Skilsmisse

Muslimene i Storbritannia skal nå få tillatelse til å bruke en shariabasert ekteskapskontrakt, som signeres under vigsel i moskeen. Kontrakten lovprises av blant andre den ledende talspersonen for Labour Party gjennom mer enn et tiår, Ann Cryer.

For noen er det vanskeligere å ta innover seg realiteter enn for andre. Avisen Klassekampen, som har gjennomgått en religiøs vekkelse de seneste årene, har tydelig vondt for å svelge at muslimske kvinner ifølge islamsk lov sharia, må oppfylle en god del krav, mange av dem både bisarre og vulgære, for å oppnå skilsmisse, mens mannen har full adgang til skilsmisse i ekspressfart i kraft av sitt kjønn. Dette er en udiskutable sannhet, men likevel ”kranglet” avisen med meg på telefon i går, og siterer meg i dagens avis på at jeg ”hevder” at det er slik.

Nojoud Muhammed Nasser fra Yemen er bare 8 år gammel, men hun er ikke som 8-åringer flest. Nojoud gikk nemlig på sine egne barneføtter til retten med anklagen om at hennes far hadde tvunget henne til å gifte seg med en 30 år gammel mann. Hun beskyldte også ektemannen for seksuelt misbruk. Hennes krav var klinkende klart – skilsmisse og et respektfullt liv.

Antallet av skilsmisser blant muslimer stiger i Danmark. Det er særlig kvinner fra arrangerte eller dårlig fungerende ekteskap, som tar ut skilsmisse. Forskere, integreringskonsulenter og imamer opplever at stadig flere kvinner tar et oppgjør med normer og tradisjonelle kjønnsroller. Men islam kan skape problemer for disse kvinnene.

På gårsdagens Tabloiddebatt på TV2 om islams kvinnesyn og ytringsfrihet, protesterte Basim Ghozlan kraftig da Hege Storhaug påpekte det tragiske faktumet at koranen foreskriver skilsmisseregler også for jenter som er så unge at de ikke menstruerer ennå. Ghozlan påstod at i hans koran står det ingenting om slike skilsmisseregler, og han ba om kilden. Her kommer den:

Et fullstendig skille mellom stat og kirke er ikke til det beste for minoritetsreligionene, sier Shoaib Sultan, titulert som tidligere talsmann for Islamsk Råd Informasjonsleder i det europeiske rådet for religiøse ledere. Hvorpå skytsen rettes mot HRS.

Norsk lovgivning kan stimulere både til trygdemisbruk og legaliserer forbudte praksiser i Norge.

En må regne med vold i muslimsk ekteskap, sa den tyske dommeren, og nektet kvinnen skilsmisse med henvisning til koranen. Den oppsiktvekkende dommen får antakelig konsekvenser for dommeren.

Muslimske Jamila sloss for sin muslimske skilsmisse, for heller ikke i Sverige er en skilsmisse fra tingretten nok. Problemet er det samme som HRS har løftet frem i Norge, og som vi har fått et tverrpolitisk Storting til å bli enige om det må gjøres noe med. Kvinner skiller seg etter lovene i det landet de bor, med betraktes likevel som muslimsk gift. Dermed har eksmannen fortsatt makt over henne, og i opprinnelseslandet kan mannen for eksempel nekte kvinnen utreisetillatelse, og hvis hun gifter seg på nytt, kan hun i opprinnelseslandet bli tiltalt for bigami.

”Vi skal ha religionsfrihet i Sverige, men det får bare være et privat anliggende. Religiøs fundamentalisme er farlig. Imamer som driver propaganda for et islamsk rettssystem i Sverige må bekjempes,” skriver Maria Hagberg, feminist og sosialarbeider, og Ibrahim Kakahama, lærer, kurder og sønn av en imam. De presiserer at de begge har møtt religiøs fundamentalisme på ulikt hold, en fundamentalisme som motvirker fortsatt demokratisk utvikling i Sverige.

Nok en gang gjøres det et fremstøt for å innføre sharia i norsk rett. Forrige gang dette forslaget ble luftet var i 2003 - av daværende statsråd Erna Solberg (H) i tilknytning til HRS' dokumentasjon om at muslimske kvinner kunne få store problemer med å få innvilget muslimsk skilsmisse.

I 2003 fikk HRS samtlige medlemmer av Kommunalkomiteen på Stortinget med på et historisk vedtak: Regjeringen ble pålagt å sørge for at muslimske kvinner optimalt skal sikres skilsmisse fra den muslimske ektepakten så vel som den norske. Siden den gang har debatten om muslimske kvinner og skilsmisse jevnlig blusset opp. Nå hevder forsker at sharia og norsk lov ikke nødvendigvis kolliderer.

