Terrorisme og ekstremisme

Regjeringens forslag til tiltak mot radikalisering ble lagt frem i dag. Hovedinnsatsen er på forebygging. Det er bra. Jeg hadde dog forventet noen mer sentrale konkrete tiltak. Ikke minst opp mot radikale moskémiljø, hatpredikanter og barn som ikke får oppveksten sin i Norge, men som kan få den på ekstreme koranskoler i foreldrenes opprinnelsesland. Samtidig ble jeg betenkt over noen formuleringer om ytringenes kår som kom fra høyeste hold.

Kl 10 i dag presenterer Regjeringen sine tiltak mot radikalisering. På morgennyhetene var statsminister Erna Solberg opptatt av ulike institusjoners ansvar for å fange opp unge tidligst mulig i en radikaliseringsfase, som politi, skole og nærmiljø, samt at hun vektla foreldres ansvar. Tør Regjeringen gripe fatt i det ubehagelige? Klarer den å se lengre enn neste valgperiode?

I en kronikk i Aftenposten fremstiller debattant Bushra Ishaq militante islamister, Syriakrigere, nærmest som ofre for påstått norsk intoleranse. Ville hun ha forholdt seg slik til andre fra Norge som vervet seg til terrorgrupper under en annen –isme? Samtidig skjønnmales ytringsfrihetens og selvrefleksjonens kår blant norske muslimer.

Salafistgrupper i Tyskland øker og øker i omfang. De verver unge under dekke av “misjonsarbeid”. Salafistene er en av de største truslene mot den nasjonale sikkerheten. I 2011 utgjorde de rundt 3.800 personer. To år senere steg gruppen til 5.500 medlemmer. Også andre islamistiske grupper øker i omfang. Antiterrortiltak er for fokusert på sikkerhetsrelaterte trusler. Man må fokusere langt mer på å forebygge radikalisering på et tidlig tidspunkt, sier kritikere.

Danmark viser vei. København Byrett utstedet arrestordre in absentia i april knyttet til fire Syria-krigere. De fire jihadistene har lagt ut en sjokkerende video på Youtube, der de i tillegg til voldsomme utfall mot ikke-muslimer, ”kuffar”, som det heter i deres verden, skyter på opphengte bilder av Anders Fogh Rasmussen, Naser Khader, Kurt Westergaard, eks-islamisten Ahmed Akkari, Lars Hedegaard og den tidligere sikkerhetsagenten Morten Storm. Det er ikke lenger ”kun” en ideologisk krig Europa står overfor.

Han har aldri tatt avstand fra noen deler av islamsk lov, sharia, inkludert krigføring mot oss ikke-religiøse. Like fullt er han helten til en rekke fremtredende personer i Norge fra de islamsk troendes rekker, og fremstilles gjerne som en human reformator. Nå har Tariq Ramadan selv sørget for å tildele seg selv en stygg ripe i lakken. Han mener belgiske myndigheter kan lyge om terroren i det jødiske museet som tok livet av fire jøder. Det var ikke et anti-semittisk angrep. Israelske agenter ble massakrert.

I Brussel ble fire jøder drept av en hjemvendt jihadist fra Syria. Slike tragedier kan unngås ved å følge i britenes fotspor. Der vil de nå frata jihadister statsborgerskapet. Vil Europa følge britenes eksempel?

I en pressemelding fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) heter det at de i dag har pågrepet tre personer mistenkt for terror eller terrorstøtte. Grunnlaget er å finne i overtredelse av straffeloven § 147 d, som lyder som følgende: «Med fengsel inntil 6 år straffes den som danner, deltar i,…

En britiskfødt mann av nigeriansk herkomst ble radikalisert på universitet i Wales. 29-åringen ses som organisator av terrorangrep som Boko Haram står bak og som tok livet av opp mot 100 personer. Mannen er nå arrestert. Igjen ser vi mønsteret: på utsiden kjennetegn på godt integrert, høyere utdannelse, radikaliseres på universitetet, og omgivelsene reagerer med sjokk og vantro.

Islam og islamrelaterte tema setter mer og mer preg på de britiske øyene. Forrige måned kan deles inn i tre tema. 1) Regjeringens økende bekymring for islamsk ekstremisme og sikkerhetstrusselen fra hjemvendte jihadister fra Syria. 2) Sharia får mer og mer makt. 3) Den fortsatte bekymringen for reell integrering av grupper fra den islamsdominerte verden.

Ville media behandlet en av sine egne som ble utsatt for terroranslag som et uverdig offer, av den simple grunn at vedkommende ikke delte de samme synspunkt som den typiske journalisten? Spørsmålet stilles i kronikk i dag av mannen som ble utsatt for nettopp et terroranslag, Lars Hedegaard. Samtidig understreker Hedegaard at ”glæden ved at blive skudt er stærkt overvurderet. Der er heller ingen penge i det”, et lite spark på skinneleggen til dem som har trodd han selv arrangerte attentatet for å fremstå som et offer.

