevring er i all hovedsak aldersrelatert.
- Flere ledd
Deretter har vurderende tannlege angitt sannsynlig alder for asylsøker. I rapporten vurderes samtidig sannsynligheten for at asylsøkeren er yngre/eldre enn 18 år og yngre/eldre enn 16 år. Man vurderer også om egenoppgitt alder er sannsynlig, mulig eller utelukket. Rapporten blir sendt til ansvarlig prosjektleder, som signerer dersom vedkommende er enig i konklusjonen. Hvis ikke, blir rapporten gjennomgått en gang til sammen med vurderende tannlege. Så sendes rapporten til ytterligere vurdering. Dette skjedde før ved Ullevål sykehus, men ble etterhvert overtatt av barnelege Jens Grøgaard i Barnesak AS. Etterpå går en samlet rapport til Utlendingsdirektoratet (UDI).
- Håndrotsrøntgen
På samme tid foretar Unilab håndrotsrøntgen. Bildene blir vurdert av en røntgenolog, som beskriver funnene og sender rapporten til sammenfatning med tannlegerapporten.
Det ovenstående danner sammen med asylintervjuet og eventuelle tilleggsopplysninger grunnlaget for UDIs endelige fastsettelse av søkers alder.
Alt i tråd med retningslinjene utarbeidet over 16 år av det ledende forskningsmiljøet på dette feltet i Europa: tyske AGFAD (Arbeidsfellesskap for rettsmedisinsk aldersdiagnostikk), som for øvrig anbefaler røntgen og vurdering av nøkleben i tillegg.
Ny metode
Men dette var før og ikke nå. Undersøkelsen som brukes i dag er denne, og det er ikke til å undres over at UiO ikke går god for den:
- Håndrotsrøntgen pågår som vanlig.
- Ingen klinisk undersøkelse.
- Ingen tilleggsbilder av tenner.
- Panoramarøntgen av alle tenner.
Nå registreres bare tannrøttenes utviklingsstadium som for eksempel 1/4 ferdig eller 1/2 ferdig.
Det eneste man kan si på grunnlag av denne undersøkelsen er at søker trolig er over/under 16 år.
Fra vitenskap til politikk
Nettopp 16 år er poenget her. Det skyldes at aldersfastsetting anslåes med en usikkerhet på opptil +/- 2 år, og dermed beveger vi oss inn på det asylpolitiske området.
Norge har innført regelen om midlertidig oppholdstillatelse for EMA mellom 16 og 18 år, og derfor er det viktig for søker – og deres støttespillere – å få alder fastsatt til 16 år eller yngre, ettersom man da kan være sikker på å få permanent opphold og ikke risikere å bli sendt ut av landet ved fylte 18 år.
Vi kan her legge til at de fleste asylpolitiske tiltak er godt kjent verden over, ikke minst fordi det er en del av «pakken» menneskesmuglere selger til svært god fortjeneste. At aldersfastsettelse har en usikkerhetsmargin på +/- 2 år er ikke ukjent. Det er derfor god grunn til å tro at unge asylsøkere oppgir en alder som er innenfor «usikkerhetssonen». Og nettopp derfor må testene være så omfattende som mulig.
Dette er kostbart i kroner og øre, som kritikere og media aldri unnlater å nevne. Men kostnadene for opphold til uberettigede asylsøkere er og blir langt, langt større.
Så hvilken av de to beskrevne metodene synes du at fremstår som mest grundig?
Likevel ble altså den første byttet ut med den siste. Hvorfor ble den det – når man ikke engang hadde noen ny og bedre metode klar? Hvem tok denne avgjørelsen og på bakgrunn av hva? Og hvorfor bytte ut omfattende tannundersøkelser som gir mest presis resultat med håndrotsundersøkelser som det hefter større usikkerhet til? Spørsmålene blir ikke stilt – og kritikerne av eksisterende undersøkelser slipper følgelig å svare.
Å gjøre det lett for seg selv
Men det er nærliggende å tro at det var akkurat derfor. Håndrotsundersøkelser er omstridt, hvilket kritikere og medier heller aldri unnlater å nevne, fordi røntgenbildene som brukes som sammenligningsgrunnlag er gamle. Den er med andre ord mye lettere å kritisere og da med rette. Med VGs ord:»Metoden som brukes i dag sammenligner røntgenbilder av asylsøkernes håndledd med et bildeatlas fra 50-tallet.»
