Kjønnslemlestelse

Hilde Lidén ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) prøvde å bortforklare konklusjonene i ISFs rapport i fjor om kjønnslemlestelse (Aftenposten 2.september, ikke på nettet). Under tittelen ”Omfanget ikke avdekket”, svarer hun på Hege Storhaugs kritikk av ISF i boken ”Rundlurt. Om innvandring og islam i Norge”. Storhaug viser at ISF konkluderte med at utbredelsen av kjønnslemlestelse er på retur, og at dagens politikk således fungerer etter intensjonen. I dag svarer Storhaug Lidén i samme avis.

Nederland kan få sin første domfellelse i sak om kjønnslemlestelse. Det mest oppsiktsvekkende ved saken er at tiltalte er en far med marokkansk bakgrunn. At kjønnslemlestelse foregår i Marokko er aldri rapportert, og landet er heller ikke inkludert i oversikten til verdens helseorganisasjon (WHO) eller andre tunge organ. Betyr dette at flere grupper i Europa adapterer kjønnslemlestelse som ledd i seksuell kontroll over døtrene?

På lederplass prøver Aftenposten å narre folket til å tro at antall jenter som kjønnslemlestes i Norge, er ”synkende”. Slik bekrefter Aftenposten hele utgangspunktet for boken ”Rundlurt. Om innvandring og islam i Norge", der jeg peker på hvordan forskere, politikere og media går sammen om å skape myter og vrengebilder.

Et somalisk foreldrepar i Hordaland ble i forrige uke fengslet i tre uker, siktet for kjønnslemlestelse. Nå viser det seg at barna ikke var lemlestet. Forsvareren stiller seg undrende til at en lege kunne ta feil om noe slikt.

En imam i Trondheim mener at kjønnslemlestelse er i strid med islam. Dette vil han bevise ved en egen bok om emnet.

På fredag ble det kjent at et forelderpar med somalisk bakgrunn i Hordaland ble varetektsfengslet i tre uker, siktet for kjønnslemlestelse av to døtre. Barna er i barnehagealder og politiet mener lemlestelsene har funnet sted innen de fire siste årene. Det er første gang i norsk historie at både en mor og far varetektsfengsles for kjønnslemlestelse.

Klassekampen presenterer somaliske mødre I Norge som ”ofre”. Ofre for et Norge som ikke aksepterer de groveste overgrepene mot barn, kjønnslemlestelse. Det er så ille nå med ”forfølgelse” av somaliere I Norge fra myndighetenes side, skal vi tro avisen, at somaliere ser seg nødt til å flykte tilbake til det krigsherjede landet. En mer konstruert virkelighet – og mangel på virkelighetsforståelse – skal man lete lenge etter.

Kjønnslemlestelse er på dagsordenen i disse tider. Det skulle bare mangle. Men en verre politisk slalåmkjøring og handlingslammelse knyttet til bestialske overgrep finnes vel knapt i norsk samtid. Debatten kommer knapt videre. Som når det nok en gang sies at å straffe foreldre for å ha skjært i et barns underliv er et nytt overgrep mot barnet (!). Den logiske konsekvensen må jo da bli at foreldre som mishandler barna sine, fysisk eller seksuelt, heller ikke må straffes. Er det hudfarge det hele koker ned til igjen, når slike påstander fremmes? At vi tross ”mangfoldsår og alle flerkulturelle festtaler”, fremdeles ikke evner å være fargeblinde overfor Norges barn?

I januar i år anmeldte HRS en 43 år gammel somalisk far for medvirkning til kjønnslemlestelse av datteren på rundt 10 år, samt en rekke andre alvorlige forhold. Politiet i Hønefoss har nå frafalt siktelsen for kjønnslemlestelse etter hva politiet selv karakteriserer som ”grundig etterforskning”. Vi er dessverre ikke overbevist om at hver stein er snudd i saken. Men den store synderen i saken er uansett Regjeringen.

Hvor mange norske jenter blir lemlestet? To, seks, ti, 20, 50, 100 i året? Ingen vet, men du verden så enige politikerne er: kjønnslemlestelse er en alvorlig forbrytelse og en prioritert oppgave. Prioriteringen sitter derimot langt inne, for enda har ingen saker om kjønnslemlestelse vært prøvd i noen norsk rettssal. Forklaringen er enkel; enten har ikke politiet kompetanse til å etterforske sakene grundig nok, eller så har de rett og slett ikke ressurser til å få etterforsket sakene i det hele tatt. Kan norske politikere godta denne situasjonen?

I dag legger justisminister Knut Storberget (Ap) fram det bebudede forslaget om lovendring når det gjelder foreldelsesfristen på kjønnslemlestelse. Endringen kan kanskje bidra til å få flere saker opp i retten, samtidig med at det kan ha en preventiv effekt. For foreldre kan ikke lenger være trygge på at bare de får lemlestingen utført, så går de etter all sannsynlighet fri.

Ofte når jeg skal skrive Dagbladet ender det opp med Dagbaldet, hvilket jeg ikke lenger tror er en tilfeldighet. Noe mer ball enn det som komme på trykk i den avisen, skal man faktisk lete lenge etter. Denne gangen er det politisk redaktør Marie Simonsen – ”feministen” som mener at helseundersøkelser av hele kroppen til jenter er en alvorlig inngripen i privatlivets fred. Ja, riktig: vi snakker om kjønnslemlestelse.

Mai 2005: I forbindelse med utarbeidelsen av rapporten om at norskfødte jenter lemleses, dro HRS på feltarbeid i Gambia. Her traff vi norske jenter som er dumpet i Gambia og etter all sannsynlighet kjønnslemlestet. Faren er i Gambia hos kone nr. 2, mens moren er trygt i Norge. Begge foreldrene mottar dessuten sine norske trygder. Med på turen var også Dagbladet, og vi har har samlet opp noe stoff etter rapporten og turen.

