Religiøse og politiske symboler

I dag var det møte hos politiets fagforbund, der politikvinner og –menn med innvandrerbakgrunn skulle fortelle hva de mente om hijab eller andre religiøse symboler til politiuniformen. Kravet om hijab fikk ingen støtte, tvert om ble det påpekt at man må ofre noe for å kunne få realisert sine drømmer.

Hijab til politiuniformen? Ja, sier SV-leder og regjeringspartner Kristin Halvorsen, men hennes partikollegaer på Stortinget, Andersen og Ballo, sier nei. Statsminister Stoltenberg sier ingenting, mens justisminister Storberget har sagt for mye, og Sp synes å samles om Borten Moes motstand. Men hva alle disse og flere til skal konkludere med, ja, det får det norske folk vite ”i neste episode” – det vil si etter valget. For da vet vi jo så inderlig godt hvem vi skal stemme på, når vi ikke vet resultatet av denne, og eventuelt andre saker. Det blir altså viktigere for politikerne å sitte med makta, uavhengig å folkets klare tilbakemelding. Det er jo rett og slett folkeforakt.

Abid Raja og Muhammad Usman Rana er et interessant fenomen. De kler seg vestlig, og i svært moteriktige klær, samtidig som de er nærmest rørende opptatt av å kjempe for at muslimske kvinner skal fortsette tradisjonen fra Muhammeds tid på den arabiske halvøya for 1400 år siden: Kvinnens klesdrakt skal ikke løftes inn i moderniteten. Bare mennenes. Hva er dette? Hvorfor mener de at de som en selvfølge kan kle seg i full strid med islam? Hvorfor kan de snu ryggen til deres profets krav om at de skal kle seg slik at det er ingen tvil om at de tilhører det muslimske fellesskapet, og ikke kan forveksles med andre religiøse grupper? Dette er en nøtt vi mener de bør knekke i full offentlighet. Vi har derfor utfordret de unge herrene i leserinnlegg i VG i dag.

Så er det desiderte bunnivået nådd – får man håpe. Fakhra Salimi, leder av Mira-senteret, karakteriserer Karita Bekkemellem for ”mentalt omskåret” etter at Bekkemellem parallellfører kvinneundertrykkingen ved kjønnslemlestelse og hijab. Slik repeterer Salimi etiketten hun klebet på Anette Thomassen i sin tid, stifteren av NOAS, og slik definerer hun seg selv som en useriøs debattant.

En spørreundersøkelse utført av NRK avdekker at et overveldende flertall på 96 % av de politiansatte ikke vil tillate bruk av hijab i politiet. Leder av Politiets fellesforbund, Arne Johannessen, er glad for støtten i egne rekker, men sier samtidig at det også er viktig at andre får si sin mening om at politiuniformen skal åpne for bruk av hijab og andre religiøse symboler. Dette fordi det er viktig at politiet har tillit i befolkningen.

Tidligere barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem (Ap) mener at i bunn og grunn kan hijab sidestilles med kjønnslemlestelse. Det har hun i bunn og grunn helt rett i.

Et kronargument for å tillate hijab til politiuniformen har vært at det vil bidra til å få flere med innvandrerbakgrunn til å velge politiyrket. Men politiet har ingen oversikt over hvor mange innvandrere som faktisk jobber i politiet. Utfordringen deres er at de ikke vet hvem som skal karakteriseres som innvandrer.

Humanetisk forbund, ved Oslo Fylkeslag, inviterer til debatt med utgangspunkt i bølgende i hijabdebatten. Lars Gule og Hege Storhaug innleder, mens andre som har engasjert seg i debatten er invitert til å delta i diskusjonen etter innledningene.

Politisk redaktør i Dagsavisen og Ap-mann, Arne Strand, fornekter seg ikke i dagens analyse av den politiske håndteringen til justisminister Knut Storberget (Ap) i den siste tidens sentrale saker; blasfemi-saken, hijab-saken og forlengelse av åremålsstillingen til politidirektøren.

Den utrettelige forfatteren fra Bagdad, Walid al-Kubaisi, løfter nok en gang frem hijabens betydning og sammenheng med islamismens fremvekst. Al-Kubaisi skriver at ikke engang i hans villeste fantasi hadde han trodd at Politidirektoratet kunne finne på å si ja til å åpne opp for hijab til politiuniformen.

Utspillet via pressemelding fra HRS, signert både forfattere og intellektuelle, har fått god mediedekning både nasjonalt og internasjonalt. I går ble forfatterne Jon Hustad og Anne B. Ragde intervjuet på Kulturnytt i NRK. Innslaget kan ses på NRKs web-TV.

Vålerenga idrettsforening har skjønt at det er bedre å holde seg til ballen enn å bidra til at muslimske menn kan få større spillerom til å få muslimske kvinner til å bruke hijab. En egen VIF-hijab skapte så mye kritikk at styret grep inn: VIF-hijaben blir ikke å finne i Sjappa blant de andre supportereffektene.