Bildeatlaset har bilder av håndleddene til hvite, amerikanske middelklassebarn som er tatt i Ohio på 30-tallet.
– Kan disse bildene tatt av middelklasseungdom i Ohio på 30-tallet brukes på afghanere, mener dere?
– Vi har ikke noe grunnlag for å si at det er forskjell avhengig av hvorfra i verden man kommer, rett og slett fordi vi ikke har godt nok vitenskapelig grunnlag tilgjengelig, sier Simensen til VG.
Men hvorfor har vi ikke det? Finnes der noen faglig begrunnet kritikk eller tilbakevisning av AGFADs metoder? Det skal her nevnes at AGFAD holder regelmessige konferanser om temaet med forskere fra hele verden, Norge inklusive.
Det er imidlertid korrekt at det hefter en viss usikkerhet ved alle metoder, men altså minst ved en grundige tannundersøkelser og – røntgen. Som flere kilder sier: Vi tar aldri feil av en 16-åring og en 20-åring på dette området.
Men Norge – som Sverige – skal visst finne opp kruttet på nytt, helt på egenhånd. Avdelingsleder Truls Simensen ved Rettsmedisinske fag på Oslo universitetssykehus forklarer:
– Det var en utfordring vi hadde i dialogen med UDI og Justisdepartementet den gangen. Det var et stort og tydelig uttrykt ønske, og vi argumenterte for at god forskning tar tid. Vi vil ikke og kommer ikke til å lansere en metode før vi kan stå inne for det, sier Simensen til VG.
Ja, god forskning tar tid. AGFAD har så langt brukt 16 år.
– Vi har ikke greid å finne det fullstendige vitenskapelige grunnlaget for de metoder som har vært anvendt i Norge, sier Simensen til VG.
Men hvis medisinsk aldersfastsetting i utgangspunktet er så omstridt fordi det hefter en viss usikkerhet til den, hvorfor da avskaffe den mest omfattende metoden? Svaret er forbløffende:
– Er usikkerheten ved metoden så stort at den nesten blir ubrukelig til å si om noen er over eller under 18 år?
– Vår holdning til det er at det er bedre med en metode med en tydelig uttrykt usikkerhet enn ingen metode, svarer Simensen.
Subjektive tolkninger
Hvordan kritikerne – som ikke grunngir motstanden faglig og heller ikke har bidratt til noen ny metode – akter å utnytte situasjonen de selv er ansvarlige for å ha satt UDI i, fremgår tydelig i VGs sak om den rømte asylsøker.
«Samtlige barnefaglige eksperter som hadde kontakt med gutten, mente han var åpenbart mindreårig. Fastlegen varslet barnevernet som tok omsorgen fra UDI. Nå har han rømt landet etter at UDI bestemte at han er over 18 år», skriver VG i ingressen, og legger til: «Den afghanske guttens historie satte fart på debatten om kvaliteten på alderstestene UDI har brukt på enslige mindreårige asylsøkere.»
Hvilken debatt? Det forekommer ikke et kritisk spørsmål og det blir heller ikke redegjort for at det finnes solid, internasjonal forskning på feltet. Alt som nevnes er den vanlige usikkerheten, som jo har blitt verre, ikke bedre, etter at kritikerne har fått sagt og gjort sitt.
Mannen/guttens fastlege Michael Kjærnes Kristensen har lest asylavslaget og slo alarm:
– Jeg er overrasket og sjokkert over at UDI kan sende asylsøkere ut av landet på bakgrunn av subjektive tolkninger og vurdering. Vurderinger fra fagpersoner blir ikke vurdert, sier legen.
Han blir selvfølgelig ikke utfordret av VG på den misledende replikken. For «subjektive tolkninger»…? Og ble ikke fagpersoners vurderinger nettopp vurdert jfr. gammel metode som beskrevet over? Joda, det ble de (vår uth.).
Etter å ha gjennomgått en omstridt alderstest bestående av røntgenbilde av håndrot og tenner, fastslo legen som utførte testen at han var over 20 år.
Røntgenbildene ble tolket av pensjonert barnelege Jens Grøgaard, som i tre år har hatt avtale med UDI om aldersfastsettelse av asylsøkere.
