Politikk

En startpakke

Regjeringens forslag til tiltak mot radikalisering ble lagt frem i dag. Hovedinnsatsen er på forebygging. Det er bra. Jeg hadde dog forventet noen mer sentrale konkrete tiltak. Ikke minst opp mot radikale moskémiljø, hatpredikanter og barn som ikke får oppveksten sin i Norge, men som kan få den på ekstreme koranskoler i foreldrenes opprinnelsesland. Samtidig ble jeg betenkt over noen formuleringer om ytringenes kår som kom fra høyeste hold.

Hele seks departement har vært involvert i utarbeidingen av de 30 tiltakene som ble presentert på pressekonferanse i dag. Statsminister Erna Solberg åpnet konferansen. Jeg ble bekymret da disse ordene falt: -Vi har alle et ansvar for måten vi ytrer oss på. (Selvsagt har vi det.) Hva mente Solberg med dette?  Tenkte hun på personer som Ubaydullah Hussein i Profetens Ummah, som truer frafalne og oss ikke-troende med vold og brennende helvete? Tenkte hun på hatpredikantene som hentes til scener i Norge? Nei, Solberg gjorde ikke det. Verken hun eller noen annen statsråd uttrykte bekymring for hatpropaganda i full offentlighet fra ekstrem islamister som forherliger blodig jihad og lover paradis for de falne. Solberg gikk nemlig rett videre fra disse ordene til Bushra Ishaqs nylige kronikk i Aftenposten, som var en ren offermentalitetsøvelse knyttet til kritikk av islam. Solberg sa: -Hva gjør det med unge når din identitet hele tiden er under angrep?

Kan dette tolkes annerledes enn at statsministeren ber om mindre (berettiget) kritikk av en religion som ikke har gått gjennom en humaniserende Opplysningstid, med de forferdelige konsekvenser det har for hundrevis av millioner mennesker i dag? Har hun slukt agnet fra de krenkedes rekker?

Utsagnet til Solberg er i utakt med hva hun selv forlangte for 11 år siden, nemlig at islam må moderniseres

Da en annen totalitær ideologi var på fremmarsj blant unge på 80- og 90-tallet, var det aldri en eneste samfunnsaktør, så vidt jeg minnes, som mente at vi måtte være varsomme med å kritisere nazismen fordi det ville være et angrep på unges identitet og kunne radikalisere flere. Holdningen den gang var heldigvis motsatt.

Islam var dog ikke et tema overhodet på pressekonferansen. Hovedtemaet var hva som får ”helt vanlig ungdom” til å bli radikaliserte.

HRS fikk ikke overhodet gjennomslag overhodet for våre tiltak, presentert her og her for utvalget tidligere i år. Min opplevelse er at det vi så i dag var en forsiktig startpakke, så kommer det langt mer ”harde” tiltak hvis radikaliseringen fortsetter i ufortrødent tempo.

Her er tiltakene til Regjeringen. Når man nå eksempelvis skal sende livssynsveiledere inn i fengsler for å forebygge radikalisering av innsatte, blir utnevnelsene interessante å følge. Hva høringen om lovverk som åpner for å trekke tilbake statsborgerskap til personer som Syria-krigere resulterer i, likeså.

Tiltakene bærer preg av at ingen skal kunne provoseres. Er man redd for å vekke bjørnen?

Her fra kronikken vår i Aftenposten om hva vi mener er sentrale tiltak.

Det må skapes en bred bevissthet om demokratiets historie, grunnverdier og kjernetekster. Hvorfor blir noen stater såkalt «mislykkede», og andre en suksess – som Norge?

(…).                                   

  1. Ideologisk kartlegging av springbrettlandskapene, moskeene. De som sprer totalitær ideologi med det verdensomspennende islamske kalifatet som endestasjon, er styrt av påstått gudegitt juss, og er derav langt mer politiske enn hva som kan kalles teologi. Å fremme totalitær ideologi for å omvelte det åpne demokratiet, bør ikke belønnes med statsstøtte som religiøst trossamfunn.
  2. Slike antidemokratiske moskeers koranskoler for barn må stenges.
  3. Få oversikt over økonomiske bidrag fra religiøse diktaturer til moskeer/bevegelser her. Pengestrømmen må stanses. La oss derfor også slippe nye stormoskeer finansiert fra diktatur – som er ideologiske spydspisser.
  4. Hatpredikanter skal ikke på lov å forstyrre sårbare unge sinn på norsk jord. Innreise hit gir dem legitimitet.
  5. Åpne moskeene ved å kreve forkynnelse på norsk.
  6. Grupper som Islam Net må ikke gis legitimitet ved at de får benytte offentlige institusjoner til sine aktiviteter.
  7. Gjør offentligheten kjent med slike gruppers ideologi.
  8. Offentlig støtte til organisasjoner basert på etnisitet utsondrer dem fra fellesskapet. Kanaliser støtten til fellesarenaer.
  9. Den religionspolitiske hijaben hører ikke hjemme i barnehagen og skolen. Burka og niqab hører hjemme i stater der kjønnsapartheid trives.
  10. Internasjonale rapporter viser at hvis man gir etter for religiøse særkrav i skolen, styrker man islamistene (og skaper sexisme antisemittisme). Organisert bønn er et slikt særkrav som skaper konflikt og intoleranse, og som heller ikke bør aksepteres i høyere utdannelse eller arbeidslivet.
  11. Kjør en positiv ladet og ærlig kampanje mot aktuelle miljø om hva som leder til ekstremisme. Langt de fleste foreldre vil nok betakke seg for at en sønn eller datter ender opp i Syria (eller i Vigrid).