Problematikken med at særlige muslimske kvinner ikke oppnår muslimsk skilsmisse til tross for at de er skilt etter lovene i det landet de bor i, begynner nå også å få mediaoppmerksomhet i Danmark. En rekke muslimske kvinner, som er skilt etter danske regler, oppfattes fortsatt av mannen å være hans eiendom. Det samme gjelder deres eventuelle barn. Han rett og slett nekter å anerkjenne skilsmisse etter dansk lov, da det for han kun er den muslimske skilsmissen som gjelder. Og den styrer han langt på vei selv.

Arbeiderpartiet tar sikte på å løse problemet med at muslimske kvinner i Norge ikke får skilsmisse fra tidligere ektemenn. Regjeringspartiene (sier de) ser på saken. Men vil noe skje?

Muslimske menn skal garantere sine hustruer adgang til skilsmisse, anbefaler Institut for Menneskerettigheder. Integreringsministeren roser utspillet. Det løser ikke problemet, sier imam. Og i Norge? Her prøver Regjeringen å dempe forslaget ned etter kritikk.

Om nødvendig må religionsfrihet vike for prinsippet om likestilling. Dette fordi likestilling er en hjørnestein i demokratiet. Dette fastslår Institut for Menneskerettigheder i Danmark.

Stipendiat Marius Emberland ved Senter for menneskerettigheter uttrykker i Aftenposten under tittelen "Menneskeretts-retorikk førte ekteskapslov på villspor" at hvis kvinner i Norge gis samme tilgang til religiøs skilsmisse som mannen, kan det kan være mot religionsfriheten og være diskriminerende. HRS er forundret over Emberlands bastante uttrykksmåte - ikke minst knyttet til at han kritiserer andre for å mistolke menneskerettighetene, samtidig som han utelater å nevne at også hans meninger bygger på tolkninger.

I juni i år vedtok Stortinget på bakgrunn av et privat forslag fra representanter i Ap, SV, Sp, KrF, H og Frp, at ekteskapsloven skal endres slik at alle i dette landet skal ha rett til å skille seg fra sin ektefelle, og at denne skilsmissen skal være gyldig uansett religiøs tilhørighet. Bakgrunnen for forslaget er at stadig flere i Norge har en utenlandsk (ofte religiøst forankret) ekteskapskontrakt, og i denne kontrakten kan kvinner og menn ha helt ulike muligheter for å skille seg. Nekter mannen kvinnen skilsmisse, så forblir hun gift - selv om hun er skilt etter norsk lov. Denne form for diskriminering vil Stortinget ha slutt på, og forlanger derfor at alle som kommer til Norge via giftermål skal ha ekteskapskontrakter der begge parter har like formelle rettigheter til skilsmisse. Med andre ord skal norsk lov gjelde for alle. MEN så enkelt mener mange det ikke er. Dette kommer frem i klartekst i et høringsbrev fra kommunaldepartementet. Ett av spørsmålene som stilles er: Har Stortinget rett til å overprøve den lære og praksis troende oppfatter som åpenbarte, guddommelige sannheter?

De fleste muslimske kvinner i Norge som har inngått ekteskap i opprinnelseslandet, har en ekteskapskontrakter med sterkt begrensede rettigheter til skilsmisse. Hvis kvinnen vil skille seg mot mannen vilje, kan han nekte henne skilsmisse. I det muslimske miljø hjelper det ikke om hun har fått en norsk skilsmisse - hun betraktes fortsatt som muslimsk gift. Dermed står hun også registrert som gift i opprinnelseslandet. Inngår hun et nytt ekteskap (etter norsk rett), kan hun ved retur til opprinnelseslandet bli tiltalt for bigami.

Kommunaldepartementet vil utrede mulighetene for å få etablert et religiøst shariaråd som har myndighet til å utstede skilsmisser i Norge.

Norske myndigheter bør nekte å gi oppholdstillatelse når ekteskapskontrakten ikke gir mannen og kvinnen samme rett til skilsmisse, krever HRS.

HRS opplever at en stadig større gruppe kvinner i Norge ikke har rett til skilsmisse. Kvinnene som er i kontakt med HRS, er alle muslimske. I islam har mannen automatisk rett til skilsmisse uten noen begrensninger – fordi han er mann. Men kvinner må kunne dokumentere misforhold overfor en domstol for å oppnå skilsmisse mot mannens vilje. Men dette er ikke hele sannheten.

Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har nå vurdert Stortingets anmodningsvedtak om et nytt tillegg i utlendingsforskriften som skal sikre innvandrerkvinner samme rettigheter til skilsmisse som andre i dette landet. KRD har kommet frem til at dette ikke skal gjøres. KRD mener at det heller ikke er grunn til å endre reglene slik at det kreves dokumentert skilsmisse fra landet der ekteskapet ble inngått, før eventuelt ny familiegjenforening gjennom ekteskap kan innvilges i Norge. I følge KRD reiser de endringer som er foreslått, betenkeligheter i forhold til Norges internasjonale forpliktelser.

Erna Solberg (h) og Regjeringen nekter å følge opp et pålegg fra Stortinget om å endre utlendingsforskriften. Men opposisjonspartiene bøyer ikke uten videre av.