Rapporten Grøgaard – som må regnes som fagfolk – var således vurdert av minst tre andre fagfolk før Grøgaard fikk den i hende. UDI har således nettopp tatt hensyn til fagpersoners vurderinger.
Dette er de tre andre fagfolkene som vurderte det annerledes.
Gutten ble vurdert til å være under 18 av både Kristensen, en psykiater og en psykolog fra barne- og ungdomspsykiatrien. Noen måneder etterpå fikk gutten oppnevnt Odd Erik Germundsson som verge. Han var verge for gutten i flere måneder, før det etter nyttår likevel ble vurdert at han var over 18 år. Bakgrunnen var den samme testen som hadde blitt utført på afghaneren like etter han kom til Norge.
Som vi ser har de tre ikke basert sin vurdering på kliniske undersøkelser eller røntgenbilder, men på personlig skjønn – de oppfattet ham som yngre basert på ytre observasjoner. Mens fagfolk som vurderte kliniske undersøkelser og røntgenbilders vurdering, ja, den stemples altså subjektiv. Dette er terrenget vi havner i hvis motstanderne av aldersfastsetting får sin vilje.
På grunn av taushetsplikt kan ikke UDI kommentere saken, men VG opplyser at UDI også tok Kristensens vurdering og vurderingene fra Barne- og ungdomspsykiatrien med i beregningen, men ut fra en helhetsvurdering satte de alderen til over 18 år.
Overlege og spesialist i barnesykdommer Ellen Annexstad er naturligvis på pletten. Hun er selv leder av en forening som fraråder fagfolk å ta del i vurderingene:
«– UDI skriver at de foretar en konkret og individuell helhetsvurdering av alder ut fra de momentene som foreligger i saken, herunder resultatet av den medisinske aldersvurderingen. Det faktum at Legeforeningen, herunder Barnelegeforeningen, Barnerøntgenlegeforeningen, Menneskerettighetsutvalget, Rådet for legeetikk og flere andre legeforeninger internasjonalt fraråder bruk av disse undersøkelsene fordi de ikke egner seg, blir ikke nevnt. Det er bemerkelsesverdig – faktisk sjokkerende – at UDI fortsetter å tillegge aldersundersøkelsene så avgjørende vekt til tross for at de er klar over fagmiljøenes motstand og FHIs holdning og råd, sier Annextad.»
Ikke egner seg til hva? Hva er den faglige begrunnelsen? Egner ytre observasjoner seg bedre, mon tro?
Catch 22
UDI – og dermed landet – står overfor aktive motstandere av de så langt mest vitenskapelige, presise metodene vi kjenner for å fastsette alderen på en stadig større tilstrømning av personer som har all grunn til å lyve om alder og – forståelig nok – gjør det.
Først fraråder aktivistene fagfolk fra å medvirke, hvilket gjør at dyktige personer og institusjoner som ellers hadde alle forutsetninger for å medvirke til å utvikle metodene for å gjøre dem enda bedre og sikrere, ikke bidrar i dette arbeidet. Samtidig har man forhindret at de undersøkelsene som utføres, blir vurdert av de beste som kan finnes blant fagfolk. Slik har de systematisk svekket det faglige metodegrunnlaget, en svekkelse de i neste omgang benytter til ytterligere kritikk.
Hva disses virksomhet har betydd for enkeltpersoner i fagmiljøet er vanskelig å anslå, men det er en pekepinn at den erfarne barnelegen Grøgaard ble kritisert av Rådet for legeetikk på bakgrunn av et samrøre som aldri ville blitt godtatt som habil hvis den hadde kommet fra annet hold. Det er også talende at vi faktisk har et upåklagelig og godt oppdatert fagmiljø med stor innsikt på feltet – og som derfor kunne informert offentligheten, men som likevel lar være å stå frem offentlig. Det er derfor nærliggende å tro at det fra kritikernes side dreier seg om politiske synspunkter, ettersom normal faglig begrunnet uenighet sjelden eller aldri fører til et slikt klima. Det gjør derimot innvandring- og asylpolitiske synspunkter så godt som alltid.
Kritikerne av alderfastsettelse benytter sirkelargumentasjon for å skape en Catch 22-situasjon som tjener deres formål. Det er ikke (bare) et problem for UDI eller Legeforeningen, men for samfunnet som helhet.