Terrorisme og ekstremisme

Hjemvendte jihadister anses som den største sikkerhetstrusselen mot Europa de kommende tiårene. Hvordan skal vi forholde oss til disse tikkende bombene i gatene våre? Den nederlandske politikeren Geert Wilders har lagt ti tiltak på bordet som får bred oppslutning i befolkningen.

Antall britiske borgere som verver seg til jihadgrupper i Syria og Irak øker. Det samme gjør britiske myndigheter og befolkningens frykt for at de vender tilbake og retter geværet mot sine ”landsmenn”. Debatten nå dreier seg om hvor mye overvåking det britiske samfunnet tåler hvis det fortsatt skal kunne kalle seg et fritt og åpent demokrati.

Overskriften er ren og skjær løgn. Men den minner om noe.

To rapporter forteller om en økende terrortrussel mot bade Europa og USA. Dette er ikke minst knyttet til at antakelig tusener av borgere får terrortrening I krigsherjede områder I den islamdominerte verden. At al-Qaida skal være svekket, avvises.

For få dager siden oppfordret Aftenposten på lederplass Regjeringen å alliere seg med Islam Net i kampen mot ekstremisme. Ideen møtte betydelig motbør. Men ikke alle kritikerne har sin sti like ren.

Bare i mai måned har seks unge kvinner med somalisk bakgrunn reist fra Stockholm til Syria for å tilslutte seg islamistiske terrorgrupper. Mørketallene forventes å være høye, da man ikke kjenner situasjonen i andre større eller mindre svenske byer. Og her snakker vi altså kun om unge kvinner med somalisk opphav. Vil sikkerhetstjenestene klarer å holde tritt?

På lederplass har Aftenposten hyllet Det europeiske rådet for fatwa og forskning under ideologisk ledelse av ekstremisten Qaradawi. Samme avis har fremstilt Tawfiiq Islamsk Senter som en uskyldsren forsamling. I dag er det Islam Net som får æren av å bli løftet inn i varmen: Islam Net (som produserer jihadister), bør tas inn i dialogvarmen med Regjeringen for å bekjempe jihadisme.

Statsminister Erna Solberg (H) mener samfunnet sviktet de seks unge islamistene som dro fra Bærum til borgerkrigen i Syria. Det er altså samfunnets skyld, mens de det gjelder er i Solbergs tolkning tydeligvis uten ansvar. Det er en farlig strategi.

Regjeringens forslag til tiltak mot radikalisering ble lagt frem i dag. Hovedinnsatsen er på forebygging. Det er bra. Jeg hadde dog forventet noen mer sentrale konkrete tiltak. Ikke minst opp mot radikale moskémiljø, hatpredikanter og barn som ikke får oppveksten sin i Norge, men som kan få den på ekstreme koranskoler i foreldrenes opprinnelsesland. Samtidig ble jeg betenkt over noen formuleringer om ytringenes kår som kom fra høyeste hold.

Kl 10 i dag presenterer Regjeringen sine tiltak mot radikalisering. På morgennyhetene var statsminister Erna Solberg opptatt av ulike institusjoners ansvar for å fange opp unge tidligst mulig i en radikaliseringsfase, som politi, skole og nærmiljø, samt at hun vektla foreldres ansvar. Tør Regjeringen gripe fatt i det ubehagelige? Klarer den å se lengre enn neste valgperiode?

I en kronikk i Aftenposten fremstiller debattant Bushra Ishaq militante islamister, Syriakrigere, nærmest som ofre for påstått norsk intoleranse. Ville hun ha forholdt seg slik til andre fra Norge som vervet seg til terrorgrupper under en annen –isme? Samtidig skjønnmales ytringsfrihetens og selvrefleksjonens kår blant norske muslimer.

Salafistgrupper i Tyskland øker og øker i omfang. De verver unge under dekke av “misjonsarbeid”. Salafistene er en av de største truslene mot den nasjonale sikkerheten. I 2011 utgjorde de rundt 3.800 personer. To år senere steg gruppen til 5.500 medlemmer. Også andre islamistiske grupper øker i omfang. Antiterrortiltak er for fokusert på sikkerhetsrelaterte trusler. Man må fokusere langt mer på å forebygge radikalisering på et tidlig tidspunkt, sier kritikere.

Danmark viser vei. København Byrett utstedet arrestordre in absentia i april knyttet til fire Syria-krigere. De fire jihadistene har lagt ut en sjokkerende video på Youtube, der de i tillegg til voldsomme utfall mot ikke-muslimer, ”kuffar”, som det heter i deres verden, skyter på opphengte bilder av Anders Fogh Rasmussen, Naser Khader, Kurt Westergaard, eks-islamisten Ahmed Akkari, Lars Hedegaard og den tidligere sikkerhetsagenten Morten Storm. Det er ikke lenger ”kun” en ideologisk krig Europa står overfor.