Jeg har meldt meg inn i Vigrid. Ikke fordi jeg støtter deres hat mot jøder og homofile. Ei heller anser jeg deres kvinnesyn som særlig tiltrekkende. Men jeg sympatiserer med tanken om det sterke nasjonale fellesskapet og den sosialistiske profilen, som gir meg en indre ro, en form for spirituell tilfredsstillelse.

Norge og Europa står overfor en situasjon vi i moderne tid aldri har opplevd: unge mennesker som verver seg til hellig krig. Fra politisk hold famles det, parallelt med at flere og flere unge drar til Syria for å krige. Den norske regjeringen skal komme med en handlingsplan denne våren. I Frankrike har regjeringen nettopp lansert en tiltaksplan som omtales som ”kosmetisk” og som det hevdes vil ha ”null effekt” i forhold til å bekjempe terrorisme. Ut fra manglende realpolitisk handling innen andre tema knyttet til innvandringens konsekvenser, frykter jeg at vi kan oppleve noe av det samme i Norge.

Igjen ser vi et etter hvert velkjent bilde: de tilsynelatende velintegrerte og vellykkede som til sjokk for omgivelsene viser seg å være terrorister. Det skjedde 9/11 2001 og 7/7 2005. Det samme kommer nå frem i forbindelse med attentatet mot Lars Hedegaard i Danmark. Står Vesten overfor et uløselig problem? Må vi endre tankesettet rundt begrepet integrering?

Skal vi som borgere av Norge fortsatt sponse ekstremisme, mens et land vi ikke liker å sammenlikne oss med, vil forby samme ekstremisme? Det handler om avleggeren av en av de mest fremtredende islamistene i forrige århundre, Dronning Sonja og Erna Solberg.

For tre år siden skrev vi for første gang om Khalid Yasin, den amerikanske konvertitten som reiser rundt som del av en skremmende stor gruppe av "lærde muslimske sheiker" og hjernevasker ungdom i politisk islam. Skal den politiske foten settes ned for ekstremistene?

Lars Akerhaug anmelder en ”mimrebok” om den gang voldsvenstre herjet i gatene og banket opp nynazister (eller antatte sådanne). Forfatteren og skinheaden Jan Kallevik fremstiller seg som en helt og drar paralleller til motstandskampen under andre verdenskrig. I boken pekes det på det sympatiserende omlandet som samarbeidet med voldselementene, som Antirasistisk senter.

Spørsmålet kommer nå på bordet til den danske justisministeren. Over 20 unge som har brukt en moské i Aarhus har reist til Syria for å krige med al-Qaidatilknyttede grupper. Nå viser det seg også at moskeen finansieres av et fond som også er al-Qaidarelatert. Problemstillingen er høyaktuell for Norge og Europa.

I går la Politiets sikkerhetstjeneste (PST) frem den årlige åpne trusselvurderingen. Igjen påpekte PST at den største trusselen Norge står overfor er islamister. Og igjen prøver media så godt det lar seg gjøre å dysse ned dette faktum. Deres «drømmesituasjon» synes å være at det er høyreekstremister som skal utgjøre den største faren.

Rundt 90 personer har dratt fra Danmark for å krige i Syria. Det kan de gjøre trygt vitende at sosialhjelp fortsatt fyller opp kontoen. Sikkerhetstjenesten informerer ikke de aktuelle kommunene om hvilke jihadister som er på myndighetenes notatblokk. En moské i Aarhus, der minst 22 personer har hatt fast tilhold før de dro til Syria, går også fri konsekvenser. Tilstanden er vel den samme i Norge?

Bare i januar måned ble 14 mindreårige briter, gutter som jenter, arrestert for brudd på terrorlovgivning knyttet til Syria. Samme tall for hele 2013 lå på 24 tilfeller. Videre ble to muslimske kvinner stoppet på Heathrow, da de forsøkte å smugle valuta til Syria. Fra sikkerhetspolitisk hold sies det at det er ”nesten uunngåelig” at ikke noen vil prøve å utføre terror på de britiske øyene etter retur fra Syria. I Frankrike antar man nå at 700 personer har dratt til Syria for å utføre jihad. Estimatet er dobbelt så høyt som i fjor.

Rundt ti kvinner er dratt fra Norge til Syria. Noen overraskes, blant annet en amanuensis ved Høyskolen i Oslo og Akershus, det gjør ikke vi. Ei heller synes vi Jihad skal kalles "legitimt opprør mot urettferdighet".

En 22-år gammel norskpakistaner som er pågrepet av Politiets sikkerhetstjeneste (PST), siktet for å ha deltatt i terror i Syria, har satt Fredrikstad og deres eventuelle radikaliseringsmiljø på kartet. Nå er forskerne på banen for å forklare: – Det er for dyrt å kjøpe bolig på Kråkerøy for…

For dem som ønsker å avdekke hvor det foregår spredning av islamsk ekstremisme i Norge, er det viktig å holde et øye akkurat med jentene i de forskjellige muslimske miljøene. Dette fordi et av hovedkjennetegnene på spredning av reaksjonær islamisme nettopp er synlig kontroll av kvinner og begrensning av deres frihet. Følg derfor med Rabita og hold jentene i fokus.