Justisminister Knut Storberget får fortjent kritikk for sin behandling av hijab-saken i politiet, men det er få som har satt spørsmål ved hvordan Politidirektoratet og politidirektør Ingelin Killengreen har opptrådt. Hvem lyttet hun til, eller hvem spurte hun? En muslimsk politikvinne sier at et slikt hijab-krav er ødeleggende, mens en muslimsk politistudent har tatt skarp avstand fra å åpne opp for et islampoliti. Slike stemmer var uinteressante, mens derimot Diskriminerings- og likestillingsombud Beate Gangås var veiviseren?

Mens profilerte muslimske menn, som studenten Muhammad Usman Rana, Venstrepolitiker Abid Raja, generalsekretær i IRN Shoaib Sultan og nestleder i IRN Asghar Ali, krever at muslimske kvinner skal gå i hijab, er det ingen av de samme mennene som er i nærheten av å være muslimsk korrekt antrukket. Heller tvert om, samtlige av dem dyrker vestlig klesstil.

Dagbladets Trude Ringheim presterte en kommentarartikkel om hijab i politiet som oser av mangel på kunnskap og forståelse, og respekt for demokratiets grunnverdier. Blant annet insisterer Ringheim (fremdeles) på å sidestille hijab med ”skaut” – altså et ufarlig lite tøystykke. Hege Storhaug svarer henne i dagens Dagbladet. Hun mener Ringheim mangler ære – som kvinner uten hijab også gjør, ifølge konservative tolkere og tilhengere av islam.

Så er de i gang igjen: Hijab er en menneskerett, hijab gir frihet, blant annet anført av leder for Muslimsk Studentsamfunn (MSS), Bushra Ishaq. Det var det samme som kom fra MSS da boken min, ”Tilslørt. Avslørt. Et oppgjør med norsk naivisme” ble publisert i 2007. Statementet kommer på autopilot, og journalistene følger ikke opp med kritiske spørsmål.

Kari Vogt mener at regjeringen må tillate at hijab til politiuniformen prøves ut. Hun problematiserer overhodet ikke hvilke verdier hun dermed mener at politiet skal kunne promotere i tjeneste, ei heller hvilken betydning (eller mangel på betydning) et verdinøytralt politi har. HRS kommenterer Vogt utspill i Dagbladet.no

Debatten om religiøse effekter til politiuniformen, aktualisert gjennom hijab, har endelig skapt den offentlige debatten den fortjener. Det flotte med en slik debatt er at den røyker ut forskjellige aktører og deres meninger. For eksempel kom endelig Islamsk Råd Norge på banen, og det med interessante presiseringer. Det er også interessant at mens Gud i første omgang ble foreslått vernet for kritiske ytringer i en ny blasfemiparagraf, så tillegges den samme Gud nå all makt: Det er visst kun gjennom offentlig synliggjøring av tilhørighet til Gud at en nå kan jobbe, bygge nettverk, bli integrert, og alt annet som kan defineres som samfunnsdeltakelse.

Ett av de mest sentrale argumentene i hijabdebatten knyttet til politiuniformen er blitt antall. Det underlige er at antallet, få eller mange, er blitt et for-for-argument på en og samme tid. Samtidig viser argumentasjon for hijab til politiuniformen at likhet for loven er på vei ned i graven.

Stortingsrepresentant Ola Borten Moe (Sp) krever at justisminister Knut Storberget (Ap) avviser grønt lys for politi-hijab. Han mener regjeringen med hijabsaken er i ferd med å gå i samme fella som med blasfemi-paragrafen. Dette er en modig avgjørelse fra en politiker i en betent sak, noe han fortjener all ros for.

Arne Johannessen får drahjelp av både Høyre og Senterpartiet i kampen for et verdinøytralt politi, og FrP varsler at de vil legge frem forslag i Stortinget i morgen om forbud mot hijab som del av politiuniformen. Johannessen mener regjeringen har hatt dårlig gangsyn i saken, nøyaktig som i blasfemisaken.

Justisminister Knut Storberget (Ap) har snudd i saken hva gjelder å tillate hijab til politiuniformen. Om han ikke har snudd i standpunkt, så har han i alle fall snudd hva gjelder prosessen. I kveldens Tabloid-debatt på TV2 gjorde han det klart at regjeringen enda ikke har konkludert i saken, men at de nå skal lytte til hva andre mener.

Vedtaket om å endre uniformsreglementet for politiet for å åpne for religiøse symboler foregikk på bakrommet. Saksbehandlingen i Justisdepartementet (JD) ble unntatt offentligheten. Det samme ble Politidirektoratets (PODs) anbefaling til JD. Men JD og POD benytter ulike begrunnelser for å holde saksbehandlingen unna offentligheten – men begge begrunnelsene er for meg like uforståelige.

Aftenposten synes det er helt greit at politiet i tjeneste skal representere islam. Hijab er et helt uskyldig plagg, forfekter avisen. Slik svikter Aftenposten muslimske kvinner og gir dem en regelrett ørefik, skriver Hege Storhaug i et innlegg i samme avis.