Justisminister Knut Storberget (Ap) har fått mye kjeft hos HRS, både i forhold til blasfemiparagrafen, hijab til politiuniformen og tafatthet i kampen mot kjønnslemlestelse. Men i dag er det tid for ros: Justisministeren foreslår å endre foreldelsesfristen for kjønnslemlestelsessaker. Forslaget innebærer at fristen for foreldelse begynner å løpe fra jenta er 18 år og ikke fra når overgrepet ble utført. En slik endring vil ha avgjørende betydning for å få straffet de ansvarlige og vil også kunne ha en betydelig avskrekkende effekt.

Den rød-grønne regjeringen har snart hatt flertallsmakt i fire år. Ledende politikere i både Ap og SV har sagt at de vil ha obligatoriske underlivssjekker for å forebygge og avdekke kjønnslemlestelse. Hvorfor har ingenting skjedd? Ikke engang småjenter som innvandrer fra høyrisikolandet Somalia blir ikke helseundersøkt ved ankomst, slik at man kan konstatere om de er lemlestet eller ei. Slik kunne eventuelle behov for medisinsk hjelp avklares, og slik kunne vi også på et senere tidspunkt konstatere om jenter er lemlestet etter bosetting i Norge. Men hold dere fast: nyinnvandrede gutter, ja, de skal underlivssjekkes frem til puberteten, krever myndighetene, som det er presisert i veilederen for helsestasjonene.

Jenter som er kjønnslemlestet er roligere og mindre interessert i gutter. Slik argumenterte den etiopiske faren, med støtte av moren. Familien ble belønnet med oppholds- og arbeidstillatelse i Norge.

Regjeringens troverdighet i innvandrings- og integreringspolitikken nærmer seg et nullpunkt. Asylstrømmen er rekordhøy, det samme gjelder antall familiegjenforente. Det mest absurde utslaget av naiviteten som råder, meldte Aftenposten om lørdag: Om lag 50 somaliske og eritreiske familier har fått opphold for å beskytte barna deres mot kjønnslemlestelse i opprinnelseslandene. I all verden, vet ikke utlendingsmyndighetene (og regjeringen) at norskfødte jenter blir lemlestet, og at de vel så gjerne kan bli lemlestet i Oslo, London og Amsterdam, som i Mogadishu?

På oppfordring fra flere journalister, har HRS laget en oversikt over anmeldte saker om kjønnslemlestelse. Den første anmeldelsen, og påfølgende historiske siktelse av et gambisk ektepar, leverte HRS i august 2005 til Oslopolitiet. Den siste anmeldelsen leverte vi fredag 27.februar 2009, som omhandler et somalisk ektepar et sted sør i Norge.

HRS har i dag anmeldt et norsksomalisk ektepar for mulig utført kjønnslemlestelse av datter på om lag 13 år, født i Norge. Ekteparet er også anmeldt for mistanke om å ha giftet bort datteren etter sharialoven senvinteren 2008, i en moské i Oslo. Ektemannen er gift fra før, og har barn som er like gamle som hans nye barnehustru.

KrF-lederen Dagfinn Høybråten får støtte av KrF Kvinners sentralstyre i utspillet om obligatorisk underlivsundersøkelse av jenter. Nå har KrF endelig våknet opp.

Kristelig Folkeparti (KrF) har kastet kyskhetsbeltet og innsett at jentebarn i Norge faktisk kan utsettes for kjønnslemlestelse – og at de samme jentene har krav på et reelt helsetilbud. I dag gjorde KrF-lederen Dagfinn Høybråthen det klart at KrF støtter obligatorisk helseundersøkelser også av jentebarns underliv. Det beklagelige er at de fortsatt bare vil gi helsetilbudet til jenter i risikosonen for kjønnslemlestelse.

Som tredje land i Europa har Danmark fått en fellende dom i sak om kjønnslemlestelse. Et forelderpar fra Eritrea stod i forrige uke tiltalt for lemlestelse av to døtre, utført i Sudan. Moren ble dømt til to års fengsel, mens faren ble frikjent. Antropologen Aud Talle var ekspertvitne i saken, og gjorde langt på vei jobben for farens forsvarsadvokat.

Et foreldrepar av eritreisk opprinnelse har måttet forklare seg i retten for lemlesting av to av sine døtre. Det var den yngste jenta som selv som fortalte til en pedagog hva hun hadde blitt utsatt for under en ferietur i Sudan, og denne pedagogen meldte umiddelbart ifra. Men foreldrene selv hevder at de ikke kjenner til at døtrene er blitt lemlestet, og spesielt far nekter all befatning med saken. Han får delvis støtte fra den norske forskeren Aud Talle, som benyttes som ”omskjæringsekspert” i rettssaken. Hun hevder kjønnslemlestelse er en ”kvinneting” som har lite eller ingenting med menn å gjøre. Noe som er det reneste sludder.

“Vi vet ikke hvorfor vi gjør det, men vi vil aldri slutte med det fordi islam og våre eldre krever det.” Uttalelsen handler om kjønnslemlestelse og tilhører en kurdisk mor nord i Irak. Opp mot 95 prosent av jenter i områder nord i Irak lemlestes. Folk kan ikke huske at kjønnslemlestelse ikke har vært en rotfestet del av kulturen der. Men i Norge skal ikke kurdiske jenter få tilbud om helseundersøkelser, slik eksempelvis somaliske jenter skal få. Hvorfor? Vår Barneminister Anniken Huitfeldt svarte selv på spørsmålet på en pressekonferanse før jul. Det vil si; hun visste åpenbart ikke at også kurdiske jenter risikerer å bli utsatt for barberbladet.