Han har aldri tatt avstand fra noen deler av islamsk lov, sharia, inkludert krigføring mot oss ikke-religiøse. Like fullt er han helten til en rekke fremtredende personer i Norge fra de islamsk troendes rekker, og fremstilles gjerne som en human reformator. Nå har Tariq Ramadan selv sørget for å tildele seg selv en stygg ripe i lakken. Han mener belgiske myndigheter kan lyge om terroren i det jødiske museet som tok livet av fire jøder. Det var ikke et anti-semittisk angrep. Israelske agenter ble massakrert.

I Brussel ble fire jøder drept av en hjemvendt jihadist fra Syria. Slike tragedier kan unngås ved å følge i britenes fotspor. Der vil de nå frata jihadister statsborgerskapet. Vil Europa følge britenes eksempel?

I en pressemelding fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) heter det at de i dag har pågrepet tre personer mistenkt for terror eller terrorstøtte. Grunnlaget er å finne i overtredelse av straffeloven § 147 d, som lyder som følgende: «Med fengsel inntil 6 år straffes den som danner, deltar i,…

En britiskfødt mann av nigeriansk herkomst ble radikalisert på universitet i Wales. 29-åringen ses som organisator av terrorangrep som Boko Haram står bak og som tok livet av opp mot 100 personer. Mannen er nå arrestert. Igjen ser vi mønsteret: på utsiden kjennetegn på godt integrert, høyere utdannelse, radikaliseres på universitetet, og omgivelsene reagerer med sjokk og vantro.

Islam og islamrelaterte tema setter mer og mer preg på de britiske øyene. Forrige måned kan deles inn i tre tema. 1) Regjeringens økende bekymring for islamsk ekstremisme og sikkerhetstrusselen fra hjemvendte jihadister fra Syria. 2) Sharia får mer og mer makt. 3) Den fortsatte bekymringen for reell integrering av grupper fra den islamsdominerte verden.

Ville media behandlet en av sine egne som ble utsatt for terroranslag som et uverdig offer, av den simple grunn at vedkommende ikke delte de samme synspunkt som den typiske journalisten? Spørsmålet stilles i kronikk i dag av mannen som ble utsatt for nettopp et terroranslag, Lars Hedegaard. Samtidig understreker Hedegaard at ”glæden ved at blive skudt er stærkt overvurderet. Der er heller ingen penge i det”, et lite spark på skinneleggen til dem som har trodd han selv arrangerte attentatet for å fremstå som et offer.

Jeg har meldt meg inn i Vigrid. Ikke fordi jeg støtter deres hat mot jøder og homofile. Ei heller anser jeg deres kvinnesyn som særlig tiltrekkende. Men jeg sympatiserer med tanken om det sterke nasjonale fellesskapet og den sosialistiske profilen, som gir meg en indre ro, en form for spirituell tilfredsstillelse.

Norge og Europa står overfor en situasjon vi i moderne tid aldri har opplevd: unge mennesker som verver seg til hellig krig. Fra politisk hold famles det, parallelt med at flere og flere unge drar til Syria for å krige. Den norske regjeringen skal komme med en handlingsplan denne våren. I Frankrike har regjeringen nettopp lansert en tiltaksplan som omtales som ”kosmetisk” og som det hevdes vil ha ”null effekt” i forhold til å bekjempe terrorisme. Ut fra manglende realpolitisk handling innen andre tema knyttet til innvandringens konsekvenser, frykter jeg at vi kan oppleve noe av det samme i Norge.

Igjen ser vi et etter hvert velkjent bilde: de tilsynelatende velintegrerte og vellykkede som til sjokk for omgivelsene viser seg å være terrorister. Det skjedde 9/11 2001 og 7/7 2005. Det samme kommer nå frem i forbindelse med attentatet mot Lars Hedegaard i Danmark. Står Vesten overfor et uløselig problem? Må vi endre tankesettet rundt begrepet integrering?

Skal vi som borgere av Norge fortsatt sponse ekstremisme, mens et land vi ikke liker å sammenlikne oss med, vil forby samme ekstremisme? Det handler om avleggeren av en av de mest fremtredende islamistene i forrige århundre, Dronning Sonja og Erna Solberg.

For tre år siden skrev vi for første gang om Khalid Yasin, den amerikanske konvertitten som reiser rundt som del av en skremmende stor gruppe av "lærde muslimske sheiker" og hjernevasker ungdom i politisk islam. Skal den politiske foten settes ned for ekstremistene?